Omtale fra forlaget
Det er julaftan. Elisabet og Sakarias har vore ved grava, sett lys, børsta snø av steinen - så køyrer han ho heim. Dei skal vere kvar for seg denne første jula utan sonen. Sorga over han har kome mellom dei. Dei har skilt lag. Men så blir det likevel til at dei er saman julaftan. Elisabet sett seg til pianoet og speler eit stykke sonen deira likte godt. Det skal kome til å bli ei heilt spesiell julenatt for dei begge. Romanen "Flukt" skildrar forholdet mellom dei levande og døde og strekk seg eit stykkje utover det vi til vanleg oppfattar som realisme. VINNER AV UNGDOMMENS KRITIKERPRIS 2022. NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN 2021. «Flukt er nok en betydelig roman fra Carl Frode Tiller. I scene etter scene viser han en suveren evne til å fremstille mellommenneskelig dynamikk og eksistensiell smerte. Forfatteren har format nok til å forvandle uforklarlige metafysiske erfaringer til potent litteratur.» Aftenposten, Årets 10 beste bøker «På suverent vis borer Tiller dypt i mellommenneskelige konflikter og eksistensiell smerte. Det handler om sorg og forsoning, skam og skyldfølelse. Vakkert tenkt og elegant skrevet, med en språklig musikalitet som får nakkehårene til å reise seg.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG, Årets tre beste bøker «Jeg gleder meg alltid stort til Carl Frode Tiller skal komme med ny bok, i år var intet unntak. Tiller skuffer som vanlig ikke. Flukt er i grunn umulig å oppsummere på tre setninger, men den handler om Elisabet og Sakarias, og deres første jul uten deres døde sønn, Johannes. Sterk og bevegende romankunst.» Trine Saugestad Hatlen, VG, Årets tre beste bøker «Språkskjønt og skarpt om kommunikasjonen mellom de aller nærmeste. Tiller er en mester til å skrive fram sårheten og de dulgte hensiktene, agget og anklagene som ligger gjemt i samtalenes folder.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet, Årets beste bøker «Det høres rarere ut enn det oppleves å lese, plottet i Carl Frode Tillers fine, undrende, vakkert komponerte roman. Som alltid er han opptatt av kommunikasjon, av skillet mellom det vi tenker og det vi sier, det vi føler og det vi hører. Selv en krangel blir til musikk i Tillers Flukt som også eksplisitt drar fram kunst som et mulig middel til å forstå det vi ikke forstår.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen, Årets fem beste norske bøker «Besettende. Få andre norske forfattere kan skildre en krangel bedre enn Carl Frode Tiller. Det musikalske språket og den dype innsikten i menneskesinnet, har helt siden debutromanen «Skråninga», vært av et kaliber bare læremesteren Jon Fosse kan matche. Med denne romanen har Tiller tatt et nytt og risikofylt steg videre i et allerede formidabelt forfatterskap.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG (Terningkast 5) «En perle i bokhøsten. Flukt er befriende dristig og en leseopplevelse av de sjeldne.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «Innfrir igjen. Varm, sår og helstøpt, slik vi har lært den tillerske roman å kjenne. (...) en skimrende og lavmælt fortelling om sorg og forsoning. De dypt følelsesladde motivene tatt i betraktning er dette en påfallende stram, og samtidig ganske skjønn, roman.» Anna Serafima S. Kvam, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «... levende og underholdende. I tillegg til den originale historiefortellingen, er Tillers måte å bruke språket på strålende. Det er uanstrengt og økonomisk, og så dynamisk at det er umulig å ikke la seg begeistre og rive med. Maren Dahl Keller, BOK365 (Terningkast 5) «Suverent om eksistensiell smerte. Gjennom teknisk briljans og psykologisk sensitivitet opphever Carl Frode Tiller grensene mellom levende og døde. I scene etter scene viser han, som så mange ganger før, en suveren evne til å fremstille mellommenneskelig dynamikk og eksistensiell smerte. Realisme eller ikke, Flukt er nok en betydelig roman fra Carl Frode Tillers hånd.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Årets beste norske roman. (...) her flyter det så uhindret, så uanstrengt, så elegant at det påkaller en indre jubel på litteraturens vegne.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «... som fortelling om sorg er romanen nær og innsiktsgivende. Ja, Flukt er ei glimrende bok.» Ulla Svalheim, Vårt Land «Kjærleik og død, sorg og kommunikasjonsbrest. Kjende tillerske tema, nydeleg handsama. Flukt er ei av haustens beste bøker.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Vondt og vakkert. Igjen har Carl Frode Tiller levert ein framifrå roman som denne lesaren tar av seg hatten for.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Carl Frode Tiller beviser nok en gang at han er en av vår tids aller, aller dyktigste romanforfattere. (...) Les Tiller, for faen!» Sofie Kristine Flydal, Universitas «Romanen er skrevet på Tillersk vis, med dialoger som svir og relasjoner i høyspenn.» Guri Hjulstad, Trønder-Avisa (Terningkast 5) Anmeldersitater fra Danmark «Norsk roman er i verdensklasse ... Carl Frode Tiller viser igen med sin tils...
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2022
Format Heftet
ISBN13 9788203395406
EAN 9788203395406
Språk Nynorsk
Sider 199
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Ungdommens kritikerpris 2022 NTNUs litteraturpris 2022 NTNUs litteraturpris 2023
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sår og interessant bok om sorg og savn- og om skyldfølelse som river og sliter i en... Grepet med å la fortellerstemmen flyte fra den ene til den andre karakteren gjør at en som leser lever med i fortellingen på en unik måte. Tiller har klart det igjen!
Carl Frode Tiller ass!! For en forfatter! Han leker med måter å fortelle en historie på og han lykkes så det holder☺️ Nydelig og sår bok på en fortellermåte som ikke skal kunne gå an, også går det så til de grader an i Tillers penn❤️ Jeg er så imponert😍🤩
En uvanlig bok som gjør inntrykk! Trist og sår stemning. Poetisk og dvelende språk, (tidvis hele sider uten punktum), som på uvanlig og surrealistisk vis veksler mellom å skildre de tre hovedpersonene. Far og mor sliter både med seg selv og forholdet dem imellom etter sønnens dødsfall. Veksler mellom fortid og nåtid, og belyser fra flere vinkler hvordan de tre hadde det, hverdagen deres, og hva som førte til dødsfallet.
Som alltid en fryd å lese Tiller, sjøl om tematikken som vanlig er dyster. Et voksent par har mistet sønnen sin i en ulykke. Vi hopper fram og tilbake mellom ettertid og før ulykken. På en glimrende måte lar Tiller fortellingen flyte fra det ene perspektivet til det andre. Vi aner spenninger mellom menneskene i det sagte og det usagte. Det gjør vondt å lese, vondt å følge gutten som er så innestengt i seg sjøl, får nesten lyst til å hjelpe dem. Dårlig samvittighet over alt som ikke ble gjort for den annerledes gutten ligger som et teppe over sorgen. Boka berører også tanker om hvordan vi alle er forbundet med hverandre, levende og døde.
Vet ikke om jeg har nevnt denne før, men det har altså blitt noen forsøk før jeg kom meg gjennom denne boka. Hvorfor det mon tro? Carl Frode Tiller er jo Norges beste forfatter?
Altså, han ér det, det skal ikke sies med slik hermestemme. Nynorsk skriver han óg. Problemet med Tiller, eller problemet Tiller, er at bøkene hans er nærmest uleselige.
Tiller har en evne til å portrettere mennesket troverdig, gjenkjennelig og samtidig på sitt mest destruktive. Hvor Knausgård bruker tre sider på å fylle på en oppvaskmaskin, vil Tillers karakterer kanskje innledningsvis påpeke gaflenes uheldige plassering før de plutselig står opp til halsen i en samtale om hvem er minst tilstede som forelder.
I tillegg finner Tiller som regel også et uggent tema som selvmord, angst eller som her, et barns dødsfall å la handlingen spinne rundt. Det er altså så ufattelig utmattende å lese Tiller.
En typisk reaksjon på å starte en ny Tiller bok er å først glede seg voldsomt, uten helt å huske hvorfor, og etter første avsnitt erkjenne at dette orker en faen ikke holde på med. Og så fortsetter en da selvsagt.
Men litteratur må ikke være bare koselig for å være god. Tiller lar en få kjenne på ubehaget og skriver fortellinger en husker og bærer med seg i år fremover.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEg vil da berre vere i fred, (...) kvifor skal det vere så vanskeleg å forstå? tenkte eg, eg skulte ned på stien og asa meg meir opp. Det er alltid dei utovervendte som skal bestemme, tenkte eg, dei som ler høgt og snakkar heile tida, og som vil bli kjent med absolutt alle, det er dei som visest og hørest best, og dermed trur alle saman at det er det å vere utovervendt som er normalt, ein er liksom rar om ein liker seg best aleine, til og med vi som liker oss best aleine, trur vi er rare, tenkte eg, og det er urettferdig, det at dei utovervendte bestemmer at alle må prøve å bli som dei, det er ikkje rett, trenkte eg, og eg asa meg meir og meir opp.
204 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketFor andre år på rad - her er de nominerte☺️ https://www.biblioteketslitteraturpris.no/