Beate Ekrem
Nu, jävlar!
roman
av Heidi Linde (forfatter).
Gyldendal 2011 Innbundet
Kjøp boken hos
Beate Ekrems eksemplar av Nu, jävlar! - roman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Norske romanerLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne romanen møter vi Terese som er høygravid og usikker på om hun tok det riktige valget, Kevin som har hatt kjærlighetssorg i tolv år, Lydia og hennes fantasivenninne Dronning Sonja og Jessica som skal feire bryllup med en mann hun ikke er sikker på om hun burde gifte seg med. En roman om forventninger, forsoning, hjemmebakst og Metallica.
Omtale fra forlaget
Hjertevarm og gripende roman fra Heidi Linde
Obamas slagord om change we can believe in ga gjenlyd langt utover USAs grenser. I en liten småby på Østlandet tenkte Terese at en forandring måtte skje. Men når hun nå, noen måneder senere, vagger høygravid rundt, er hun ikke sikker på om hun valgte riktig change. Vi møter Kevin som har hatt kjærlighetssorg i 12 år, Lydia med fantasivenninnen Dronning Sonja og Jessica som kommer hjem for å feire bryllup ... med en mann hun ikke lenger er sikker på at hun burde gifte seg med.
Nu, jävlar! er en roman om hjemmebakst, Metallica, svangerskapskvalme og fotball-VM ? men først og fremst om mennesker det er umulig ikke å bli glad i.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788205358096
EAN 9788205358096
Omtalt sted Hedmark
Språk Bokmål
Sider 396
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
10 90 127 42 4 2Bokomtaler
Direkte kjedelig. Ett godt stykke uti boka innså jeg at jeg mislikte samtlige personer og deres smålige tanker og handlinger. Om det er meningen å belyse hvor trasig man kan ha det med seg selv om man kontinuerlig bare driver med og ikke tar kontrollen over eget liv, gjør forfatteren en god jobb.
Jeg ble ganske sur på Heidi Linde da det gikk opp for meg at alle de fire hovedpersonene tenkte stygge tanker om mennesker som snakket for mye. Siden de alle hadde dette fellestrekket, følte jeg at forfatteren satt overlegen på sin høye hest - og viste hvordan de tagalle, dype personene hennes var omgitt av tomhjernede skravlekopper. Bedre å holde kjeft og la folk tro du er en idiot, enn å åpne munnen og fjerne enhver tvil?
MEN - så glemte jeg etterhvert denne (innbilte?) nedvurderingen av oss som prater i vei, for til tross for denne likheten mellom personene er de alle virkelige mennesker til å tro på. I starten følte jeg at jeg visste hvordan det kom til å utvikle seg, og jeg var redd for at det skulle bli en sånn bok helt uten slutt, i tradisjonell ny-norsk forfatterstudieflinkistradisjon, men puh! heldigvis ikke!
Kevin på bensinstasjonen og Jessica som den hjemvendte, løsrevne jenta var mennesker å bli kjent med, som jeg kunne ha kjent. Historien om Terese ble litt omstendelig, og litt usannsynlig med plutselig prat med nabo, men lett å kjenne seg igjen i, og den utviklet seg veldig fint. Lydia-kapitlene var kanskje mer fornøyelige enn egentlig ekte, og forbindelsen mellom henne og Jessica stemte ikke helt i mitt hode, men det var en original vinkling.
Jeg ville gitt denne boka en femmer, om jeg nå ga terningkast! Hun har funnet balansen som så mange mangler, en realistisk historie uten å falle for fristelsen til å gjøre alle personene underlige og sære, som så mange norske bøker og filmer gjør nå for tiden. Blir glad over at det går an!
Denne boken gir en fin påminnelse om at alle i forskjellige sammenhenger trenger noen å støtte seg på.
Rett og slett en god bok om menneskers usikkerhet, krav og forventninger til livet. De ulike personene må tilslutt erkjenne det som har skjedd, utfallet er individuelt og historiene flettes ganske så elegant inn i hverandre etterhvert som historien åpner seg.
Jeg likte boken, den skildrer forskjellige personer som man kan kjenne seg igjen i. Litt trekk for at vi følger litt for mange personer og får vite for lite om hvordan det går med de forskjellige. Også en morsom bok.
I Nu, jävlar følger vi flere personer gjennom en høstdag i livene deres. Det er 9. oktober 2009 og dagen da det ble annonsert at president Obama blir tildelt Nobels fredspris.
Den første vi møter er Therese som skal ha en etterlengtet dag alene hjemme der hun har planlagt å gjøre ingenting, noe som selvsagt skjærer seg. Feieren skal stikke innom, og dessuten så har hun sett på Facebook at naboen er hjemme. Dermed går dagen med til å gjemme seg for naboen, og passe på at hun ikke må på do når feieren kommer. Hun får også uventet besøk. Therese er høygravid med sitt tredje barn og har begynt å sette spørsmålstegn ved valgene hun har gjort i livet. Hun kjenner desperasjonen vokse i seg.
Jessica, Thereses barndomsvenninne, har også en sentral rolle i boka. På dagen for bokas handling kommer hun hjem fra Sverige for å feire bryllupet med sin svenske snekkerkjæreste. Jessica bærer på sorg og skyldfølelse i forhold til sin avdøde far. Siden hans død har hun aldri klart å ta valg. Det hun har endt med, har aldri blitt helt riktig, og denne dagen skal hun nøste opp en hel del.
Jessicas mor Lydia møter vi også. Hun har fantasivenninnen Dronning Sonja som er med henne i alt hun gjør. Hun har et anstrengt og distansert forhold til Jessica og blir skjøvet til side når hun ønsker å hjelpe til med bryllupsforberedelsene.
På Essostasjonen jobber Kevin, Jessicas ekskjæreste. Det er tolv år siden de slo opp, men Kevin sliter fremdeles med kjærlighetssorgen. Han klarer ikke komme videre i livet og drømmer fremdeles om å få Jessica tilbake. Han blir stadig påminnet av andre om Jessica og fotballproffkarrieren han gikk glipp av på grunn av en skade. Denne dagen vi møter han hender det noe som kan endre livet hans.
Forfatteren har en utrolig god evne til å beskrive de forskjellige karakterene og hva de tenker og føler. Hun bruker mye humor og dette gjør boken ekstra god. Det at bokens hovedpersoner er veldig forskjellige er også et pluss, jeg tror de fleste finner noe å kjenne seg igjen i. Det er en bok om de små ting og de store spørsmål.
ML
Dette er en herlig bok, som jeg anbefaler alle å lese.
Les hele omtalen min her (ekstern lenke)
Helt grei, egentlig litt kjedelig.
Jeg hørte denne på lydbok, og må si at inntrykket mitt av boka er veldig tredelt! De første cdene var jeg veldig forvirra, over alle folkene jeg ble presentert for, uten å se noen som helst sammenheng eller følte at jeg fikk noe mer enn små innblikk i veldig mange forskjellige folk sine liv.
Midt delen av boka var helt grei som lydbok da jeg var for sliten eller ikke hadde mulighet til å lese selv.
De siste cdene sleit jeg derimot med å komme igjennom. Det er bare staheten til at jeg skal fullføre bøker som gjorde at jeg kom meg igjennom.
Hadde jeg hatt denne som papirbok så den hadde måttet ha min fulle konsentrasjon er jeg slettes ikke sikker på om jeg hadde kommet meg igjennom.....
Godt å være ferdig med den så jeg kan finne meg noe helt annet!!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Torunn
tuhamre
Hege Johnsen
Kathleen Rani Hagen
Mona Aarebrot
Findus
Hild
Lotte
Linda RastenSitater fra dette verket
Marit Aamdal siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 190)
19:23, 31. mars 2012 2 har det som favoritt.
...for det tar en hel barndom, en hel oppvekst, kanskje til og med et helt liv å forstå at foreldrene dine ikke er ufeilbarlige, at det de har vist deg, ikke nødvendigvis er sannheten, i hvert fall ikke sannheten slik den ser ut for deg...
Mari Arn siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 87)
02:09, 22. september 2011 2 har det som favoritt.
Lydia skriver opp visdomsordene i en rød bok som hun har liggende i den nederste kjøkkenskuffen. Det er fint å tenke på når dagene er grå. En hel skuff full av trøst.
Marte Gundersen siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 320)
20:04, 29. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Snøfnugg er noe av det mest skrøpelige i naturen. Men se hva de makter når de holder sammen!
Demeter siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 278)
20:01, 7. november 2012 Ingen har det som favoritt.
[...]og blikket hans stanser ved det store familiebildet i glass og ramme, for det er slik man gjør når man er en familie, rammer inn seg selv og henger seg selv på veggen, et triumferende klenodium, et endelig bevis på hva også vi, til alt hell, omsider klarte å få til.
Ingebjørg Nondal siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde
20:38, 1. august 2011* Ingen har det som favoritt.
Kjolen lukter Iben, den lukter barn, den lukter som munnene som puster henne i ansiktet om natta, små munner som puster og sikler ned på putetrekket hennes, den lukter som hendene som i søvne strekker seg mot henne, trekker henne i håret, trekker henne nærmere, en dag vil hun savne alt dette, det er det de sier, de som har store barn, det går så fort, sier de, du må nyte, sier de, og Terese nikker velvillig til alt de sier mens hun tenker på barnehendene som kvelerslanger rundt halsen, og en dag, tenker Terese, om bare noen år, kommer hun til å måtte be dem om en klem, trygle dem om å få en klem, men da vil de snu seg vekk fra henne i forakt, døtrene, på et tidspunkt blir det sånn, og det skal være sånn; barnet som vender seg nådeløst vekk fra den voksne, det er sunt og naturlig, en del av løsrivelsesprosessen, og det er da man skal ta fram og leve på minnene, de gode, ømme bildene fra den gangen ungen var liten og lubben og varm og full av hengivenhet.
Demeter siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 131)
19:42, 7. november 2012 Ingen har det som favoritt.
Og hva har hun egentlig brukt dem til eller trengt dem for, disse mennene?Har hun trodd at ved å stå ved deres side, så vil hun klare å bli tydeliggjort selv? Har hun, i kraft av hvilken mann som enhver tid har stått ved hennes side, trodd at det kan definere henne og gi henne fri vilje og et eget liv, mens det, i virkeligheten, har tjent til det helt motsatte?
Demeter siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 261)
19:52, 7. november 2012* 2 har det som favoritt.
Det var en vinrød granada, og uten en eneste pyntelist eller spoiler virka den så ordinær at det var til å grine av. Helt til man starta motoren og satte på den nye anlegget. Fetteren hadde knerta kontoen med sparepenga far både konfirmasjonen og attenårsdagen, og sammen med brummet fra sekssylinderen var det dette som gjorde at granadaen likevel skilte seg ut. Indre verdier.
Kristin_ siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 261)
08:27, 7. april 2017 Ingen har det som favoritt.
...men snart er høsten her, kanskje alt i morra, og den har alltid vært hans favorittårstid, høsten lover aldri mer enn den kan holde.
MiuMiu siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 35)
00:21, 29. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
... og kanskje var det derfor Terese ikke lenger kunne kjenne igjen den magiske følelsen når hun kom inn dit, eller kanskje det bare var voksenlivet som ikke hadde plass til dette andre.
Demeter siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 263)
19:56, 7. november 2012 Ingen har det som favoritt.
Og da de gikk i gang og pynta skinnpennalene sine med KILL'EM ALL med svart sprittusj, var Kevin allerede foran. METAL UP YOUR ASS!
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Norsk chick lit.
Bøker kjøpt pr 24/11. Må bare få nok tid til å lese... Prioriteringer, prioriteringer.... ;)
Her følger en oversikt over bøker jeg har lest i 2012.
De bøkene jeg rakk å lese i det Herrens år 2012.
En ukomplett liste over bøker jeg har lest de siste årene
Bøkar eg har lest i 2012 og ei kortkort anmelding av dei.
Lesgruppens bøker
Sidan eg er ein av dei heldige som har lang sommarferie (eller berre mykje oppspart avspasering...) så er sommaren lesetid for meg. Dette er nokre av bøkene eg har lyst å lese i sommar, enten fordi eg ser på dei som fin sommerlektyre eller fordi sommaren kan vere ein passande anledning tilå få lest bøker eg ikkje får lest ellers.
oversikt for meg selv
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
