annelingua
The grapes of wrath
av John Steinbeck (forfatter), Margaret Tarner (oversetter) og Jenny Thorne (illustratør).
Universitetsforlaget 1992 Heftet
Kjøp boken hos
annelinguas eksemplar av The grapes of wrath
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Skjønnlitt., USALesedato
1985
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I 1939 (på norsk i 1940) kom denne romanen som slo fast at Steinbeck var en av mestrene i moderne amerikansk prosadiktning. Romanen står i dag som et minnesmerke over depresjonens elendighet. Handlingen er hentet fra 1930-årenes USA. Hovedpersonene er familien Joad, en av mange farmerfamilier som må flykte fra Oklahoma, etter at banker og storspekulanter har tatt jorda fra dem. Lokket av løfter fra farmere i California begir de seg vestover mot det forjettede land, der ny elendighet venter dem.
Bokdetaljer
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 1992
Format Heftet
ISBN13 9780435272630
EAN 9780435272630
Serie Heinemann guided readers
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1918-1939
Språk Engelsk
Sider 143
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
66 66 33 4 0 0Bokomtaler
Dette er ei forteljing om korleis familien Joad, ei jordbrukarfamilie frå Oklahoma, mister jorda si under depresjonen på 1930-talet og let seg lokke til å dra til California for å ta seg arbeid der. I California viser det seg likevel å vere nærmast umogleg å få arbeid, og familien drivast ut i desperat fattigdom tilliks med hundretusenvis av andre som er i den same situasjonen.
Miljøskildringane i boka er fantastiske. Alt frå naturskildringar, skildringar av hus, bilar og andre gjenstandar, opplevingane på landevegen (Route 66) på veg til California, buforholda og stemninga i teltleirane til dei arbeidssøkande, alt er så levande framstilt at ein nesten har kjensla av å ha vært der etter at boka er ferdig. Eg likte også godt skildringane av lokal skikk og bruk, til dømes slik som at mannfolka satte seg på huk medan dei diskuterte, eller slik som overtrua om å legge ein kvass gjenstand under madrassa til ei fødande kvinne.
Steinbeck viser også eit tydeleg sosialt og politisk engasjement gjennom boka. Sympatien for kampen til dei arbeidssøkande er tydeleg, og den nådelause handsaminga av arbeidarklassa malast ut med brei pensel; mekaniseringa av landbruket fortrenger småbøndene, handelsstanden skor seg på desperate økonomiske flyktningar, dei store fruktdyrkarane tek kontroll over heile verdikjeda og skvisar landarbeidarane på timeprisen, og forsøk på å organisere arbeidarane blir slått knallhardt ned på. Ein skal vere kanske kald for å unngå å kjenne på ein rettvis harme over Joad-familien og dei andre sine levekår.
Framstillinga av gode arbeidarar og onde marknadskrefter er likevel veldig polarisert. Det hadde vært lettare å vurdere dette aspektet av boka dersom ein hadde lest seg opp litt på samfunnstilhøva på 1930-talet frå andre kjelder, noko eg ikkje har gjort, men eg har ei kjensle av, eller kanskje heller eit håp om, at biletet var litt meir nyansert enn det som gjeng fram av denne boka. Nei, eg tviler på ingen måte på at det var djupt urettvise forhold, men det er årsakene eg tenker på.
Eg las denne boka under Lillevi sin felleslesing av Steinbeck haust/vinter 2013/2014, det har vært veldig inspirerende å følge med på diskusjonane om boka undervegs.
En klassiker. Rett og slett. Må bare leses/oppleves.
En av vedenslitteraturens store klassikere. Sosialt engasjement betyr ikke nødvendigvis god litteratur, men her smelter dette sammen i en større enhet. Flott oversettelse til norsk av Arthur Omre.
Da Tom Joad returnerer hjem etter å ha sonet fengselstraff for mord, er familien borte. Han treffer på en gammel kjenning som vet hvor familien oppholder seg, men der vil de ikke være lenge. De har nemlig tenkt seg vestover - til California. I øst blir de drevet fra gård og grunn, men i California trengs det masse arbeidskraft til å høste frukt, bomull og druer. Men ingenting er som det ble beskrevet for dem.
Ikke akkurat lystig og lettlest, men drivende god etter en litt treg start.
Dette var en tankevekkende bok, og en vakker bok. En kan ikke komme bort fra hvor vakker skrivestilen til Steinbeck gjør en bok. Men denne boken ble så mye mer enn det og satte merke på tankene og hjertet mitt. Den vil bli en bok jeg kommer til å bære med meg lenge.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Kort fortalt er dette en slags Hollywood-versjon av Pelle Erobreren. Lengre, drøyere, mer episk og ikke minst filmatisert allerede året etterpå med to Oscars som resultat. Slikt sett kan en velge å ikke bry seg om historien men heller feire forfatterens individuelle suksess, som jeg vil tro ville vært en virkelig amerikansk ting å gjøre.
Som i Pelle Erobreren handler det om fattige leilendinger som tvinges på reise til det forgjettede land, hvor gatene er dekket av ost og brien er stor som månen. Og akkurat som i Pelle Erobreren viser det seg å ikke være sant. Da er det fint med fagforeninger, men uff, det var vist ikke så populært i USA heller.
Han er glad i detaljer han Steinbeck. Å herre min hatt han er glad i detaljer, Moby Dick-glad, for her vokser mais-aksene side opp og side ned, skilpadden som krysser gata får sitt eget kapittel, og selvsagt roer han ikke ned når tragedien skal beskrives.
For, igjen, som i Pelle Erobreren, det er uggent opplegg de må tåle, hovedpersonene. Og som påstått tidligere, det var ikke denne type bøker de må ha lest, Listhaug, Jensen og Røe Isaksen når de valgte sine inspirasjonskilder fra bokhylla.
Jeg underbyr Pelle og triller en femmer, samt setter denne og Moby Dick på leselista til mine barn.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
MyStorySitater fra dette verket
Jostein Røyset siterer Vredens druer av John Steinbeck (side 41)
00:12, 6. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Noen ganger kan en bedrøva mann snakke leiheten rett ut av munnen. Noen ganger kan en mann med mordertanker snakke mordet rett ut av munnen og ikke begå noe mord.
Bjørg L. siterer Vredens druer av John Steinbeck (side 228)
12:34, 15. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Og en mann kunde bestandig bli full hvis han hadde litt penger, bestandig. De harde kantene blev borte, og han hadde varmen i stedet. Ensomheten var forduftet. For en mann kunde få hjernen sin befolket med venner, og han kunde spore opp fiender og ødelegge dem. Når han satt i grøften blev jorden en sofa under ham. Mistak blev gjerne glemt og fremtiden var ikke en trusel. Og hungeren kikket ikke rundt hjørnene, men verden var en myk og behagelig verden, og målet som en mann hadde lagt ut mot var lett å nå. Stjernene kom vidunderlig nær og himmelen var fløiel. Døden var en venn og søvnen var dødens bror.
Monica Carlsen siterer Vredens druer av John Steinbeck (side 126)
10:01, 13. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Tom sa: – Jeg setter enda ett bein ner om gangen.
– Javel, men når du står foran et gjerde, så er du nødt til å klyve over det gjerdet.
– Jeg klyver gjerder når jeg har gjerder som må klyves, sa Tom.
Cacy sukket. – Det er den beste måten, jeg er nødt tel å være enig. Men det er forskjellige slags gjerder. Sånne folk som mig, vi klyver gjerder dem ikke engang har satt opp enda, og vi kan ikke hjelpe for det.
Jostein Røyset siterer Vredens druer av John Steinbeck (side 230)
23:07, 22. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Så dere den Texas-gutten og den jenta gikk av sted ut i mørket? Å, Gud. Jeg skulde ønske det var mig som gikk med Texas-gutten. Månen er snart oppe. Jeg så faren til den pika reiste sig for å stoppe dem, og så gjorde han det ikke. Han forstod. Kunde like godt holdt høsten tilbake, og kunde like gjerne prøvd å stoppe sevjen i trærne. Og månen kommer snart op.
Yuri Knorozov siterer The grapes of wrath av John Steinbeck (side 394)
14:06, 14. januar 2011 1 har det som favoritt.
If you're in trouble or hurt or need—go to poor people. They're the only ones that'll help—the only ones.
Bjørg L. siterer Vredens druer av John Steinbeck (side 167)
20:15, 14. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Det går ikke an å skremme en mann som også er sulten i de forpinte mavene til de små barna sine. Han har kjent en frykt som er større enn enhver annen.
annwa siterer The grapes of wrath av John Steinbeck (side 92)
20:30, 1. april 2012 1 har det som favoritt.
How can we live without our lives? How will we know it's us without our past? No. Leave it. Burn it.
St. Ynghead siterer Vredens druer av John Steinbeck (side 20)
23:54, 3. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg spekulerte om den Hellige ånd og veien tel Jesus. Jeg regna som så, - åffer skal vi lesse det på Gud eller Jesus? Kanskje, regna jeg, kanskje det er alle menn og alle kvinner som vi elsker. Kanskje det er den Hellige ånd, den menneskelige ånd, hele greia. Kanskje hele menneskeheta har en stor sjel som alle er en del av.
Lillevi siterer Vredens druer av John Steinbeck (side 357)
22:58, 15. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
-- Mannen han lever lissom røkkevis, men kvinnen er en rolig strøm med små evjer og stryk. Men den glir fram. Vi forandres kanskje, men vi dør ikke ut. Noen dør, men resten er kraftigere enn som så. Vi får leve en dag om gangen. Lag deg ingen unødige sorger.
(mamma Joad)
St. Ynghead siterer Vredens druer av John Steinbeck (side 284)
12:53, 27. juli 2014* Ingen har det som favoritt.
De satt stille i den bekmørke hulen innenfor slyngplantene. Moren sa: - Åssen skal jeg få veta noe om dig? Dem kunne drepe dig og jeg visste ingen ting.
Tom lo urolig. - Kanskje det er som Casy sa: Et menneske har ikke en sjel som er hans egen, men bare en del av en stor en, og da --
- Og da, Tom?
- Da gjør det ikke noe. Da kommer jeg når det er mørkt, og jeg kommer tel å være overalt. Overalt der det er kamp så sultne folk kan få mat, der kommer jeg tel å være. Når en politi denger på en kar så skal jeg være der. Hvis Casy hadde rett, ja så kommer jeg tel å være i rasende folks hyl og i den måten barna ler på når dem er sultne og dem vet at maten er ferdig. Og når vårt folk spiser det dem har dyrka og bor i husene dem bygger, ja, da kommer jeg tel å være der.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.
Mye fransk, mye bra!
Hvor mange har dere lest av disse?
Det tyvende århundres 100 beste engelskspråklige romaner, utvalgt av Modern Library
av Eirik Røkkum . 100 bøker. Kommentarer: 7
Informasjon om listen:
http://www.modernlibrary.com/top-100/100-best-novels/
http://en.wikipedia.org/wiki/Modern_Library_100_Best_Novels
Er utvalget upåklagelig, og er rekkefølgen det?
Viktige og knallgode verk av John Steinbeck, i kronologisk rekkefølge.
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.
Jeg har som mål å lese flere Nobelprisvinnerene i litteratur. På denne lista vil jeg legge inn de jeg har lest og fylle på etterhvert.
Pulitzerprisen for skjønnlitteratur er en amerikansk prestisjetung litteraturpris og er en av Pulitzerprisenes kategorier som er blitt delt ut siden 1918 for framstående romaner ...
Klarsynt USA-kritikk i romanform.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
- 9.