Velkommen til felleslesing av John Steinbeck!
John Steinbeck, 1902-68, California, fikk nobelprisen i litteratur i 1962, for sin: ”på en gång realistiska och fantasifulla berättarkonst, utmärkt av medkännande humor och social skarpsyn”. Du kan lese mer her.
Vi starter fredag 6. september og leser følgende bøker etter denne planen:
-- Dagdrivergjengen (222 sider) – 6.9. til 20.9. (uke 37 og 38)
-- Om mus og menn (147 sider) – 20.9 til 4.10. (uke 39 og 40)
-- Vredens druer (384 sider, paperback) – 4.10. til 25.10. (uke 41, 42 og 43)
-- Natt uten måne (126 sider) – 25.10. til 8.11. (uke 44 og 45)
-- Perlen (122 sider) – 8.11. til 15.11. (uke 46)
-- Øst for eden 1 (335 sider) – 15.11. til 6.12 (uke 47, 48 og 49)
-- Øst for eden 2 (309 sider) – 6.12. til 27.12 (uke 50, 51 og 52)
-- Turen med Charley (219 sider) – 27.12. til 10.1.14 (uke 1 og 2/2014)
Jeg har også laget en liste over de foreslåtte bøkene. Ikke alle disse er med i felleslesingen.
Jeg ønsker oss alle god lesing og friske diskusjoner!
Her er trådene for hver av bøkene i felleslesingen:
Viser 111 svar.
Felleslesninga av John Steinbeck for et års tid siden økte kunnskapen om forfatteren hos mange av oss.
I dag fant jeg en flott samtale om Steinbeck mellom Larry Skogen, president Bismarck State College & Clay Jenkinson, forfatter og, må man kunne si, ekspert på Steinbeck. Samtalen er filmet, analyserer grundige Vredens Druer og Turen med Charly, men er også innom de fleste andre skjønnlitterære bøkene hans. Linken til Charly er tydelig fordi turen gikk gjennom Dakota, området hvor folka holder til.
Morsomt at både Upton Sinclair og Sinclair Lewis nevnes i samtalen, som er på nesten to timer, uten å være kjedelig.
Samtalen er en av en rekke - tydeligvis en slags voksenopplæring - jeg ser også de har en om Charles Dickens.
Jeg har funnet den på en litt spesiell måte. På iPad last ned en gratis app som heter iTunes U, og har bilde av ei studentlue. Jeg søkte på Steinbeck, og fant altså denne Conversations at BSC.
I tillegg fant jeg Guthrie, Steinbeck and the Popularitet Front, et tema vi også var inne på under felleslesningen. Den er fra Claremont Graduate University.
Også i denne ser jeg Upton Sinclair dukke opp, men jeg har ikke hørt den ferdig.
Jeg vil takke Lillevi for en stor jobb med å administrere felleslesningen om John Steinbeck. Vel utført jobb!
Sjøl datt jeg litt av på slutten. Det skyldes delvis private årsaker, men også at jeg leste de siste bøkene våren 2012. Det var for lenge siden til at jeg huska dem konkret, og for nær til at jeg ville lese dem om igjen.
På den andre sida fikk jeg lest de fleste andre Steinbeckbøkene jeg ikke hadde vært gjennom før, samt skaffa meg tre biografier.
Felleslesinga har vært lærerik. Jeg hadde planer om å prøve meg på en større analyse av hele forfatterskapet, men lesningen av Benson Jackson J.; John Steinbeck. Writer og Susan Shillinglaws Carol and John Steinbeck. Portrait of a Marriage er ikke i mål enda. Kanskje etterhvert?
Jeg har i alle fall fått en dypere forståelse for drivkreftene hos Steinbeck.
Hans enkle motto for forfatterskapet ser ut til å ha vært: Try to understand man. Ikke noe dårlig motto for et forfatterskap.
Tesene mine er at det enorme politiske presset han fikk etter Vredens Druer, samt et tilnærma totalt skifte av miljø (klasse, ektefelle, omgangskrets) kan forklare hvorfor han etterhvert valgte å opptre som propaganda-agent når han fikk tilbud om å være på parti med presidenten i verdens fremste imperialiststat. Under Vietnamkrigen og på kulturbesøk i Sovjet under den kalde krigen.
Hans skjønnlitterære kapasitet tørket inn i takt med at samfunnsposisjonen hans nærmet seg toppene, samtidig som han presenterte langt flere avisartikler og gikk fra å være forfatter til skribent. (Sjøl kalte han seg aldri forfatter men writer).
Jeg tror - mener - men veit ikke - at hans kone 1, Carol, var svært viktig for hans utvikling, både som forfatter, men også for Vredens Druer, som fremdeles, og i enda større grad, framstår som hans beste bok.
Jeg vil og takke alle andre som har gjort dette til en erfaring med humor, kunnskap og en hyggelig tone.
Tusen takk for din hyggelige tilbakemelding, Odin! Jeg blir rent rørt :-)
Jeg vet lite om Steinbecks liv, og det har vært interessant å følge dine synspunkter. Lykke til videre i utforskingen av denne så spesielle forfatteren!
Jeg har foreløpig to vinkler jeg mener er grunnleggende for å forstå utviklingen i John Steinbecks forfatterskap. Den ene handler om kvinnene i livet hans. Den andre om klassetilhørigheten.
Den første er strålende beskrevet i en ny bok fra 2013 av Susan Shillinglaw: Carol and John Steinbeck. Portrait of a marriage. Ok. Jeg har riktignok bare lest 62 av 260 sider foreløpig. Det eneste som holder meg litt igjen fra å anbefale boka er at så godt som hver setning inneholder et eller to akademiske fremmedord, slike jeg oppfatter mange utstyrer doktoravhandlingene sine med for å understreke sin viten. I dette tilfelle hadde boka stått langt sterkere uten.
Carol Henning Steinbeck willed som vi veit The Grapes of Wrath.
Når det gjelder klasseperspektivet som utgangspunkt for å forstå utviklingen av Steinbecks bøker jeg har sett lite til det. Mye av litteraturen om Steinbeck kommer fra USA, og der eksisterer vel ikke klasser(?) Dersom noen har gode kilder her er jeg takknemlig for tips.
Jeg har tidligere skrytt av Jackson J Bensons bok: John Steinbeck. Writer. Det står ved lag, selv om jeg enda ikke har klart å fordøye alle de litt over 1000 sidene.
Du får litt å hanskes med hvis du skal utforske kvinnehistoriene. John Steinbeck må ha vært en notorisk rundbrenner, iallfall hvis man skal tro det han sjøl skrev i brevene sine. Etter separasjonen fra Gwyn skrev han f.eks. følgende til sin venn Bo Beskow:
"Since we went apart I have known a great many women, perhaps fifty, not in boasting or revenge, but because the sexual energy which was dammed up while I waited and waited for Gwyn to be well again, (I thought she was ill and so did she) this energy was suddenly released and a satyric pulse overcame me so that I longed for women and I still do and I have them in great joy and exuberance."
Men gifte seg igjen ville han ikke:
"I must face it. I am not good at marriage. I find that I am a very good lover but a lousy husband and that is something I might as well accept since I do not think I will change at my time of life."
Dette er skrevet samme året som han mistet kameraten og forbildet Ed Ricketts, kona gikk fra ham og tok barna med seg, og han sjøl grublet på hvordan han skulle realisere det han mente ...may be my swan song but it certainly will be the largest and most important work I have or maybe will do.
Jeg er spent på hva du finner ut om forholdet til Gwyn. Noen påstår at det var hun som var modell for Cathy i Øst for Eden.
Jeg skal prøve å skrive med litt større bokstaver: Jeg tror det kan være fornuftig å vurdere Steinbecks forfatterskap ut fra et kvinne- og klasseperspektiv, ikke utfra hvor mange damer han skryter av å ha pult.
Sitatene er artige, men de sier lite eller ingenting om Steinbecks litteratur i mine øyne. Han skreiv jo verken "Uten en tråd" eller "Stille døgn i Clichy" etterpå, men gifta seg i 1950 med Elaine, venninna til henne som seinere blei Lady Bird Johnsen, og utga "Øst for Eden" i 1952.
Det virker som konene hadde stor innflytelse på bøkene hans! Sitatene viser jo at skilsmissen med Carol i alle fall hadde betydning for livet hans, men den falt jo også sammen med Ed Rickets brå død.
Jeg har tidligere gjengitt et utdrag fra Wikipediaartikkelen om Ed Rickets som utroper han som hovedinspirasjonskilden og påvirkningskraften til Steinbeck. Jeg tviler, og mener innflytelsen fra Carol har vært langt viktigere, sammen med stegene han tok fra småborgerskapet, via arbeiderklassen til borgerskapet.
Han skreiv etter parola "Try to understand men" - men det kan virke som perspektivet endra seg ut fra de enorme endringene livet hans gjennomgikk. Dermed blei vennenes perspektiv viktig.
OK - jeg skjønner at med "kvinnene i livet hans" sikter du til de tre han var gift med. Eller-? For øvrig var det ikke Carol som forlot ham i 1948, men Gwyn. Carol hadde han selv forlatt i 1941.
Mye av litteraturen om Steinbeck kommer fra USA, og der eksisterer vel ikke klasser(?)
Å jojojojojo - visst eksisterer det klasser i USA! Ikke at jeg er noen ekspert på området - men du vet Howard Zinn? Han er en velrenommert historiker i USA, og for noen år siden kom han med en bok om USAs historie der han tok utgangspunkt i "vanlige folk", ikke i de mektige menn. Boken heter A People's History of the United States. 1492-Present. Jeg har ikke lest boken hans, men jeg husker de gode omtalene da den kom (den er også kommet ut på norsk, kan du se om du følger lenken over) - og her har du et tv-intervju med Howard Zinn om klasseforskjellene i USA - det er en video fra Harvard Universitys videokanal. Intervjuet har de gitt tittelen "Zinn on class in America" - jeg syntes det var interessant. "We have been a class society from the beginning!" sier Zinn blant annet, etter å ha fastslått at begrepet "class" har vært ganske fremmed for amerikanere flest, og at "in the United States we are really brought up to think there is only one class".
En annen interessant bok som jeg har lest, er Barbara Ehrenreichs fortelling om hvordan hun på ulike steder i USA forsøkte å leve "underklassens liv", nærmere bestemt å forsøke å overleve på under minstelønn, slik veldig mange er nødt til i USA. Hennes konklusjon: det lot seg rett og slett ikke gjøre. Hun var ikke i stand til å overleve, selv med både to og tre jobber - hun sank stadig dypere ned. (Dette var før den nåværende depresjonen, mind you.) Ehrenreichs bok heter Nickel and dimed - undercover in low-wage USA. Jeg mener å ha sett at den har kommet på norsk også.
Jeg er selvsagt enig med deg at USA har klasser, men det avspeiles i liten grad i det offisielle språket. Howard Zinns historiebok er eg godt untak, jeg har lest den i sin helhet. Flott bok. (det synes også Kris Kristofferson). Jeg gir den en sekser.
Jeg mente å etterlyse vurderinger av Steinbecks litterære utvikling i lys av klassebakgrunn og (endret) tilhørighet gjennom karrieren.
Ehrenreichs bok kjente jeg ikke, og jeg ser den har fått en norsk oversettelse med den morsomme tittel "Kjøpt og underbetalt".
Takk for et godt tips. Ideen minner om PALM, GÖRAN: "Et år på L M Ericsson", samt kanskje noen av bøkene til Gunter Walraff.
Visst må det vel finnes klasser der som her - men i en befolkning så sammensatt og kompleks som i USA kan det neppe være enkelt å plassere seg (eller andre) i overklasse, borgerskap og underklasse. Skillene går jo like mye mellom raser, religioner og nasjonaliteter, og da tror jeg følelsen av klassetilhørighet kan bli underordnet alle de andre "tilhørighetene".
Når hele samfunnet attpåtil er bygd opp rundt myten om at enhver er sin egen lykkes smed, er det kanskje slik at f.eks. arbeiderklassen har vært en gruppe man ikke solidariserer seg med, men stadig prøver å klatre opp fra -? Fagforeninger kjenner vi jo også fra USAs historie, men jeg må innrømme at jeg vet altfor lite om hvor sterke de har vært på nasjonalt plan.
Vil si det er lettere å plassere samfunnsklasser i USA enn i Norge, da de ikke har samme fellesskole som her.
Dog var jo Bondevik, Stoltenberg og Brundtland sine fedre eller onkel statsråder. Sånn sett er det kanskje lettere å gjøre egn politisk karrière i usa enn i Norge, men så har vi Bush og da er vi like langt. Selv om Obama sin far var innvandrer og Clinton sin en alkis.
Vredens druer Finnes det en god norsk utgave?
Jeg var på biblioteket i dag og leste et par kapitler i Vredens druer oversatt av Arthur Omre og syns dialogene var forferdelig dårlig oversatt; litt norsk, litt slang, litt nynorsk, det svenske"inte" samt noe engelsk innimellom. Jeg fikk lånt en engelsk utgave isteden, men lurer på om noen vet om det finnes andre oversettelser. Har lest andre av Steinbecks bøker oversatt av Nils Lie og de er helt greie. Om mulig oppgi ISBN nr.
Ja, jeg vet lovet å la irritasjonen over Arthur Omres oversettelse av Vredens druer ligge ... (derfor legger jeg denne tråden her, ikke under diskusjonen om boken). Mitt poenger er: Hvorfor har ingen norske forlag tatt ansvar for å utgi denne boken (som jeg blir mer og mer imponert over, og glad i jo lenger jeg leser), i en nyoversettelse som er den verdig. Skam til forlagsbransjen.
Et spørsmål litt på siden, men i samme gate: Står amerikansk skjønnlitteratur generelt lavt i kurs her til lands? Er det flere enn meg som har samme inntrykk?
Måtte bare få det ut - etter å ha lest om dører som "banget", "giddete damer" (hva nå det er) og kvinnen som har "sovet seg til" en filmrolle (og fått syfilis av det..).
Jeg har også tenkt med meg selv at amerikanske forfatterer ikke har så høy status i Norge (Europa?) med unntak av krimforfattere som Stephen King, Dan Brown, Harlan Coben, Jeffery Deaver, Patricia Cornwell og Elizabeth George.
De siste årene har jeg forsøkt å lese meg litt opp og har fått med meg bl. a. Ernest Hemingway, John Irving, Jack London, Mark Twain og Herman Melville. Jeg merket meg at det ikke er så stor interese for bøkene deres. Jeg har også planer om å lese Emily Dickinson, William Faulkner, F.S. Fitzgerald og Richard Yates når vi blir "ferdige" med John Steinbeck etterhvert. Anbefal gjerne andre amerikanske forfattere det er verdt å bli kjent med!
Ellers må jeg si meg enig med Lillevi i at Vredens Druer burde vært i ny og bedre oversettelse for mange år siden.
Jeg er på linje i forhold til dem du nevner, (de første bøkene til Irving - datt litt av - skal sjekke de siste når tiden viser seg), og setter samtidig pris på Charles Bukowski, Andrew Vachss og Daniel Woodrell. Den første er velkjent. Hos Vachss ville jeg begynt med Shella, Blue Belle eller Flood. Woodrell har et spennende språk.
Artig. Dette var en ny vinkling for meg. Ellers synes jeg stort sett det klages over at det gis ut for mye engelskspråklig litteratur på bekostning av bøker fra resten av verden …
Jeg ser at du gjerne vil ha anbefalinger. Det vrimler jo av strålende amerikanske forfattere, og i tillegg til de du allerede har nevnt, kan jeg på stående fot nevne i fleng – uten noen som helst form for rangering:
Christina Stead, Donald Atrim, David Foster Wallace, David Means, Thomas Pynchon, James Salter, Philip Roth, Don DeLillo, Annie Proulx, John Fante, Charles Bukowski, Cormac McCarthy, Raymond Carver og Flannery O'Connor.
Alle, bortsett fra to, er så vidt jeg vet oversatt til norsk. Unntakene er Donald Atrim og David Means.
Å ja - les Faulkner! Skulle gjerne vært med på felleslesing av noen av bøkene hans; de har mange sider og vinklinger som det ville være fruktbart å diskutere!
For øvrig har jeg en mistanke om at "gamle" amerikanske forfattere på en måte er blitt legender som ikke leses, men siteres: "Alle" vet noe om Hemingway, for eksempel, men jeg tror ikke det er kommet mange nyutgivelser av bøkene hans de siste 40 åra.
Men av dem du nevner, er vel Irving mye lest?
Du har nok rett i at Irving blir mye lest. Jeg mener allikevel at de tidligere bøkene hans som Garps verden, Hotel New Hampshire og Siderhusreglene var større snakkiser enn hans senere romaner. Men nå synser jeg...Jeg forsøkte å finne ut hvor mange eksemplarer som har blitt trykket av bøkene hans, men uten hell.
Ja, mye bra amerikansk krim! Selv har jeg en svakhet for de gamle, hardkokte, Dashiell Hammet (Malteserfalken) og Raymond Chandler (Lillesøster, Den lange søvnen m.fl.) Jeg har også hatt mine perioder med Patricia Cornwell og John Grisham, synes spesielt flere av Grishams tidlige, (The Chamber blant annet) var veldig tankevekkende og gode. Har En uskyldig mann til gode.
Poeten Emily Dickinson er jeg glad i og anbefaler deg!
Men så var det skjønnlitteraturen da. Hemingway selvfølgelig. For et par år siden fant jeg ved en tilfeldighet Broen San Luis Rey av Thornton Wilder, fra 1927 - "En klassiker i morderne amerikansk litteratur". Likte den godt!
Hører gjerne mer fra dere om problemstillingen: Har amerikansk skjønnlitteratur en lav status i Norge/Europa?
Jeg tror folk flest leser de bøkene som promoteres i media, bokklubber og bokhandlere uavhengig om den er amerikansk eller ikke. Tenk Den norske Bokklubben for tyve, tredve, førti år siden, og se hva de gir ut i dag... Det handler om penger, gjør det ikke det, som på så mange områder ellers. "Populærlitteraturen" selger bedre enn Hemingway og Steinbeck, så enkelt tror jeg det er.
Støtter dere fullt ut på at "Vredens druer" burde fått en ny, norsk språkdrakt.
Hmm, både gretemor og annelingua har vesentlige poeng.
Jeg tror dessverre bokbransjen styrer våre bokvalg i større grad enn vi liker å innrømme. Bransjen velger ut potensielle bestselgere og kjører på med hele sitt voldsomme markeds- og salgsapparat. Jeg leste en artikkel om dette fenomenet (husker ikke lenger når og hvor), der Dan Brown var trukket frem som et eksempel på en slik forfatter. Han har jeg ikke lest, så om han er verdt sitt renommé (vekt i gull), har jeg ingen mening om. Og når salgstallene og omtalene har nådd et visst nivå, blir det en bok "alle" må lese. Og sånn baller det på seg.
Poenget mitt er at det er ikke helt tilfeldig at Steinbeck og Hemingway i liten grad selger. Det er ikke like mye å tjene på dem som på underholdningslitteraturen.
Mitt spørsmål om amerikansk skjønnlitteraturs status går strengt tatt ikke på om det selges mange amerikanske bøker nå om dagen. (er chick-litt skjønnlitteratur, annelingua? fantacy?) Men mer på hvilken oppmerksomhet denne litteraturen har fått her til lands opp gjennom årene – av forlag, anmeldere, litterarturvitere m.m. Kontra for eksempel britisk? Hvorfor er amerikansk skjønnlitteratur blitt så lite promotert, hvis det er tilfellet da? Jeg har ikke svar og lufter bare noen tanker omkring dette.
Når vi nå leser Steinbecks allsidige forfatterskap, har det virkelig ikke appell til andre enn oss gamle bokormer… I ny språkdrakt og med full markedsføring... Dette tror jeg handler om ren forlagspolitikk.
Tjaaa... Interessant spørsmål Ingunn og du diskuterer her. Holder vi krimbøkene helt utenfor i denne diskusjonen, eller hva? Det virker som om Ingunn og du gjør dét, og jeg synes det høres ut som et greit skille i denne sammenhengen - da forenkler vi bildet litt, tror jeg. Så jeg tar dét som utgangspunkt: vi snakker om skjønnlitteratur minus krim.
Sånn umiddelbart når dere reiser spørsmålet, så begynner jeg å lure på: hvis norske lesere ikke leser (noe særlig) amerikansk skjønnlitteratur, men leser utenlandsk skjønnlitteratur - hvor kommer bøkene de leser flest av fra da, da? Tjaaa - jeg merker at jeg ved å ha sortert bort krimmen begynner å tenke sjanger på nytt. Vi har jo alle chick lit-seriene, for eksempel. Er ikke mange av dem amerikanske, da? (Eller er det flest britiske? De bøkene jeg tenker på som én sjanger nå, er f.eks. Shopaholic-bøkene og alle de som ligner når man ikke har lest dem... Er ikke de amerikanske?) Og så er det jo massevis av Fantasy-bøker i omløp for tiden - og mange av de forfatterne er vel også amerikanere? Eller?
Men jeg mener ikke å spore av her. Kan det være fruktbart å fokusere på nålevende amerikanske forfattere, og reflektere over høy/lav status på det grunnlaget? (Avdøde forfattere har dessverre høyere risiko for å bli "avskrevet som klassikere" - det er anerkjent at de er bra, men "ingen" leser dem lenger.;P) I farten kommer jeg på Philip Roth, Marilynne Robinson, Joyce Carol Oates, Siri Hustvedt, Paul Auster, Jonathan Lethem... der stoppet det i øyeblikket, men jeg tror heller "problemet" (for oss som er bokelskere) er at veldig mange (kanskje særlig i Norge???) ikke leser skjønnlitteratur punktum - ikke at det er nasjonaliteten som "avskrekker"??? Eventuelt at de som leser, foretrekker vestlig litteratur - og sjeldnere finner frem til bøker skrevet av forfattere som ikke er fra USA eller Europa? Dette var i alle fall gøy å fundere litt over!
Skjønnlitteratur minus krim, hva vil det si? Mener du sekkebetegnelsen "literary fiction", eller inkluderer du "genre" også?
Shopaholic-bøkene er britiske, det samme gjelder Bridget Jones-bøkene, men annen chick lit vet jeg ikke noe om. Fantasy, vel det kommer an på hva slags fantasy du mener... Fantasy og sci-fi for unge voksne, såkalt YA, er ofte skrevet av amerikanere, men fantasy for voksne er jo som oftest ikke oversatt til norsk i det hele tatt.
Jeg tror ikke at amerikansk litteratur har lav status, jeg kommer faktisk på ganske mange forfattere som er høyt ansett, men nordmenn flest leser jo i all hovedsak krim og "nye dameromaner", og innenfor disse sjangrene har jeg inntrykk av at nordiske forfattere og briter dominerer. Dessuten er det vel slik at svært mange leser engelskspråklig litteratur på originalspråket, kanskje så mange at det ikke er lønnsomt for forlagene å oversette disse bøkene. Og når de blir oversatt, er ikke resultatet alltid like bra. Zadie Smith og Salman Rushdie er jo gode eksempler på nettopp det.
Men det kan selvsagt også være sånn at mange nordmenn deler Horace Engdahls syn på amerikansk litteratur.
Spørsmålet er vel snarere om vi "tar til oss" for mye av det som ikke er skrevet av amerikanske/europeiske forfattere: Sjøl har jeg de siste åra prøvd å orientere meg litt mot det "fremmedkulturelle", og det tror jeg mange andre også gjør.
Det krever en del tid og innsats å skille mellom kvalitet og reint propagandamakeri på dette området, og det går på bekostning av klassikere og nyere kvalitetslitteratur fra "vår egen verden". Mye av "tredjeverdens-litteraturen" har jo fått kraftig drahjelp av forlagenes markedsføring, og vi lar oss i høy grad påvirke, tror jeg. Og dermed blir vi sittende der med utdaterte oversettelser av klassikerne, for vi er nok ingen pressgruppe ...
Jeg trår til med en lokal dialektvariant av et hjertesukk: "Det er møe en ska imellom" - og tid er en luksus!
Jeg har to forskjellige utgaver av boka, begge er oversatt av Arthur Omre, den ene er fra 1950 og jeg har sammenlignet den litt med utgave fra Bokklubben 1965. Og jeg ser at der er litt forskjell, f.eks.står det ikke "inte" i 1950 utgaven (Den har ikke ISBN nr.).
Det ser ut som om bokklubb-boka fra 1965 er trykt opp på nytt fra 1940 utgaven (som den var da den kom ut på norsk første gang).
Jeg har "En Lanterne-bok", Gyldendal, fra 1975, også oversatt av Arthur Omre. I denne står det at rettskrivningen er som i 1950-utgaven. Jeg har bare lest noen få sider og har ingen umiddelbare reaksjoner på oversettelsen.
Her ser det ut som forlagene har hatt problemer med å bestemme seg. Hvorfor.... Skulle gjerne visst litt mer om forskjellene på de ulike utgavene.
De første sidene var helt greie, men det ble værre etterhvert. Jeg steilet litt da "Could Ya give me a lift, mister?" ble oversatt til "Kan du gi meg et løft?"...Jeg får vel holde meg til originalspråket, selvom jeg bruker litt lenger tid på å lese da.
Ja, det er den oversettelsen jeg har: "Kunne Dem gi meg et løft, mister?". Ære være deg som holder deg til originalspråket. Jeg prøver så godt jeg kan å la irritasjonene ligge.
I litteraturen burde det kun være hobitten Gollum som får lov til å stille et spørmål med den ordlyden ;-)
Stakkars Gollum er da ingen hobbit!
OK, OK - jeg legger meg flat for ekspertisen!
Ingunn og Jostein har nok rett. Jeg mener i hvert fall å ha en svak erindring om dette fra den gangen jeg leste Lord of the Rings (for mange herrens år siden). På den annen side het han jo Sméagol da, og var en helt annen enn den Gollum han forvandlet seg til å bli… :-)
Trodde ikke det jeg heller, men sjekket med Wikipedia. Det står det Gollum was a Stoor Hobbit[1] of the River-folk. Det er meget mulig at Wikipedia har feil igjen.
Frå den engelske wikipedia-sida om Gollum;
"The Fellowship of the Ring, the first volume of The Lord of the Rings, explains that Gollum's real name was Sméagol, and he had once been a member of the secluded branch of the early Stoorish Hobbits."
Jeg var akkurat inne og sjekket på Norsk Bokfortegnlse (Nasjonalbiblioteket), og det ser ut til at det er den eneste oversettelsen. Den har kommet i mange opplag, men Arthur Omre er oppgitt som oversetter av samtlige utgaver.
Selv har jeg en pocketbok fra 1996 (Pax Forlag), også den oversatt av Arhur Omre, men jeg har ikke begynt å lese den ennå.
Velkommen til felleslesing av John Steinbeck!
Vi starter fredag 6. september og leser følgende bøker etter denne planen:
-- Dagdrivergjengen (222 sider) – 6.9. til 20.9. (uke 37 og 38)
-- Om mus og menn (147 sider) – 20.9 til 4.10. (uke 39 og 40)
-- Vredens druer (384 sider, paperback) – 4.10. til 25.10. (uke 41, 42 og 43)
-- Natt uten måne (126 sider) – 25.10. til 8.11. (uke 44 og 45)
-- Perlen (122 sider) – 8.11. til 15.11. (uke 46)
-- Øst for eden 1 (335 sider) – 15.11. til 6.12 (uke 47, 48 og 49)
-- Øst for eden 2 (309 sider) – 6.12. til 27.12 (uke 50, 51 og 52)
-- Turen med Charley (219 sider) – 27.12. til 10.1.14 (uke 1 og 2/2014)
Jeg åpner en ny tråd for hver bok.
Ser dette greit ut? Kom gjerne med synspunkter.
Jeg ønsker oss alle god lesing og friske debatter!
Her ligger diskusjonstrådene for hver av bøkene i felleslesingen:
Løfter bare frem leseplanen, siden den er blitt litt bortgjemt.
Eg vil foreslå at du redigerer start-innlegget i denne tråden, og limer inn den endelege leseplanen der. Då blir leseplanen alltid lett å finne.
God ide, Jostein! Ble det ok sånn som jeg nå har gjort det?
Suverent! Du er dyktig.
All ære til deg Lillevi som igjen drar igang felleslesing :)
Jeg har vært vekk fra Bokelskerer noen uker nå, og får derfor ikke med meg starten på dette prosjektet, men jeg kommer til å lese noen bøker sammen med dere.
Starter med Om mus og menn som jeg har fra før og skal avlegge bruktbutikken et besøk og jakte etter Steinbeck-bøker.
Då er puslespelet med leselista ferdiglagt.
- Dagdrivergjengen og Øst for eden har eg fått låne i familien, dette er bokklubben-utgåvene.
- Vredens druer, også bokklubb-utgåve, har eg kjøpt på Bokloftet.
- Of Mice and Men, The Moon is Down, The Pearl og Travels with Charley tek eg på engelsk, og har bestilt bøkene frå The Book Depository.
I tillegg blei eg så fiksert på Paradisets enger, sidan den var litt vrien å få kjøpt i hardcover og var først på det opphavelege forslag til leseliste, at eg kjøpte denne også frå Bokloftet.
He, he, omtrent sånn jeg har gjort det også. Jeg har et par av bøkene fra før, én er forsvunnet, så den måtte jeg kjøpe om igjen, har lånt to og gått til innkjøp av The Short Novels of John Steinbeck med romaner som er med på leseliste og som ikke er det ....
Noen av dere har bedt om at trådene for hver enkelt bok i felleslesingen legges under den aktuelle boken, og ikke under "Litt av hvert" (slik det har vært vanlig). Ulempen med det er at jeg ikke får markert at diskusjonen inngår i felleslesingen.
Det finnes allerede to diskusjonstråder om Dagdrivergjengen. Hvis jeg åpner enda en ny tråd under OM BØKER, kan jeg ikke skrive en overskrift som forteller at det er akkurat denne tråden som inngår i felleslesingen vår. Ser for meg at det ikke skal gå så lang tid for det oppstår usikkerhet rundt hvilken tråd vi egentlig følger. Håper dette ble klart.
Jeg legger derfor likevel tråden om Dagdrivergjengen under OM LITT AV HVERT.
Tråden for Dagdrivergjengen finner du her.
Jeg var egentlig ganske sur og sliten nå, med mange oppgaver, så ser jeg at i morgen er dagen. Da kjenner jeg at det kribler igjen. Steinbeck er en forfatter med humor, han betrakter og kommenterer verden. Tror han kunne bli oppgitt, han også, av alt småtteriet vi bruker tid på. Har lest Øst for Eden, allerede, men på an igjen.
Dette ser bra ut. Jeg har lest alle før, med unntak av Turen med Charley, som jeg forholdsvis nylig har anskaffet. At jeg hadde alle stående i bokhylla, var jeg dermed helt sikker på. Først nå i kveld, da jeg skulle plukke fram alle sammen og legge dem i en kjekk og lett tilgjengelig bunke, savnet jeg Om mus og menn og Natt uten måne og ble grepet av et øyeblikks panikk. Men i våre dager fins det heldigvis råd for uråd. Bøkene er nå bestilt, og hvis Adibris holder hva de lover mht. forsendelse, burde jeg ha dem i hus før jeg drar på ferie. Hva skulle vi gjort uten netthandel?
Jeg manglet tre titler, hadde tenkt på biblioteket, men hvorfor ikke nettet? Hvorfor ikke ferie, forresten? Nei.
Noen av oss seniorer har ferie hele året; av og til reiser vi til og med bort fra heimen og gjør oss utilgjengelige i ukevis!
Bra plan!
No er det nesten slik at eg håper det blir regn i helga.
(men berre nesten ....)
Det ser veldig bra ut, synes jeg!
Dette blir spennende. Gleder meg.
Kjempeflott at du drar i gang felleslesing av Steinbeck, Lillevi.
Jeg har lest de som er på lista, men kommer til å følge dere tett.
Prisverdig initiativ! Eg har lese det aller meste av dette før, men felleslesing er jo artig uansett. Eg har lenge hatt In Dubious Battle ståande ulsesen, så kanskje les eg den romanen samtidig med opplegget ditt.
Jeg har henta den fram fra hylla og tar den med på ferie. Har ikke lest den siden hine hårde dager som student - og da som pensum. Av diskusjonene rundt innholdet den gangen husker jeg bare en viss enighet om at Steinbeck neppe var så "rød" som enkelte ville ha det til.
På den tiden har jeg inntrykk av at det ikke skulle så veldig mye til for at en forfatter eller filmskaper ble stemplet for å ha kommunistiske sympatier. Det er ikke så lenge siden jeg leste om hvordan Charles Chaplin strevde mot disse "paranoide" synspunktene, og hvordan det holdt på å ruinere ham.
J. Edgar Hoover forsøkte av alle krefter å "få noe på" Steinbeck - uten å lykkes.
Etter dette må man lese mer om forfatteren Steinbeck.
Nei, i alle fall utvikla han seg visst til å støtte både vietnamkrig og atombomber, har eg lese. Eg skal lese boka, eg òg. Om ei stund.
In Dubious Battle, på norsk Det ukuelige sinn, er forløperen til Vredens Druer. Det kan virke som Steinbeck ikke kunne skrevet Vredens Druer uten denne. Jeg forstår at felleslesninga må begrenses, men det hadde vært artig om du skriver din vurdering av boka hvis du leser den parallelt.
Jeg har skaffa meg ei anna Steinbeck bok som heter A Russian Journal, med fotografier av Robert Capa. Ikke lest den foreløpig, men jeg har tenkt at den kanskje er en forløper for Turen med Charley?
I så fall en veldig tidlig forløper: A Russian Journal ble gitt ut i 1948.
Stemmer Marit. A Russian Journal handler om en førtidagers tur i Sovjetunionen sammen med fotograf Robert Capa som startet i juli 1947 i den uttalte hensikt å møte folket.
Turen med Charley går 13 år seinere rundt i USA sammen med bikkja Charley i den uttalte hensikt å finne Amerika. Undertittel: In Search of America. Om 13 år er lenge er relativt.
Jeg sier ikke at A Russian Journal er en forløper, men at den kan være. Selv om jeg ikke har sett andre trekke denne parallellen i noe jeg har lest på nett om eller på trykk om Steinbeck. Fakta er vel helst at A Russian Journal er svært bortgjemt og fortidd.
Jeg holder på med boka, og en videre vurdering kan kanskje være interessant under felleslesinga av Turen med Charley?
Det var en særdeles interessant duo.
Takk for opplysning om samanhengar som eg ikkje var klar over!
Vredens druer er overvurdert. Altfor mye fokus på å gi leseren detaljerte bilder, for detaljerte og for ofte. Selve historien er interessant og vil holde seg relevant til evig tid. Litt skuffet over boken.
Om mus og menn derimot er en innertier. Står skrevet mere mellom linjene og krever mere av leseren. Den vokser i fantasien lenge etter at den er ferdiglest.
Etter mange fine innspill kommer et nytt forslag til bøker vi skal lese, i denne rekkefølgen som de ble utgitt i:
- Dagdrivergjengen
- Om mus og menn
- Vredens druer
- Natt uten måne
- Perlen
- Øst for eden
- Turen med Charlie
Jeg foreslår lesestart fredag 6. september.
Listen rommer en del titler, men ikke så mange sider. En blanding av kjente og mer ukjente verker. Noen vil nok savne bøker, andre synes kanskje det er mange. Selv tenker jeg at det er lurt å ikke legge opp dette altfor ambisiøst. Og selvfølgelig er det opp til hver enkelt å lese færre eller flere :-)
Det skulle ikke være så vanskelig å få tak i disse. Ser at blant annet www.antikvariat.net har en del Steinbeck.
Hva synes dere? Alle innlegg mottas med stor takk.
Jeg har misforstått litt, jeg trodde det var snakk om at vi skulle felleslese bare én bok av Steinbeck.... Tror ikke jeg ønsker å lese så mange, sånn etter hverandre ihvertfall. Liker å variere litt mer i lesingen min.
Men jeg blir gjerne med på én bok ihvertfall!
Med to-tre ukers lesetid på hver bok, avhengig av sidetall, klarer du fint å variere lesingen. Jeg har heller ikke tenkt å lese BARE Steinbeck til langt utpå nyåret ...
Takk for initiativet, Lillevi - jeg er med! Hadde nok ønsket å beholde Sweet Thursday på lista (den "muntreste"/"snilleste" av Steinbecks bøker etter hva jeg husker) - men det får være måte på pirk i et ellers godt opplegg.
Jeg har forholdsvis nylig anskaffet meg Steinbeck: A Life in Letters, redigert og utgitt av Elaine Steinbeck (enke etter John) og Robert Wallsten i 1975, nesten 900 sider med John Steinbecks brev gjennom et langt liv. Slikt trenger man heldigvis ikke lese fra perm til perm, men kanskje jeg kan fylle ut romanlesingen litt her og der ved hjelp av brevene.
Skal prøve å henge med på leseplanen fra starten, men de siste to ukene i september er jeg på ferie. Lese skal jeg selvsagt, men kommunisere skal jeg ikke.
Alle tiders torsdag er en av mine absolutt favoritter. Har humret og ledd meg gjennom denne -- alene og sammen med en venninne. Traff midt i hjerteroten. Ikke lett å utelate fra felleslesingen, men som du sier, det får være måte på....
Ønsker deg en riktig god ferie, Marit! Håper vi får høre fra deg etter hvert.
Leseplan kommer tirsdag, da er jeg hjemme igjen. Gleder meg til dette!
Fin liste! Dropper Dagdrivergjengen, men blir med på resten.
Listen ser fin ut den. Og starttidspunktet.
Ser fram til felleslesinga.
Har faktisk en ett-bindsutgave med Steinbeck-romaner på engelsk: "Novels 1942-1952.
'The Moon Is Down', 'Cannery Row', 'The Pearl' og 'East of Eden' ". (tre av romanene er på lista).
Sikkert interessant og lærerikt å lese Steinbeck på originalspråket. Får se hva det blir til.
Jeg synes dette ser ut som en flott liste. Det er flere bøker der jeg er spent på, og gleder meg til å få lest :)
Hvor lang lesetid legges det opp til på hver bok?
Jeg kan også tipse om bokloftet.no, som det visstnok skal være enkelt å bestille fra. Ser de har flere av bøkene inne.
Hvor lang lesetid legges det opp til på hver bok?
Det er opp til oss. Hva synes du/dere?
Flere av bøkene er korte, vel 200 sider. To uker på en bok i denne størrelsen? Bare et forslag fra min side. Vil gjerne ha synspunkter på dette.
Enig. 2 uker på korte bøker høres passende ut :)
Det høyrest passeleg ut for mitt vedkomande med ei framdrift på drygt 100 sider pr veke. I travle perioder vil eg greie å henge med, og i rolege perioder får eg tid til å lese noko anna i tillegg. Perfekt.
Enig med deg, Lillivi, i at det bør holde med to uker på de tynne bøkene. Men andre som skal være med har kanskje andre synspunkter?
Tusen takk for tips, har bestilt to bøker derifrå.
Eg kan stadfeste at det var enkelt å bestille.
Så stend det att å sjå om leveransetid og kvalitet på bøkene også er bra.
Så flott :)
Hører gjerne mer om kvalitet og leveransetid når du mottatt bøkene :)
Leveransetida var superkjapp. Bestilte fredag, fekk bøkene i dag mandag.
Når det gjeld kvaliteten, så var bøkene prega av å ha stått i bokhyller i mange år. Smussomslaga var litt opprivne og falma. Eg hadde eit lite håp om at dei skulle sjå litt penare ut. Men utsjånaden var godt innanfor den beskrivelsen som var oppgitt på nettsida.
Ein kunne nok med litt flaks funne penare eksemplar av dei aktuelle bøkene til 1/5 av prisen på loppemarknad el.l, men gitt at dette var bøker eg skulle ha no med ein gang så er eg godt nøgd med handelen.
Det gikk raskt, ja :)
Kjedelig med kvaliteten, men å bestille brukt på nett er nok en sjanse å ta. Forhåpentligvis kan en være heldig også. Det lureste er nok kanskje å benytte sjansen når en er på bruktbokhandel selv, eller loppemarked. Da kan en lete ut fine eksemplarer.
Jeg synes egentlig 80-120 kroner for en bruktbok er litt dyrt. Er man heldig, finner man bøkene like billig/billigere på salg hos en nettbokhandel. Ihvertfall nyere bøker.
Men uansett, det var jo flott at du fikk skaffet bøkene før lesingen starter :)
Eg burde ha nevnt at innbindinga under smussomslaga var strålande fin. Den ser nesten ny ut, på begge bøkene.
Strålende, Lillevi! Jeg er med.
Jeg har "Om mus og menn" i hylla over bøker jeg skal lese, så hadde vært spennende med en felleslesning av denne!
Jeg blir gjerne med på å lese Steinbeck. Jeg kunne helst tenke meg å lese Vredens Druer, men er også med på evt andre.
En bønn jeg har ang felleslesing, som jeg har tatt opp på generell basis tidligere:
Vær så snill å sett opp felleslesingstråden under selve boken, i en diskusjonstråd. Da er det mye lettere å finne tilbake til den for senere lesere. Jeg har hatt store vansker med å finne slike interessante diskusjoner, fordi de ikke er lagt inn under den boken de gjelder.
Takk for nyttig innspill, Bente.
Det jeg gjorde med felleslesingen av Falkbergets trilogi Nattens brød, var å opprette en tråd for hver bok under "Om litt av hvert" - og en lenke til selve boken.
Under selve boken laget vi en lenke til felleslesingen, og til ev. bokomtaler. Det var altså lenker til alle steder der boken var omtalt (jeg håper i hvert fall det :-)).
Det er flere som har skrevet om Steinbecks bøker, både diskusjonsinnlegg og bokomtaler. Jeg tror det blir mest ryddig å beholde felleslesingene under "Om litt av hvert" OG være nøye med å lenke til alle steder der den aktuelle boken er omtalt.
Jeg har aldri forstått hvorfor noen vil legge disse trådene under Litt av Hvert? Det må da være langt mer relevant å legge dem direkte under boken? Jeg syns man bør gjøre det heretter. Trådene under Litt av Hvert forsvinner bakover veldig raskt når felleslesningen er ferdig.
At det under selve boken kun ligger en lenke, er mye mer usynlig og ofte vanskelig å få øye på, i forhold til om man la selve diskusjonstråden der.
Hva er egentlig greia med å skulle legge dette på feil sted?
Jeg er nok enig med Bente D her.
Det virker mere ryddig å legge diskusjonstråden under hver enkelt bok, og gjerne kalle tråden «felleslesing» . Det gjør det enklere å lete den opp igjen, og den er lettere tilgjengelig for nye lesere som er ute etter rask informasjon om den spesifikke bok.
Jeg prøvde å finne linkene til felleslesingen av de ulike bøkene i Nattens brød, og selv om jeg nok kanskje skjønner tankegangen bak systemet, må jeg dessverre innrømme at det ikke var helt enkelt. Jeg ville nok neppe ha funnet dem, hadde det ikke vært for at jeg lette etter dem spesielt. Og da tenker jeg at kanskje mange ville mistet dem, om de ikke visste de var der. I et tilfeldig søk for å raskt orientere meg om boken, hadde jeg neppe orket å klikke meg gjennom de linkene. (Litt knotete skrevet, så håper dette ble forståelig).
Ellers er det, som jeg har nevnt tidligere, kjempeflott at du har tatt initiativ til dette Lillevi, og jeg gleder meg til å ta fatt på første bok :)
Siden jeg har Steinbecks samlede i hylla, skal jeg forsøke å være med på felleslesinga, så langt tiden strekker til. Jeg har tidligere lest Vredens druer, Øst for Eden og Om mus og menn. Veldig bra. Min sønn anbefalte spesielt Turen med Charlie, så den har jeg tenkt å lese snart, uansett. Tror det er en slags reiseskildring (?)
Eg har tenkt litt på korleis ein kan fastslå interessen for dei einkelte bøkene, og ender opp med følgende forslag:
Dersom du for kvar enkelt bok lager eit svar på ditt eige innlegg, med ei tekst a la
""Paradisets Enger" - trykk "Godt sagt" dersom du vil bli med på felleslesing av denne"
etc
så kan ein etter nokre dagar berre telle stjerner for å finne ut kva bøker det er mest interesse for å lese i felleskap. Eg reiknar med at 2 stjerner vil vere eit absolutt minimum for å kvalifisere til felleslesing (hmmm .. ein kan ikkje gi stjerne til sitt eige innlegg. Då er det kanskje 1 stjerne som blir absolutt minimum?)
Så spennende da! Har aldri vært med på felleslesing av bøker, og har heller ikke lest noe av John Steinbeck enda...men har lenge hatt lyst! Så jeg henger meg gjerne på hvis det er fortsatt er plass til flere!!
Her er alle velkomne! Artig med den store interessen, tusen takk alle sammen.
Jeg tar gjerne flere synspunkter på hvilke bøker, hvor lang tid på hver bok, og når sette i gang. (Vi trenger kanskje litt tid på å skaffe bøker, og å lese ferdig det vi holder på med :-))
Spennende! Blir gjerne med. Har aldri vært med på noe sånt. Bøkene står oppstilt i hylla. Det er 45 år siden jeg leste Dagdrivergjengen, og jeg gleder meg spesielt til å ta den om igjen. Savner "Det ukuelige sinn" på lista, Steinbecks kanskje mest kontroversiell bok, og den som vel seinest blei oversatt til norsk. Dersom lista blir for lang vil jeg støtte forslaget til Jostein Røyset + Det ukuelige sinn som et minimum. Fin jobb Lillevi!
Har Vredens druer på lista over bøker jeg ønsker å lese, men jeg tror ikke jeg kan bli med på en felleslesning denne gangen... Jeg har lånt så mange andre bøker av morsan jeg må lese først! Det er nemlig hun som har John Steinbeck i hyllene! Noen i hvert fall... Vet jeg har sett Alle tiders torsdag og Dagdrivergjengen også, men hun har kanskje fler jeg ikke husker i farta.
Mødre er greie å ha, ja. Passa på å låne med meg bokklubben-utgåvene av Dagdrivergjengen og Øst for Eden då eg vitja mi eiga i helga. No driv eg og sjekker ut kva eg kan få lånt andre stadar, evt. kva som blir aktuelt å kjøpe sjølv, og eit par av bøkene bør eg kanskje prøve å lese på engelsk. Mykje å tenke på, og glede seg til
Må nok spørre min mor, jeg også :) Mener å huske at hun ihvertfall har Øst for Eden i sin bokhylle.
Håper ellers at det kan komme en avklaring på bøker en viss tid i forveien før lesingen starter, slik at det blir tid å skaffe/låne bøker :)
Flott! Prøver gjerne å bli med :-)
Jeg blir veldig gjerne med, uavhengig av hvilke av bøkene hans vi velger.
Jeg har tidligere ikke lest Paradisets engler, Natt uten måne eller Vår misnøyes vinter. Heller ikke Turen med Charlie, som jeg ser at Jostein har satt opp. Men bortsett fra Perlen, er det mange år siden jeg leste Steinbeck, og jeg er mer enn åpen for et gjensyn med hvilke som helst av bøkene hans.
Skjønt enig med Jostein at vi bør lese dem i rekkefølge. Og at fire–fem bøker kan være et passende antall. Hvis jeg skal komme med forslag til titler med tanke på de som ikke har lest Steinbeck før, synes jeg i hvert fall vi skal ta med Dagdrivergjengen, Vredenes druer og/eller Øst for Eden og Alle tiders torsdag samt en av de ikke fullt så kjente. Men som sagt, jeg er åpen for alt.
Første felleslesning for min del, så dette blir spennende.
Jeg kunne godt tenke meg å være med på en felleslesing av Steinbeck, men har aldri vært med på noe slikt og trenger litt informasjon om hvordan dere legger det opp. Kanskje skulle jeg ønske at dere la opp til litt færre bøker, men er med uansett dersom konseptet passermeg.
En felleslesing foregår ved at vi blir enige om hvilke bøker vi skal lese, og en tidsplan. Vi leser etter planen og diskuterer bøkene på vanlig måte. Jeg åpner en ny tråd for hver bok.
Om du vil, ta en titt på en annen felleslesing, Falkbergets trilogi Nattens brødher, så får du et inntrykk.
Det er selvfølgelig opp til hver enkelt hvilke bøker en vil lese, og hvor aktivt en vil delta i diskusjonene. Jeg har hatt stort utbytte av de felleslesingene jeg har deltatt i!
Håper du synes dette høres fint, Marit, og blir med :)
Som nevnt et annet sted, håper jeg at du åpner hver tråd under SELVE boken, slik at det senere blir lettere å finne fram. Disse fellesdiskusjonene pleier nemlig å være veldig interessante, også for senere (uavhengige) lesere!
Jeg synes dette høres veldig bra ut og vil veldig gjerne bli med. Vi får vel litt tid på oss til å låne bøkene, for den eneste jeg har er Vredens druer. Gleder meg.
Jeg kjenner ikke forfatteren, så for å rette på det ønsker jeg å være med på felleslesing. Jeg har ingen formening om hvilke bøker som bør være med, men jeg tenker to-tre bøker blir nok for meg, og så tror jeg at etterhvert som jeg blir kjent med forfatteren vil jeg endre syn på antall bøker.
Nå får jeg testet viljestyrken min! Dette høres veldig spennende ut, men jeg har kjøpestopp på grunn av planlagt flytting. Ønsker dere lykke til, dette tror jeg blir bra :-)
Jeg kunne også ønske meg litt færre titler og syns det holder med 4-5 stk. Jeg kan jo evt. hoppe over noen. Flott at du tar på deg jobben med å organisere dette!
Ja, jeg kan lese hvilken som helst bok av Steinbeck. Sammen med dere. Gleder meg! Paradisets engler har jeg ikke lest før.
Nå blei eg glad, dette er eg med på.
Eg tykkjer det gjev meining å gjere som du implisitt foreslår, å lese bøkene i den rekkefølga dei kom ut.
Sjølv har eg gått i tankar om eit litt knappare omfang av bøker, med dei 4 som eg oppfattar som mest kjende
- Dagdrivergjengen
- Om mus og menn
- Vredens druer
- Øst for eden
og i tillegg eit par mindre kjende som f. eks.
- Natt uten måne
- Turen med Charley (som er den einaste eg har hatt i tankane som ikkje alt er på lista di)
men når eg ser på lista du har satt opp så får eg jo lyst til å lese alle saman ....
Så flott respons - gleder meg til dette!
Ser at noen av dere ønsker færre titler, og at Jostein m.fl. ønsker å ta med Turen med Charlie. Litt usikker på hvordan gripe dette an. Flere av bøkene er korte og lettleste. Vredens druer oppfatter jeg som litt tyngre, samtidig som det er et helt sentralt verk hos Steinbeck. Det går jo fint an å være med på en felleslesing selv om en ikke leser alle bøkene, bare de en selv ønsker.
Kom gjerne med flere synspunkter!
Jeg skal tenke litt mer på dette og komme med et forslag til leseplan en av de nærmeste dagene.
Godt initiativ! Jeg er med!
Har lyst til å vere med på Vredens druer....har nyleg fått den i samlinga mi. Om eg får tid til fleire?? ...ja, det må tida vise - sidan eg er med i to lesesirklar.....Flott prosjekt er det i alle fall! :-)
Takk for initiativet :)
Jeg har foreløpig ikke hatt Stenbeck på mine leselister, men nå frister det å sette seg inn i hans forfatterskap.
Følger litt med i tråden, og ser hvordan dere legger det opp, før jeg evt melder meg på felleslesingen :)
Sist sett
