Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (4)

Medmenneske

av Olav Duun (forfatter).

Bokklubben 2006 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.16 (44 terningkast.)

215 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Marit Håverstads eksemplar av Medmenneske

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Klassikere

Lesedato

2020

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

Boka er første del av "Ragnhild-trilogien", eit hovudverk i Olav Duuns dikting. Boka er dramatisk og inntrengjande i analysen av menneskesinnet. Gjennom skildringa av menneska på ein norsk gard, tek forfattaren opp eit spørsmål som står sentralt i all etisk tenking: Kan det vere rett å drepe eit menneske for å berge eit anna? Ragnhild lyt sanne at "det vonde drep ein ikkje med øks". Fortsetter i Ragnhild og Siste leveåret.

Bokdetaljer

Forlag Bokklubben

Utgivelsesår 2006

Format Innbundet

ISBN13 9788252562323

EAN 9788252562323

Serie Århundrets bibliotek

Genre Klassisk litteratur

Språk Nynorsk

Sider 141

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

15 22 6 1 0 0

Bokomtaler

Lillevi om Medmenneske av Olav Duun:

12:35, 24. januar 2020* Kommentarer: 3

Mesterlig om det gode og det onde

Olav Duun tar oss til en bygd på Trøndelagskysten tidlig på 1900-tallet. Her lever menneskene tett på hverandre; relasjonene mellom dem er sterke, både gode og konfliktfylte.

På gården Stavsund turer gamlefar Didrik Dale frem. En sta, hensynsløs og utspekulert kar, besatt av å få det han mener tilkommer han: «Eg må ha retten min, retten min!». Men jeg øyner i han også et ensomt og ulykkelig menneske: «Nå var han da bra åleine, han kjente seg isande einslig under himmelen.» Didrik og sønnen, Håkon ligger i stadig strid om hvordan gården og det tilhørende møllebruket skal utvikles. Sønnen synes veik og tafatt, kuet av faren. Kona hans, Ragnhild er et bilde på det gode, rettskafne og uredde. Ragnhild gjør sitt beste for å mekle mellom ektemannen og svigerfaren. Odelsgutten Johannes har dratt sin vei, ansvaret for gården hviler på Håkon og Ragnhild. Didriks kone, Tale er en sterk personlighet. Hun er redd mannen sin og ikke uten grunn. Men hun er en kvinne med sine meningers mot, står oppreist og tar igjen med brodd og ironi. Når Didrik truer med å henge seg, tilbyr hun han hosebåndene sine å henge i; de bør være sterke nok, hun har vevd dem selv. Selv når den store konflikten kulminerer på dramatisk vis og alt raser sammen rundt henne, står Tale stødig; går i fjøset og lager mat.

Duun beskriver sine personer innsiktsfullt og skarpt. De er komplekse mennesker med sterke og svake sider, gode og dårlige. De handler ut fra det de oppfatter som riktig og logisk sett fra deres side. Duun skildrer på mesterlig vis relasjonene mellom dem, hvordan deres tanker og gjerninger griper i hverandre og driver handlingen fremover. Personene fremstår som levende og troverdige, og jeg får en forståelse og godhet for dem, samme hvor «galt» de kan oppføre seg. Duun feller ingen dommer; han lar leseren gjøre seg sine egne tanker om de moralske spørsmålene han reiser.

Bygdas folk lever tett på naturen og er avhengig av den, av jorda og sjøen. Jeg leser – og ser for meg hav og himmel, luft og skyer, alltid i bevegelse. Vi følger naturen, lyset og været gjennom døgnene og årstidene, nesten så det kjennes på kroppen.

Duun skriver på sin dialekt, en nordtrøndersk kystdialekt. Uvant, men relativt enkelt å komme inn i. Om jeg ikke forsto hvert ord, kom meningen frem. Et herlig, friskt og presist språk med saftige replikker og underfundig humor.

Et par eksempler:
«– Å ja, arme Didrik, sa Tale, – han får det da vel heitt nok dit han kjem. Når eg tenker på det, da må eg vera god med han – lat meg smikke på dingsen hans og lunke ein kaffekopp til han! Ho reiste seg og sette kjelen på omnen. – Ikke for det, småsnakka ho, eg trur han kjem til å trivast der nede; han finn mange og bitast med der.»

«Han (Didrik) såg på henne, litt sømntung i auga. Svara gjorde han ikkje. Lea gjekk fram og sette seg, la eine kneet over det andre og sat og stirde han beint i andlete. Det var hardt arbeid, for faren tok til og såg ut hjelpelaus no, og hjelpeløysa var leiaste syne ho såg, verre enn utsvelta naut på båsen.»

Dag Solstad har uttalt at Olav Duun er utdatert, at han føles fremmed og likegyldig for ham. Duun kjeder ham. Medmenneske er skrevet for nærmere hundre år siden (1929). Jeg vil si at den er tankevekkende, gripende og velskrevet. En i aller høyeste grad lesverdig bok for dagens lesere.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Marianne Strømmen om Medmenneske av Olav Duun:

11:54, 13. april 2013

Denne romanen var ikke enkel å skjønne fullt ut. Det vanskeligste er å forstå disse menneskene fullt ut. Kanskje dette er ei bok en må lese mange ganger, se teaterstykket og lese analyser for å forstå? Men jeg må lese videre. Jeg er urolig for Ragnhild. Så den skrivejobben greide Duun godt!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Aslak Sira Myhre om Medmenneske (Olav Duun) : Må lese ei bok av Duun i året …

23
12

Norah
04 Aug 08:16

Lillevi om Medmenneske (Olav Duun) : I Kjells lesesirkel leste vi Medmenneske i januar …

0
0

Lillevi
24 Jan 12:24

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Eivind Hj siterer Medmenneske av Olav Duun (side 9)

18:48, 25. februar 2017 Ingen har det som favoritt.

Ja, ja, armods kallkroken min. Han får vera velkommen når han kjem. Men det er med han som det er med nordavinden, han er likast når han er borte.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Torill Revheim siterer Medmenneske av Olav Duun (side 96)

20:25, 8. januar 2020 Ingen har det som favoritt.

..kor nådelaus det er at gjort ikkje kan bli ugjort.
At det er det som er å leva.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Lillevi siterer Medmenneske av Olav Duun (side 61)

16:14, 9. januar 2020 Ingen har det som favoritt.

Bokhylden er en stige, hvorved du bliver din overmands lige.

Didrik Dale utgir seg som opphavsmann til denne formuleringen, men den er Henrik Wergelands (For Almuen nr. 5, 1831).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Bokelskere som følger boka

Se alle bokelskere som følger dette verket

Lister som inneholder dette verket

Bokmålbrukerens nynorskfavoritter

av AnjaE . 25 bøker. Kommentarer: 18

Har etterhvert blitt stadig mer glad i å lese bøker skrevet på nynorsk. Noen ganger fordi nynorsk kan føles nærmere min dialekt (trøndersk) enn bokmål, men aller oftest på grunn av at jeg rett og slett synes nynorsk er et nydelig og rikt skriftspråk. Setter også pris på mulighetene til dialektuttrykk nynorsken gir. Her er mine favoritter (i tilfeldig rekkefølge) så langt: