Det tar tre bind å fortelle historien om han som møter henne. Vi treffer dem de siste månedene før det skjer. De er tredve år, men det skjebnesvangre møtet fant sted i klasserommet i 10 års alderen. Hun har drevet med kampsport og er instruktør på treningssenter. Hun sjekker middelaldrende menn på byen. Den gangen de gikk i samme klasse i barneskolen, var hun med i Jehovas vitner, men bryter seinere med dem, sin familie og står bare igjen med ei bestevenninne. Som sjenert, forknytt mobbeoffer ble Aomame tatt litt vare på eller sett av den skoleflinke gutten Tengo. 20 år etter er han mattelærer på dagtid og forfatterspire på kveldstid. En gang i uka kommer den ti år eldre elskerinnen på besøk. Hun er gift og har to barn.

Aomame tar oppdrag der hun dreper menn som hun mener ikke fortjener å leve. Moralspørsmål tar Haruki Murakami opp slik de viser seg primært i holdningene personene inntar og i mindre grad som gjenstand for refleksjon. Det kommer en liketilhet inn som inviterer leseren til å ta stilling ut fra nærmest formålstjenelige, praktiske hensyn. Murakami har en stor leserskare av unge mennesker under høyere utdanning. Det kan jeg forstå. Som Nobelprisnominert forfatter er han mer foroverlent mot leseren eller enkelt sagt: Selve uttrykket er befriende imøtekommende og mer på leserens premisser enn man kan forvente på et høylitterært nivå. Noen har kritisert språket hans for å være klisjepreget og flatt, men jeg synes det er misforstått. Det er også mange gjentakelser i 1q84, men det gir pust i den svære boka. Den blir ikke så kompakt og synes ikke så pretensiøs, den signaliserer ikke viktighet på en anmassende måte. Unntak her er noen av de mange henvisningene til annen litteratur. Enkelte såkalte mesterverk gir følelse av metthet når de er lest og kan være et fascinerende ork underveis. Ettervirkningen av en Murakami-bok trekker veksler på surrealisme, friskheten i overraskelsene, fortrolighetskunnskap, underholdende fiksjon, mytologiske ansatser osv kombinert med skikkelighet i skrivehåndverket.

Under lesningen har jeg ofte følelsen av å komme inn i små bobler, egne verdener som beskrives. Det er som poesi uten ord. Hele virkeligheten kan også forskyves eller en parallell virkelighet oppstå. Når denne boka heter 1q84, står q for question dessuten uttales q og 9 likt på japansk. En annen virkelighet er til forveksling lik den vanlige virkeligheten for noen av personene, men hver enkelt vet ikke at flere enn en selv opplever 1q84-virkeligheten. Hva forteller Murakami oss når han i bok etter bok setter spørsmål ved hva som er virkelig? Betyr det at vi lever feil og ikke har et riktig grep om virkeligheten? Skal vi ikke søke kontroll på livet (for slik mister vi følelsen av zen)? Eller blir vi hele tiden lurt til å tro at virkeligheten er det som framstår som virkelighet uten at det er det? Sakset fra Christopher Taylers anmeldelse i London Review of Books sier Murakami: “In the 19th and early 20th centuries,’ he told his Paris Review interviewer in 2004, writers offered the real thing; that was their task. In War and Peace Tolstoy describes the battleground so closely that the readers believe it’s the real thing. But I don’t. I’m not pretending it’s the real thing. We are living in a fake world; we are watching fake evening news. We are fighting a fake war. Our government is fake. But we find reality in this fake world … We are walking through fake scenes, but ourselves, as we walk through these scenes, are real. The situation is real.»

Som leser er man aldri i tvil om at det er en fiksjon som framstilles. Samtidig lærer vi noe om oss selv og om andre. I bind tre presenteres den usympatiske Ushikawa, en person som ingen liker; ikke tidligere klassekamerater, arbeidskollegaer, kona, barna eller noen andre han møter. Han har fått i oppdrag å spionere på Aomame og han spioner på Tengo. Vi kommer tett innpå han, blir overrasket over hvordan han tenker og vurderer. Når man har blitt kjent med han og sett hvor sårbar han er, blir han drept på en brutal måte. Men så har han kanskje oppfylt sin rolle for oss.

Ushikawa har fått sitt spionoppdrag av en religiøs sekt. Rundt sekten er det stort hemmelighold, men man får også høre om at de er anti-kapitalistiske, jordbruksdyrkende, at de utøver asketiske øvelser og har buddhistiske sider ved sin ideologi. Lederen har funksjon av medium for noen stemmer. Stemmene kommer fra Little people som er et fantasyliknende, alveaktig folk. Lederen sies å voldta unge jenter. Han blir drept av Aomame. Så kan ingen formidle stemmene lenger og Ushigawa får altså i oppdrag å oppspore henne. Dette gir boka en touch av spenningsroman.

Det er ikke bare en spesiell kommunikasjon mellom lederen av sekten og stemmene til Little people. Kommunikasjon er et sentralt tema i boka. De elskende kommuniserer uten ord. Hun leser alt han tenker. Bind tre er av noen regnet som det klart svakeste bindet, mest på grunn av Aomame – Tengo relasjonen. I kontrast til 1984 – 1q84 relasjonen, der man ikke kan stole på virkeligheten eller sin innstilling til virkeligheten, er kjærlighetsrelasjonen 100%. Den har nesten mytisk styrke, de unge blant leserne vil kunne assosiere til fantasy, noe absolutt godt. Eller om vi kan si at fantasy handler mer om følelse enn moral, så føles kjærlighetsrelasjonen relasjonen som ubegrenset trygg/sikker. Andre anmeldere har assosiasjoner til helt urealistisk kjærlighet produsert fra Hollywood, noe jeg finner mindre interessant. Det er ikke et svakhetstegn at boka får en happy ending sett i dette perspektivet. Det egentlige skal bevares i oss i møte med den hjertes utkårede. De intuitive antennene avgjør på mytisk vis hva som er fake og hva som er reelt. Murakami spinner fra bok til bok på en vev med egenproduserte mytologiske tråder. Hans vev er et stykke fra min vev, men han overrasker og underholder.

Tengo + Aomame = sant?

Så er den avslutta, denne merkelige romanen. Historia om Tengo og Aomame, deira frykt, lengsel og leiting får ein ende - ein ende som forventa.....
Boka er direkte framhald av det dramaet som utspelte seg i bok 1&2 ( for mitt vedkomande er det litt for lenge sidan eg las den - men kom likevel ganske raskt inn i historia).

Studenten og hobbyskribenten Tengo har vore med på å skrive boka "Luftpuppe", noko som viser seg å få fatale følgjer, både for han og for den religiøse sekta Sakigake. Aomame lever i skjul - og med fare for livet sitt - men, i ei anna verkelegheit, 1Q84, etter å ha vore i konflikt med den same sekta.....På kvar si side lengtar dei etter kvarandre - dei har mange felles referansar - og dei er nær kvarandre - og fjærne..på same tid.

I tillegg til Tengo og Aomame stiftar vi ma bekjentskap med Ushikawa, "privatdetektiv" engasjert av sekta Sakigake, som spelar ei ikkje ubetydelig rolle i romanen. Murakami driv handlinga fram gjennom desse tre - ved til dels kvardagslege, dvelande og stillestående sekvensar - og gjennom det meir dramatiske og thrillerprega. Ushikawa framstår som einsam, usympatisk og lite pen - likevel får ein kanskje litt sympati for han som skal vere med på å ramme dei to hovudpersonane?

Etter mi meining kan boka lesast på fleire plan - både som ein overnaturlig thriller - og som ei historie med eit meir psykologisk/ mentalt fokus....Synest også at avslutninga ikkje gav alle svar...

1Q84 er ei bok som både språkleg og innhaldsmessig er original, fantasifull og - kanskje litt i overkant merkelig? Sluttkarakter frå meg: 5 minus

En original og god fortelling. Jeg ble litt utålmodig halvveis i den tredje boken, mye gjentagelser og uthaling, men uansett, fantasisk god lesning!

Den tredje og siste boka i trilogien

(Dersom du ikke har lest bok 1 og 2, bør du vente med å lese min omtale - ellers risikerer du at noe av spenningen med bøkene blir ødelagt.)

I bok nr. 1 ble vi introdusert for Aomame og Tengo, som har kjent hverandre helt siden barneskolen og aldri har glemt hverandre, til tross for at de ikke har sett hverandre siden de var 10 år. Vi ble dessuten kjent med Fukari som hadde skrevet en roman som heter "Luftpuppe" og som handler om "little people" - en roman Tengo omskrev og som Fukaeri vant en litterær debutantpris for. Fukaeri var på flukt fra en farlig sekt, og etter hvert skal det vise seg at tilværelsen heller ikke er ufarlig for Aomame og Tengo. Før vi forlater bok nr. 1, introduseres vi dessuten for en slags parallell virkelighet - 1Q84 ...

I bok nr. 2 får vi vite mer om den hemmelige sekten, samt det faktum at Aomame er en leiemorder som har planlagt å ta livet av lederen av sekten Sakigake. Utgivelsen av "Luftpuppe" har ført til at Tengo og ikke minst forlagskontakten hans Komatsu ikke lenger er trygge. Det de har trodd var ren fantasi, viser seg å være virkelig. Little people eksisterer virkelig, og de er noen riktig så ondskapsfulle skapninger. Samtidig får vi vite om samtlige av hovedpersonenes oppvekst og bakgrunn. Og i god Murakami-stil er det ingen av dem som har hatt det enkelt her i livet. Så forsvinner Fukaeri, som en stund har bodd hos Tengo og som har funnet ut at hun/de blir overvåket, og Aomame lykkes virkelig i å ta livet av lederen av sekten - med den følge at også hun må flykte.

I innledningen til bok nr. 3 er lederen av Sakigake død og Ushikawa er satt på jobben med å oppspore Aomame, og for den saks skyld også Tengo. I mellomtiden har Aomame gått i dekning i 1Q84, hvor hun har forskanset seg i en leilighet hun aldri forlater. Og hvor hun til stadighet plages av en lisensoppkrever fra NHK ... Mens Tengo befinner seg et helt annen sted og pleier sin far, som ligger på dødsleiet. En far som i sin tid nettopp var NHK-lisensoppkrever og som når han dør, ønsker å bli begravet i sin NHK-uniform. Så oppdager Aomame at hun er gravid, uten at hun har vært sammen med noen mann på det tidspunktet hvor barnet ble unnfanget. Hun er overbevist om at det er Tengos barn hun bærer på, og mens hun venter og håper på en gjenforening med ham, underholder hun seg med trening og lesing av Proust ... Vil de noen gang ses igjen, og hvem er egentlig de som er truende nær og som hun for all del må unngå å komme i klørne på?

På samme måte som de to foregående bøkene var også bok tre (langt på vei) spennende og godt skrevet. Samtidig må jeg medgi at jeg ble skuffet over slutten. Det sparkes opp så mange baller og jeg opplevde at mange av dem slett ikke landet til slutt. Jeg ønsker ikke å gå i detalj på dette, fordi dette kan ødelegge leseopplevelsen for andre. Det jeg kan si er at jeg nok hadde forventet mer action på slutten, og kanskje også et skikkelig klimaks. I stedet ble det hele nokså tamt og tidvis noe uspennende. Klarere paralleller til George Orwells "1984" skal man virkelig lete lenge etter, men også dette ble liksom litt forutsigbart. Samtidig er triologien en nydelig historie om en kjærlighet som utholder alt og som aldri slukner, uansett hva som skjer. Selvsagt må det bli en film av denne triologien! Og FOR en film det kommer til å bli! Fordi boka er så godt skrevet og fordi dette er litt av et prosjekt, får jeg meg ikke til å gi noe annet enn terningkast fem her heller. Men et betydelig svakere terningkast fem enn det som er gitt for bok 1 og 2 blir det definitivt!

Og dermed er en lydbokopplevelse på anslagsvis 48 timer omsider over - med glitrende Duc Mai-The i oppleserrollen!

Skulle ønske disse bøkene aldri slutta:-)

Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i

Etter å ha lest enormt mange romaner av norske forfattere, tok jeg en pause og leste min første bok av Murakami - "Kafka on the Shore". Elska boka og slukte fort et par til - Norwegian Wood, Sputnik Sweetheart, South of the Border West of the Sun, A Wild Sheep chase ect.

Nå er jeg rett og slett ivrig etter å utvide min litterære horisont ved å lese mer enn typiske engelsk, amerikansk og nordisk litteratur. Og jeg starter ved å utforske Japan!

Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/

• Lese 15 bøker fra BBC sin liste over 100 bøker du bør lese
• Alle bøkene til Haruki Murakami
• De 6 bøkene i Min Kamp av Knausgård
• Lese 3 bøker fra Afrika
• Lese 5 bøker utgitt før 1900
• Lese noe skrevet av Platon
• Lese alle Game of Thrones-bøkene
• Lese en bok av Stephen Hawking
• Lese en selvhjelpsbok
• Lese 45 bøker i året

Jeg har som mål å få lest en bok annenhver uke. For å måle progresjon samler jeg dem her.

Lesesirkel 1001 bøker
skriv lenkebeskrivelse her
Boka må finnes på 1001-lista

2024

Kategori 1: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende: Ian McEwan Amsterdam
Kategori 2: Forfattar frå Afrika: Tsitsi Dangarembga - Nervøse tilstander
Kategori 3: Kvinneleg forfattar: Mary Shelley - Frankenstein
Kategori 4: Forfattar frå Amerika: Sylvia Plath - The Bell Jar
Kategori 5: Wildcard: Ian McEwan - Atonement
Kategori 6: Louis-Ferdinand Céline: Reisen til nattens ende.
Kategori 7: Bok på minst 500 sider eller meir: James Joyce - Ulysses
Kategori 8: Forfattar frå Asia: Haruki Murakami - 1Q84
Kategori 9: Mannleg forfattar: Ernest Hemingway - A farewell to arms
Kategori 10: Victober: Charlotte Brontë - Jane Eyre
Kategori 11: Forfattar som har mottatt Nobelprisen i litteratur: Døden i Venezia av Thomas Mann
Kategori 12: Bok utgitt mellom 1901 og 1960: Tarjei Vesaas - Fuglane

2023: ikke deltatt

2022

Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende
Februar: Forfattar frå Afrika
Mars: Kvinnelig forfatter
April: Forfatter fra Amerika (Nord- mellom- eller Sør-Amerika
Mai: Bok utgitt i ditt fødselsår
Juni: Forfattar frå Europa
Juli: Bok på minst 500 sider eller meir
August: Forfatter fra Asia
September: Mannleg forfattar
Oktober: Victorber
November: Forfattar som har mottatt Nobelprisen i litteratur
Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960

2021

Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende (1992)
Februar: Forfattar frå Afrika.
Mars:: Kvinnelig forfatter: England
April: Forfattar frå Amerika.
Mai: Bok utgitt før 1799
Juni: Forfattar frå Europa.
Juli: Bok på 500 sider eller meir (ikke ferdig)
August: Forfattar frå Asia.
September: Mannleg forfattar
Oktober: Victober
November:Forfattar frå 1961
Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960

2020

Januar:Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.
Februar: Forfattar frå Afrika.
Mars:: Kvinnelig forfatter: England
April:Forfattar frå Amerika (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika).
Mai:Bok utgitt mellom 1700 og 1800.
Juni:Forfattar frå Europa.
Juli:Bok på 500 sider eller meir. Må ha med minst ein murstein.
August:Forfattar frå Asia.
September:Mannleg forfattar.
Oktober:Victober.
November:Forfattar frå Oseania.
Desember:Bok utgitt mellom 1901 og 1960.