Bokelskere.no

Brutal, sår og rå om overgrep, omsorgssvikt og å falle på skråplanet i livet som følge av en vanskelig oppvekst. Utrolig godt skrevet. Mange fine metaforer og tidvis en galgenhumor som er både morsom og sarkastisk, og noen virkelig tøffe partier jeg slet med å høre fordi det var så brutalt. Men dermed ikke sagt det ikke var bra, for boka er bra!

Mange har skrevet om at det er for jævlig å være ung. Men få har gjort det bedre enn Maria Kjos Fonn.
Trine Saugestad Hatlen, VG.
Løfter arven etter Herbjørg Wassmo. (...) Kinderwhore av Maria Kjos Foss kan gå rett inn i norskundervisningen.
Ingunn Økland, Afenposten.
Det er rått Det er sterkt. Det er inntrengende. (...) Ingen kan bli uberørt av å ha lest denne romanen..
Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen.
Å Lese Kindewhore er som å bli rispa av eit barberblad gjennom 200 sider, men eg anbefaler alle å bite tennene saman og lese.
Katrine Judit Urke, Dag og Tid.

Har egentlig ikke noe å tilføye. Annet at dette er en klar 6-er fra meg.

Kinderwhore. Maria Kjos Fonn.

Dette er sterke saker. Mine tanker går tilbake til "Men tankene mine får du aldri av Sverre Asmervik. Hvis dere har lest den.
Maria her har en utrolig innlevelses- og formidlingsevne. "Rommet hadde alt jeg trengte. Ei seng til å ha mareritt i, en vegg å slå i, og et speil å knuse". Det sier vel nok om en innleggelse.
Vi følger altså Charlotte fra ca 6 årsalderen opp til ca 20. Hun måtte tidlig ta ansvar både for seg selv og mora. Hun var skoleflink, sånn i begynnelsen - før det aller vanskeligste begynte...
En av morens mange håp, ble håpløst tiltrukket av barnet, forgrep seg, og etter det ble den skjøre verden knust og tankeflukten ble viktig for Charlotte. Hun sperret tanker ute med rå vilje og kjemiske produkter. Alkohol, piller etc.
Herfra er boka sterk og direkte vond å lese. Ting baller på seg, de med baller forholder hun seg til som om de var ting. Hun en dukke. Ingenting blir lett, men litt lettere blir det en stund.
Sterk bok av en ung forfatter som har fått mye oppmerksomhet - heldigvis har hun Kinderwhore. Maria Kjos Fonn. Gleder meg til hennes neste, Heroin chic.

Beinhård sosialrealisme. Ikke noe for sarte sjeler.

Mørk, trist, sterk. Utrolig godt skrevet

Egentlig er det umulig å gi terningkast på denne, men jeg landet på en femmer og lurer på om dette blir for dagens ungdom som "Å være ung er for jævlig" og "Men tankene mine får du aldri" var for oss som vokste opp på 70- og 80-tallet...

229 sider. Planen var å lese ut boka på én dag. Etter å ha lest rundt 150 sider, måtte jeg legge den vekk. Jeg klarte ikke å lese mer før dagen etterpå, jeg ble rett og slett fysisk dårlig.

En bok som sitter i deg lenge etter at du er ferdig med den. Når du tror det ikke kan bli verre, så blir det nettopp det, og slik er virkeligheten.

Dette er ikke en bok man koser seg med, samtidig er den helt umulig å legge fra seg. Vi blir trukket ned i et liv så mørkt, så fult av angst og selvhat at det til tider er vanskelig å lese videre.

Å lese en bok hvor karakterutviklingen går i negativ retning, over på minussiden, er tøft. Og Fonn beskriver det mørket som omslutter hovedpersonen, som er hovedpersonen på en (nesten fælt å si det) flott måte. Ordene, beskrivelsene, metaforene. Alt er sveiset sammen til en flott og fæl tekst.

Dette er en bok som fortjener å bli lest, av en forfatter som fortjener anerkjennelse.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Kinderwhore

Mestarleg! Favoritten min til å vinne P2-lytternes romanpris for 2019!

Her er min omtale av Kinderwhore. Linken fører til min bokblogg.