Omtale fra forlaget
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788203368332
EAN 9788203368332
Språk Nynorsk
Sider 199
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Ungdommens kritikerpris 2022 NTNUs litteraturpris 2023
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi møter Elisabet og Sakarias på julaften, et halvt år etter at sønnen deres, Johannes, døde i en ulykke. De har egentlig gått fra hverandre, men ender likevel opp sammen denne kvelden. Det er fortsatt kjærlighet der, men også masse sorg, skyldfølelse og ting de ikke klarer å snakke ordentlig om. Stemningen er tett og sår, og du kjenner fort at dette ikke er en «koselig» julefortelling. Små kommentarer, blikk, halvkvedede setninger, alt peker mot en kommunikasjon som har brutt sammen. Elisabet og Sakarias vil hverandre fortsatt godt, men de når ikke frem til hverandre. Hun spiller piano, drikker, lar følelsene renne over. Han trekker seg unna, jobber, prøver å holde seg oppe. Begge flykter, bare på hver sin måte.
Samtidig er Johannes hele tiden til stede. Gutten som liker jenteklær og egentlig bare vil få være seg selv. Det ligger en stille tragedie i at foreldrene, som vil ham så vel, ikke helt klarer å se hvem han egentlig er.
En roman om tap, men også om alt som skjer rundt tapet: skyld, sinne, kjærlighet, avstand og forsøkene på å finne tilbake til hverandre. Den er vond å lese til tider, men også veldig vakker.
Sår og interessant bok om sorg og savn- og om skyldfølelse som river og sliter i en... Grepet med å la fortellerstemmen flyte fra den ene til den andre karakteren gjør at en som leser lever med i fortellingen på en unik måte. Tiller har klart det igjen!
Carl Frode Tiller ass!! For en forfatter! Han leker med måter å fortelle en historie på og han lykkes så det holder☺️ Nydelig og sår bok på en fortellermåte som ikke skal kunne gå an, også går det så til de grader an i Tillers penn❤️ Jeg er så imponert😍🤩
En uvanlig bok som gjør inntrykk! Trist og sår stemning. Poetisk og dvelende språk, (tidvis hele sider uten punktum), som på uvanlig og surrealistisk vis veksler mellom å skildre de tre hovedpersonene. Far og mor sliter både med seg selv og forholdet dem imellom etter sønnens dødsfall. Veksler mellom fortid og nåtid, og belyser fra flere vinkler hvordan de tre hadde det, hverdagen deres, og hva som førte til dødsfallet.
Vet ikke om jeg har nevnt denne før, men det har altså blitt noen forsøk før jeg kom meg gjennom denne boka. Hvorfor det mon tro? Carl Frode Tiller er jo Norges beste forfatter?
Altså, han ér det, det skal ikke sies med slik hermestemme. Nynorsk skriver han óg. Problemet med Tiller, eller problemet Tiller, er at bøkene hans er nærmest uleselige.
Tiller har en evne til å portrettere mennesket troverdig, gjenkjennelig og samtidig på sitt mest destruktive. Hvor Knausgård bruker tre sider på å fylle på en oppvaskmaskin, vil Tillers karakterer kanskje innledningsvis påpeke gaflenes uheldige plassering før de plutselig står opp til halsen i en samtale om hvem er minst tilstede som forelder.
I tillegg finner Tiller som regel også et uggent tema som selvmord, angst eller som her, et barns dødsfall å la handlingen spinne rundt. Det er altså så ufattelig utmattende å lese Tiller.
En typisk reaksjon på å starte en ny Tiller bok er å først glede seg voldsomt, uten helt å huske hvorfor, og etter første avsnitt erkjenne at dette orker en faen ikke holde på med. Og så fortsetter en da selvsagt.
Men litteratur må ikke være bare koselig for å være god. Tiller lar en få kjenne på ubehaget og skriver fortellinger en husker og bærer med seg i år fremover.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEg vil da berre vere i fred, (...) kvifor skal det vere så vanskeleg å forstå? tenkte eg, eg skulte ned på stien og asa meg meir opp. Det er alltid dei utovervendte som skal bestemme, tenkte eg, dei som ler høgt og snakkar heile tida, og som vil bli kjent med absolutt alle, det er dei som visest og hørest best, og dermed trur alle saman at det er det å vere utovervendt som er normalt, ein er liksom rar om ein liker seg best aleine, til og med vi som liker oss best aleine, trur vi er rare, tenkte eg, og det er urettferdig, det at dei utovervendte bestemmer at alle må prøve å bli som dei, det er ikkje rett, trenkte eg, og eg asa meg meir og meir opp.
Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.
For andre år på rad - her er de nominerte☺️ https://www.biblioteketslitteraturpris.no/