Mona Hagen
Hoggerne
roman
av Roy Jacobsen (forfatter).
Cappelen 2005 Innbundet
Kjøp boken hos
Mona Hagens eksemplar av Hoggerne - roman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Jacobsen, RoyLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Før russerne kommer i november 1939, brenner og rømmer finnene den lille byen Suomussalmi. Men en mann blir igjen. Det er vedhoggeren Timmo Vatanen. Han har bodd i Suomussalmi hele sitt liv, og kan ikke bo andre steder. Nå blir det opp til han å forsvare ruinene og gjøre de riktige tingene, om det er aldri så umulig, og om det ikke skaffer ham noen venner verken her eller der.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788202249755
EAN 9788202249755
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Finland
Språk Bokmål
Sider 170
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Ungdommens kritikerpris 2006
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
16 66 37 15 4 1Bokomtaler
For å få fullt utbytte av denne boka, bør man på forhånd lese Bokklubbens omtale for å orientere seg for tid og sted mht handlingen.
Vi er i den finske byen Suomussalmi i 1939, rett før russerne kommer. De brente jords taktikk er benyttet, og alle har flyktet. Bortsett fra en mann, vedhuggeren Timmo Vatanen. Han har nektet å dra fordi han ikke klarer å tenke seg en tilværelse noe annet sted enn nettopp der. Men hvordan skal han overleve i vinterkulden? Bli venner med russerne? Er de venner eller fiender?
Det viser seg at russerne er svært forkomne, og det oppstår kameratskap mellom Timmo og noen av dem. Dette er en bok om å overleve, om kameratskap, om å være mannfolk. Og for å overleve er det ikke bare rå muskelkraft som gjelder, men også en god porsjon kløkt.
Boka er meget velskrevet, og jeg beklager at den ikke var lenger.
En lavmælt bok om livet og om å hogge ved, om krig og fred som kan føles minst like ille, om krigen i oss selv.
Roy Jacobsen skriver glitrende, ser en annen skulle ønske boka var lenger, jeg syns den var akkurat passe lang. Det var Timmos bok, en mann som er kjent som "idioten" i sin landsby, men som vi gjennom historien får se at har både tæl og intelligens. En enslig mann som hogger ved, og ellers stort sett holder seg for seg selv. Til krigen kommer, og han plutselig blir lederen for en skokk menn like vindskjeve som han selv, for menn som ikke kan slåss, men som kan hogge ved som bare det.
Selv syns jeg nok noen av krigsbeskrivelsene ble litt kjedelige, de beste delene var det som handlet om de betraktningene et menneske gjør seg på egen hånd, den hverdagsfilosofien vi alle bedriver, men også om det mellommenneskelige. Likevel er det en fin bok, noe ved den satte seg i meg, den er litt som en skandinavisk versjon av Stoner, vil noen si, en bok om en liten mann som ikke vil annet enn å være helten i sitt eget liv, som bare vil bo der han trives og pusle med sitt. Samtidig handler den også om ensomhet, om lojalitet, om vennskap og hva som driver mennesker. Du kommer ikke helt inn på noen av karakterene, med unntak av Timmo, men siden den er fortalt fra hans perspektiv fungerer det.
En svært solid presentasjon av Jacobsen.
Andre verdenskrig igjen, nå fra Vinterkrigen mellom Finland og Sovjet i innledningen til andre verdenskrig. Tynn bok som satte meg i et merkelig humør. Historien er på ingen måte krigs-feelgood av typen La vita è bella, men har utvilsomt noe eskapistisk over seg. Timmo er byens hogstmann, langt nordøst i Finland. Når krigen kommer, nekter han å evakuere byen som skal brennes. I stedet hogger han ved. Først for russerne, så for finnene, trassig, men med større perspektiver enn man tror i begynnelsen.
Mye mer tilgjengelig enn Grenser, Jacobsens andre verdenskrig-bok fra noen år tidligere.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Kent Inge Hansen
Bea
Erlend Risvik Paulsen
Yngleplass
Helge Magnus OpsahlSitater fra dette verket
Jenny Dahl Bakken siterer Hoggerne av Roy Jacobsen (side 151)
22:25, 22. mai 2016 2 har det som favoritt. Kommentarer: 2
Og han gjorde dagene lange og slitsomme så han skulle slippe å ligge våken i de lyse nettene med alle disse tankene som skrek i stillheten, han ventet på at de skulle forstumme, han ventet på at skammen skulle forta seg, på å bli arrestert, og kanskje særlig på at de russiske hoggerne skulle forsvinne - han så dem da de sovnet én etter én ved siden av det brennende naustet og selv Antonov måtte folde de stokkstive hendene sine, et menneskeliv er ikke mye verdt, men man klamrer seg nå engang til det når man først har det, og ofte på rørende vis, og også denne rørelsen hadde satt et hardt stempel i Timmos tanker, disse elendige stakkarene som han på innskytelse fra en uhørlig stemme hadde reddet og kanskje derigjennom også reddet seg selv, bare for enda en gang - også under så dramatiske forhold som en krig - å bli en omstreifer i sin egen tilværelse; det nyttet ikke å riste på skuldrene, det falt ikke av, og ikke kunne han feie det unna som han drepte fluer og mygg heller, disse summende svermene av dampende sommer som omga den svette kroppen hans fra morgen til kveld og som han bare slapp unna når han var innendørs eller lot synke i Kiantajärvi for å svømme med så dovne tak at han svevde, utover i de lyse og vindstille kveldene som det var så mange av denne sommeren, den rene belønning, av lys.
Jenny Dahl Bakken siterer Hoggerne av Roy Jacobsen (side 26)
22:18, 22. mai 2016* Ingen har det som favoritt.
"Aldri er tankene så luftige som når jeg våkner langsomt i en seng jeg ikke trenger å stå opp fra, for da tenker jeg på et hav av trær, på trestammer som det må et menneske til - eller en vill storm - for å få overende, som alle peker i samme retning, som om de har fått ordre om det, som soldater, eller gjerdestolper, og vinden som er skogens stemme, sammen med frostknakingen og fuglesangen, insektsurret og regnet, mens snøen ikke sier stort, men det er lyden av kjettinger jeg hører idet jeg igjen står foran den veldige døra og ikke kan finne navnet mitt - jafsende jernbelter og motorbrøl, løpende støvler og rop, mens huset og senga skjelver og hiver på seg som en kaffekopp i en tom løpsk høyvogn."
Alle har rett til å være helt
i eget liv, selv de halte og de
blinde, selv de med et krater
i fjeset, om så med litt hjelp, hvor
hadde vi vært uten litt hjelp?
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
Noen av bøkene jeg anbefaler elevene mine å lese - noe for enhver smak!
Her er bøkene jeg har lest hittil i 2013
bøker jeg har lest i 2014.
A
Bøker som Ida har lest...
Jeg leser meg gjennom forfatterskapet! Påbegynt sommeren 2019.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
The burnt-out town of miracles ; The burnt-out town of miracles
av Roy Jacobsen
MacLehose Press 2017 Heftet
-
9.
- 10.