Ingen hylle
2021
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788202624057
EAN 9788202624057
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det ville ikke være dekkende for min leseropplevelse å si at jeg liker boka eller hovedpersonen. Men boka interesserer meg, den engasjerer meg, og gir meg perspektiver (og provokasjoner) jeg gjerne forholder meg til litterært. Eksepsjonelt velskrevet, mange eksistensielle betraktninger og vanvittig morsom. Jeg kjenner ingen andre forfattere i vår tid som på samme måte fletter sammen så fantastisk mange sider av menneskelivet, samfunnet, sex, kjærlighet, politikk, filosofi, arkitektur og våpen i noe som blir til en provoserende visjonær og vidsynt fortelling om å være en moderne mann på vei inn i en villet undergang.
Fantastisk bok. Superb og unik litteratur! Bedre blir det ikke!! Jeg nøyer meg her med å ufortøvet slutte meg til den unisone hyllesten fra kritikerne av denne herlige boken. Vil du vite mer om boken, Serotonin? Vel, omtale og velfortjent rosende kritikk av Serotonin er lett tilgjengelig med et Google-tastetrykk. Jeg anbefaler et søk.
Forøvrig må jeg si at det er en skam at Houellebecq ikke har fått Nobels litteraturpris. Han og Haruki Murakami er soleklare samtidsfavoritter blant forfatterstanden. Begge to burde fått prisen årtier tilbake! Nok et trist bevis på at slike konkurranser og all annen kvalitetsmessig gradering av litteratur og kunst, ikke fungerer! Skam over Svenska Akademin (eller hva faen disse udugelige nissene i Sverige kaller Nobel-opplegget sitt).
Serotonin.Michel Houellebecq.
En bestselger av de sjeldne. Det ble solgt nesten 800 000 den første uka. Vi følger en flink karrierefokusert agronom, som lever et liv og forfekter et kvinnesyn som nok kan provosere mange. Forfatteren er kjent for å provosere, han er flink til det.
Etter å ha levd et utsvevende liv, hvor eskortepiker er med som et krydder på tilværelsen, går agronomen mer og mer til grunne, hopper av kjøret, oppsøker venner fra studietiden og hans liv og problemer blir rullet ut.
Jeg tror forfatteren vil skildre hvor følelsesløse vi kan fremstå om vi ikke er ærlige mot våre verdier og følelser. Tydelig at han angret på han ikke gikk nærmere inn i et forhold til ei jente i studietida, og at dette preget ham senere, gjorde ham følelsesmessig usikker og kanskje noe avstumpet. Boka er også en kommentar til opprøret mellom by og land vi ser bla via de gule vestene i Frankrike. Verdt å merke seg at denne er skrevet før det opprøret - så teft for nåtidas konflikter og utfordringer har han. Dette er ei bok som svir litt, og setter merker.
Dette var dystert og deprimerende lesestoff.
Jeg innrømmer at jeg slet meg gjennom alle de 255 sidene. Her var det ikke mange lyspunkter, egentlig ingen, etter min mening ...
Houellebecq er en fremragende satiriker med egen evne til å sette ting på spissen. Temaet i denne boken er ikke ulikt flere av de andre bøkene til Houllebecq - ensom, desillusjonert mann i førtiårene på vei mot avgrunnen...
Jeg likte "Underkastelse" av samme forfatter veldig godt, så jeg gledet meg til denne, men ble skuffet. Jeg klarte ikke å engasjere meg i hovedpersonen og synes alt gikk for tregt.
Hvilken selvfølelse kunne amøber tenkes å prale med? s. 68
Fantastisk velskrevet samtidslitteratur, tilfredsstillende dyster sådan. Denne setter spor.
I et komplisert samfunn er allikevel menneskenes behov grunnleggende og enkle og forstå, men ikke like lett å få dekket. Denne boken skildrer en person som oppfatter verden rundt seg som destruktiv, seksualisert og demoralisert. De dystre skildringene beskrives svært godt i denne boken, og det er vanskelig ikke å dra kjensel på noen av tankerekkene.
Kanskje er det viktigere å fokusere på å leve, framfor å etterstrebe mer og mer uoppnåelige normer....
Meget godt skrevet og meget levende fortalt. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å synes at livet til denne hovedpersonen er relevant eller interessant, ei heller arbeidet hans. Depresjon? Meningen med livet? Dette synes jeg ærlig talt er bedre beskrevet i annen litteratur.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFolk flest kan ikke dette med å leve, de er ikke fortrolige med livet, de føler seg aldri helt til rette med det, derfor løper de omkring etter alskens prosjekter, mer eller mindre ambisiøse eller stormannsgale, etter som, og som hovedregel mislykkes de naturligvis og ender med å slå fast at de hadde gjort klokest i rett og slett å leve, men som enda en hovedregel er det da gjerne for sent.
... og jeg gikk og la meg igjen nesten rolig til sinns, det er jo så at det er ingenting som virker mer beroligende midt oppi våre dramaer enn at det finnes andre dramaer som vi er blitt spart for.
Én ting skal du være klar over, det er at hvis du hadde vært i Belgia eller Nederland og hadde bedt om aktiv dødshjelp, med den depresjonen du sleper på ville du ha fått det uten problemer.
Man kunne også si at når spillet er tapt, når man har spilt ut sitt siste kort, da blir det igjen hos enkelte - ikke hos alle - en tanke om at et eller annet oppe i himmelen skal ta over og bestemme vilkårlig at nye kort skal deles ut, terningene skal kastes på nytt, og dette selv om man aldri på noe punkt i livet har merket noe til noen inngripen eller nærvær av noen som helst guddom, selv når man er klar over at man ikke spesielt har gjort seg fortjent til en vennligsinnet guddoms inngripen, og til og med, når man tar i betraktning alle synder og feiltrinn ens liv består av og innser at man fortjener det mindre enn noen annen.
På det først bildet er ansiktet opplyst av et strålende smil, hun formelig eksploderer av lykke – og det forekommer meg i dag avsindig å si at kilden til hennes lykke, det er meg.
Verden der ute var hard, nådeløs mot de svake, den holdt nesten aldri hva den lovet, og kjærligheten var det eneste man ennå, kanskje, kunne tro på.
For bare noen måneder siden (var det bare noen måneder? Et helt år, eller to? Jeg klarte ikke å forbinde noen kronologi med livet mitt, det var bare noen få bilder som overlevde midt oppi en forvirret tomhet, den oppmerksomme leser får fylle ut der det trengs)
Det er ingenting som virker mer beroligende midt oppi våre dramaer enn det at det finnes andre dramaer som vi er blitt spart for.
Fra rommet mitt så jeg rett bort på hotell Novotel som lå et lite steinkast unna, og bortenfor det lå størstedelen av Paris, men den utsikten interesserte meg ikke, jeg hadde alltid trukket dobbeltgardinene for, jeg avskydde ikke bare Beaugrenelle, men jeg avskydde Paris, denne byen som er gjennominfisert av det økologisk ansvarsfulle borgerskap bød meg sterkt imot, jeg tilhørte kanskje borgerskapet jeg også, men økologisk ansvarsfull var jeg ikke, jeg kjørte rundt i en dieseldrevet SUV – jeg kommer kanskje ikke til å ha gjort mye godt i livet, men i det miste vil jeg ha bidratt til å ødelegge planeten – og jeg saboterte systematisk kildesorteringen som styrelederen i tårnet hadde iverksatt ved å slenge tomflasker i papirkonteinerne og restavfallet i glassdunken.
[...] det er studietiden som er den eneste lykkelige tiden, de eneste årene da fremtiden ser ut til å være åpen, da alt virker mulig, voksenlivet deretter, og yrkeslivet, er bare en langsom, progressiv nedsynkning i gjørme, [...]
Har sluttet i denne lesesirkelen, men dette var en liste fra tidligere bøker som ble lest.
En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.