2020
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Moren til Charlotte er alltid hjemme, likevel er hun aldri der. Hun bruker mesteparten av tiden til å sove, og sterke medisiner for å holde seg i søvn. Når moren ikke sover, gir hun Charlotte nye fedre. Én av dem viser henne et glimt av at noe annet og bedre er mulig. Men det varer altfor kort, så kommer det en ny far. Som tolvåring opplever Charlotte noe hun ikke har forutsetning for å ta innover seg. Etterhvert fatter hun nytten av morens pillebruk, glad for å oppdage at det finnes måter å skru av følelsene sine på. Snart lever Charlotte med stor avstand både til seg selv og til andre. Er det mulig å komme seg ut av en barndom med så destruktive mønstre? «Mange har skrevet godt om at det er for jævlig å være ung. Men få har gjort det bedre enn Maria Kjos Fonn. ... Kinderwhore er en sterk roman som kommer til å sitte i kroppen lenge.» Trine Saugestad Hatlen, VG (Terningkast 5) «En bok om det ubegripelige, men virkelige. En bok alle bør lese.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «Det er rått. Det er sterkt. Det er inntrengende. Skrevet med innlevelse. (...) Ingen kan bli uberørt av å ha lest denne romanen.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «Rått og hjerteskjærende om overgrep og omsorgssvikt.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Løfter arven etter Herbjørg Wassmo. (...) Kinderwhore av Maria Kjos Fonn kan gå rett inn norskundervisningen.» Ingunn Økland, Aftenposten «Å være ung er faktisk for jævlig, noe Maria Kjos Fonn beskriver med stor litterær kraft.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet «Presist og særegent om menneskelig mørke (...) Den sitter som et skudd. (...) Maria Kjos Fonn må aldri slutte å skrive.» Kjetil Røed, Vårt Land «Knallsterk roman om kampen for - og mot - et levelig liv etter omsorgssvikt og overgrep. Maria Kjos Fonn har uansett skrevet en klok og klar bok, med høy litterær kvalitet på språk og komposisjon. Tøff lesning, men obligatorisk for alle som tror de vet noe om å være et offer.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «... vi kommer både på inn- og utsiden av en person som er traumatisert, som opprettholder en beinhard avstand til sine omgivelser, og som ikke lar seg røre av noen, samtidig med at hun håner personalets mangel på intelligens og innsikt: De makter ikke å nå henne, finne henne, se henne.» Susanne Christensen, Vagant «Bekmørk, men lettlest. (...) Kinderwhore er så sterk lesning at man får lyst til å legge den fra seg. Glemme den. Men det kommer du aldri til å gjøre om du først plukker den opp. For dette er en viktig og velskrevet roman.» Ingrid N. Ekeberg, Universitas «Å lese Kinderwhore er som å bli rispa med eit barberblad gjennom 200 sider, men det er likevel verdt det. (...) Det er så rått og ungt og låkt at det nesten ikkje er til å halde ut, men eg anbefaler alle å bite tennene saman og lese. (...) Det er elegant gjort, og det er tydeleg at det er lagt mykje arbeid i språket. Formuleringane er slåande, kvikke og finurlege.» Katrine Judit Urke, DAG OG TID «Romanen slår hardt, den er velskrevet og griper rett inn i samfunnsdebatten. En av høstens viktigste utgivelser.» Anne Schäffer, Tara (5 stjerner) Nominert til Brageprisen 2018 Nominert til P2-Lytternes Romanpris 2018
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788203363290
EAN 9788203363290
Språk Bokmål
Sider 228
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
229 sider. Planen var å lese ut boka på én dag. Etter å ha lest rundt 150 sider, måtte jeg legge den vekk. Jeg klarte ikke å lese mer før dagen etterpå, jeg ble rett og slett fysisk dårlig.
En bok som sitter i deg lenge etter at du er ferdig med den. Når du tror det ikke kan bli verre, så blir det nettopp det, og slik er virkeligheten.
Mange har skrevet om at det er for jævlig å være ung. Men få har gjort det bedre enn Maria Kjos Fonn.
Trine Saugestad Hatlen, VG.
Løfter arven etter Herbjørg Wassmo. (...) Kinderwhore av Maria Kjos Foss kan gå rett inn i norskundervisningen.
Ingunn Økland, Afenposten.
Det er rått Det er sterkt. Det er inntrengende. (...) Ingen kan bli uberørt av å ha lest denne romanen..
Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen.
Å Lese Kindewhore er som å bli rispa av eit barberblad gjennom 200 sider, men eg anbefaler alle å bite tennene saman og lese.
Katrine Judit Urke, Dag og Tid.
Har egentlig ikke noe å tilføye. Annet at dette er en klar 6-er fra meg.
Kinderwhore er en roman som har fått mye oppmerksomhet i det siste, og det med god grunn.
Fordi det er en sterk bok med sterke karakterer, som serverer veldig mørk og sarkastisk humor, på grensen til spydig. En type humor jeg liker, spesielt sarkasme, så hvorfor likte jeg ikke Kinderwhore?
Å distansere seg selv fra problemer
Men først litt om bokas handling, som er om Charlotte. Hun er veldig uheldig med oppveksten. Hun bor i en leilighet sammen med en fraværende mor. En mor som tar piller, som tilbringer mesteparten av tiden i sengen, og som ofte tar med seg forskjellige menn hjem. Ingen barn burde ha det sånn, men det skjer dessverre altfor ofte. Charlotte er en lesehest, og gjemmer seg i bøkenes verden. Livet hennes blir kaotisk da en av kjærestene til moren hennes kommer inn på rommet hennes, og barndommen hennes blir frarøvet. Siden da distanserer Charlotte seg fra sitt eget hode og kropp. Gjør alt for å unnslippe smerte og komme andre i forkjøpet. Ingenting er det samme, og hun havner i en malstrøm som er omtrent umulig å komme seg ut av. Hun bruker sin mørke humor som en av forsvarsmekanismene. Vil hun noen gang åpne seg for noen, og fortelle hvordan hun egentlig har det, og om traumene hennes? Vil hun noen gang våge å la noen kjenne den virkelige Charlotte og gi livet en ny sjanse? Er hun tøff nok til å ta igjen de indre demonene og satse på rettferdighet, istedet for å komme andre i forkjøpet ved å skade seg selv og være sarkastisk?
Dette virker kanskje som en spesiell roman, og det er det også. Trodde jeg ville like den da jeg liker både mørk, sarkastisk og spydig humor selv. Likevel var ikke denne boka for meg, selv om budskapet er god, og viktig tema tas opp; at man bør aldri være redd for å be om hjelp og åpne seg opp for noen, uansett hvor vanskelig teamet er. Det største problemet jeg hadde her var selve skrivemåten jeg ikke hadde helt sansen for, til tross for humoren. Fleste sider består av korte avsnitt. Og noen sider er det hele sider. Det største problemet mitt angående denne boka var at det blir veldig ensformig i lengden, uansett hvor synd man synes i hovedpersonen, selv om hun ikke vil ha noen sympati. Det blir litt "masete", selv om ingen fortjener å gå gjennom det hun opplvede.
Forskjell på dårlig/ikke like en bok
Så, misforstå meg ikke. Med tanke på den svake karakteren jeg gir, betyr det ikke denne gang at det er en dårlig bok, ikke denne gang, det er det ikke, og jeg er heller ikke helt følelseskald, men det var ingen bok for meg. Vet hvor godt den er likt av mange andre, og vil bare ikke at noen skal bli opprørte på grunn av at jeg ikke likte den. Man er forskjellig, og ingen fasit er riktig når det gjelder hva den ene og den andre liker av bøker. Det er viktig å huske på. Sterk lesing, men ikke min type bok.
Fra min blogg: I Bokhylla
Mestarleg! Favoritten min til å vinne P2-lytternes romanpris for 2019!
Brutal, sår og rå om overgrep, omsorgssvikt og å falle på skråplanet i livet som følge av en vanskelig oppvekst. Utrolig godt skrevet. Mange fine metaforer og tidvis en galgenhumor som er både morsom og sarkastisk, og noen virkelig tøffe partier jeg slet med å høre fordi det var så brutalt. Men dermed ikke sagt det ikke var bra, for boka er bra!
Her er min omtale av Kinderwhore. Linken fører til min bokblogg.
Egentlig er det umulig å gi terningkast på denne, men jeg landet på en femmer og lurer på om dette blir for dagens ungdom som "Å være ung er for jævlig" og "Men tankene mine får du aldri" var for oss som vokste opp på 70- og 80-tallet...
Kinderwhore. Maria Kjos Fonn.
Dette er sterke saker. Mine tanker går tilbake til "Men tankene mine får du aldri av Sverre Asmervik. Hvis dere har lest den.
Maria her har en utrolig innlevelses- og formidlingsevne. "Rommet hadde alt jeg trengte. Ei seng til å ha mareritt i, en vegg å slå i, og et speil å knuse". Det sier vel nok om en innleggelse.
Vi følger altså Charlotte fra ca 6 årsalderen opp til ca 20. Hun måtte tidlig ta ansvar både for seg selv og mora. Hun var skoleflink, sånn i begynnelsen - før det aller vanskeligste begynte...
En av morens mange håp, ble håpløst tiltrukket av barnet, forgrep seg, og etter det ble den skjøre verden knust og tankeflukten ble viktig for Charlotte. Hun sperret tanker ute med rå vilje og kjemiske produkter. Alkohol, piller etc.
Herfra er boka sterk og direkte vond å lese. Ting baller på seg, de med baller forholder hun seg til som om de var ting. Hun en dukke. Ingenting blir lett, men litt lettere blir det en stund.
Sterk bok av en ung forfatter som har fått mye oppmerksomhet - heldigvis har hun Kinderwhore. Maria Kjos Fonn. Gleder meg til hennes neste, Heroin chic.
Bra skrevet. Lettlest. Rå og brutal.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe sier at brent barn skyr ilden, men min erfaring er at brente barn blir pyromane
Ingen skulle ta meg vekk fra mamma, ingen skulle ta vekk den kjærligheten jeg stjal fra henne når hun sov, når jeg strøk henne over ansiktet med en klut, og hun ikke dyttet meg vekk.
Jeg husker første gang jeg prøvde å skru av hjertet mitt, jeg satt foran vinduet og ventet på at mamma skulle komme hjem.
Jeg husker det som det var i går, sier folk om minner de har. Med traumer er det annerledes. Det er ikke mulig å huske det, fordi det alltid føles som det skjer akkurat nå. Man kan bare ikke ta det inn over seg, sortere, differensiere. Inntrykkene er for rå, for ekstreme, for umiddelbare. Fragmenterte. Kaotiske.
Men akkurat som meg, hadde hun måttet være voksen som barn, og var lenge et barn som voksen.
Jeg var så nær han. Jeg kunne ikke være nær. Jeg hadde aldri vært nær. Jeg hater nær. Men Lykke var bare et dyr, og han kunne ikke skade meg, og plutselig kjente jeg noe bak øynene og i halsen som jeg ikke hadde kjent siden jeg var seks, og jeg la ansiktet helt inntil halsen til Lykke og lot pelsen hans bli våt
Jeg stjal Paralgin forte av mamma for at kjærligheten skulle gjøre mindre vondt
Jeg prøvde å samle sammen bitene av meg selv, men jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne å lete.
Jeg er ikke den jeg var. Jeg ble ommøblert.
Hør her, sa mamma, jeg har ikke hatt det så lett jeg heller. Det var en lek jeg pleide å leke som unge, kanskje du kan gjøre noe av det samme. Se for deg at du har et laken. Også tar du de tingene som er ille, og kveler dem i lakenet. Så tenker du ikke på dem og går videre
For andre år på rad - her er de nominerte☺️ https://www.biblioteketslitteraturpris.no/
Leseutfordring 2019
Bøker lest i 2019
8731 sider så langt i år