Never let me go
av Kazuo Ishiguro (forfatter).
Faber & Faber 2005 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Kathy, Ruth og Tommy har vært elever ved Hailsham, en idyllisk kostskole på den engelske landsbygda. Elevene der fikk den beste omsorg, de blei opplært til at de var spesielle og enestående og at de hadde en bestemmelse. Mange år seinere lar Kathy, som nå er blitt 31, tankene vandre tilbake til årene på Hailsham. Langsomt avdekkes urovekkende kunnskaper om det livet elevene der er eslet til. Gradvis går sannheten om deres tilsynelatende sorgfrie oppvekst opp for dem, og det blir klart hva framtida vil bringe.
Omtale fra forlaget
Kathy, Ruth og Tommy har vært elever ved Hailsham, en idyllisk kostskole på den engelske landsbygda. Elevene der fikk den beste omsorg, de blei opplært til at de var spesielle og enestående og at de hadde en bestemmelse. Mange år seinere lar Kathy, som nå er blitt 31, tankene vandre tilbake til årene på Hailsham. Langsomt avdekkes urovekkende kunnskaper om det livet elevene der er eslet til. Gradvis går sannheten om deres tilsynelatende sorgfrie oppvekst opp for dem, og det blir klart hva framtida vil bringe.
Bokdetaljer
Forlag Faber & Faber
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9780571224142
EAN 9780571224142
Omtalt sted England
Språk Engelsk
Sider 282
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
38 67 46 12 3 0Bokomtaler
Dette var mitt første møte med årets nobelprisvinner. Og jeg vil nesten også si mitt første møte med dystopi-genren, selv om det ikke stemmer helt ettersom jeg har har lest Huxleys Vidunderlige nye verden og 1984. Men det er en genre jeg ikke har fattet veldig interesse for, og dermed virkelig en forutoppfatning som ble satt på prøve.
For dette var en utrolig vakker mennesklig bok, som skildret vennskap og relasjoner mellom mennesker på en utrolig stillferdig, øm og presis måte. Beskrivelsen av Tommy som har et temprament som er lettantennelig, og som derfor stadig antennes av medelevene er så realistiske, så vare og så vonde, fordi de kan direkte relateres til det som skjer i skolegårdene rundt omkring.
Jeg tok fatt på boka uten å ha gjort så grundig reasearch først, og det tok tid før jeg skjønte konseptet (og at jeg faktisk befant meg i et disantopisk univers). Men det slo meg, som uerfaren leser av denne genren, at den kan brukes som et laboratorium, der de menneskelige relasjonene fremtrer enda tydeligere enn i den «virkelige verden» fordi det isoleres fra omverden. Relasjonene mellom menneskene blir satt under lupen, og dratt til det ekstreme.
Forholdene mellom menneskene var for meg hovedtema for boken, og donasjonene ble en bakgrunn som setter temaet i relieff. Et spennende og tankevekkende bakteppe som understreker nettopp diskusjonen om hva vi er for hverandre og Kants imperativ om at du skal behandle den andre som et mål i seg selv, og ikke som et middel.
Gir virkelig mersmak til å teste ut mer av forfatterskapet og en for meg ny genre.
Jeg har lest den norske (pocket-) utgaven. "Tiårets beste roman," er det sagt. Jeg er langt på vei enig.
Kathy er 31 år, omsorgsperson med bakgrunn frå den velrenommerte kostskulen Hailsham. Men når ho tenker attende på skuleåra så oppdagar lesaren fort at her er det noko som skurrar. Kva slags kostskule er dette eigentleg? Og kva slags barn er det egentlig som er elevar der?
Forteljinga er lagt til ei alternativ nær fortid, der det er tatt ein del val omkring medisinske moglegheiter som dei fleste vil oppfatte som umoralske. Etter kvart som det fulle omfanget av situasjonen blir tydeleg, melder det seg mange ubehagelege spørsmål. Vi lever jo på mange måtar i eit sorteringssamfunn, slik har det vel alltid vært, medan ein strebar etter ideal om like moglegheiter for alle. Men kor høge er egentlig tersklane som må brytast ned for at tilstanden skal bli slik som Ishiguro skildrar?
Ishiguro er flink til å antyde, heller en å overforklare (sjølv om det kom ei ganske grundig forklaring på slutten). Vidare nyttar han mykje plass til å skildre relasjonane mellom Kathy og eit knippe av øvrige elevar ved kostskulen. Det er noko påtrengande ved desse skildringane som eg ikkje heilt får taket på, men det er sikkert gjennomtenkt frå forfattaren sin side. Kanskje vil han vise at hovudpersonane i boka er over gjennomsnittet mennesklege? Alt i alt ei god og leseverdig bok.
Vi las denne i den dystopiske lesesirkelen i mars/april i år. Den som foreslo boka hadde nok god teft, for litt seinare fekk Ishiguro som kjent Nobelprisen i litteratur.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Never let me go av Kazuo Ishiguro:
10:40, 1. november 2017 Kommentarer: 2
Kathy har blitt 31, og har den siste tiden latt tankene vandre tilbake til skoletiden. Hun gikk på den unike kostskolen Hailsham. Alle elevene ved skolen var spesielle; ikke som barn og ungdommer utenfor. Deres skjebne var allerede forutbestemt, og når Kathy nå ser tilbake, skjønner hun at det hele kanskje ikke var så idyllisk.
Sammen med Tommy og Ruth nærmer hun seg den urovekkende sannheten om Hailsham.
Velskrevet fra Nobelprisvinneren, og et utfordrende tema. Man blir trist på "studentenes" vegne, men det er jo ikke noen vei tilbake til sånn ting var før...
Han skriver godt, men innholdet kjeda meg til jeg var veldig langt uti boka. Jeg holdt ut og opplevde å like de siste 50 sidene veldig godt. Dette er nok ikke en bok jeg kommer til å promotere noe særlig, men til andre som er usikre på om de orker å fullføre, så vil jeg si at jeg syntes det var verdt å få med seg siste del av boka.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Omwriter
Linda Rasten
PiaChristine
Karoline E
Nils Petter DaleSitater fra dette verket
Maryam siterer Never let me go av Kazuo Ishiguro (side 277)
21:19, 1. mai 2011 3 har det som favoritt.
You'd be the perfect one for me too if you weren't you.
Jostein Røyset siterer Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro (side 92)
17:38, 18. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Hvis dere skal få et anstendig liv, må dere vite hvem dere er og hva som ligger foran dere, hver eneste én.
Maryam siterer Never let me go av Kazuo Ishiguro (side 257)
21:18, 1. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
There was no way to reverse the process. How can you ask a world that has come to regard cancer as curable, how can you ask such a world to put away that cure, to go back to the dark days? There was no going back.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Never let me go av Kazuo Ishiguro (side 36)
00:51, 12. august 2011 Ingen har det som favoritt.
The first time you glimpse yourself through the eyes of a person like that, it's a cold moment. It's like walking past a mirror you've walked past every day of your life, and suddenly it shows you something else, something troubling and strange.
Jostein Røyset siterer Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro (side 278)
17:58, 18. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Dere mener alvor. Dere har tenkt omhyggelig. Dere har håpet omhyggelig. Overfor studenter som dere kan jeg bare beklage.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Her legger jeg bøker som omhandler samfunn i oppløsning - der karakterene lever i det motsatte av en utopi. Ofte vil de også være postapokalyptiske.
Jeg har som mål å lese flere Nobelprisvinnerene i litteratur. På denne lista vil jeg legge inn de jeg har lest og fylle på etterhvert.
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.
Har sluttet i denne lesesirkelen, men dette var en liste fra tidligere bøker som ble lest.
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
