Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Handlingen i Dvergen er lagt til renessansens Italia, til et lastefullt fyrstehoff hvor det utspilles et renkespill på høyt nivå. Pär Lagerkvist (1891.1974) ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1951. Dvergen regnes som Lagerkvists nøkkelverk, og den har også kommet ut i «Århundrets bibliotek», De norske Bokklubbenes serie med 1900-tallets 100 sterkeste skjønnlitterære verker.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788205278509
EAN 9788205278509
Serie Gyldendal klassiker
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1400-tallet
Språk Bokmål
Sider 139
Utgave 3
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Først og fremst skulle en tro en forfatter av Lagerkvist's format valgte denne tittelen for å gi oss innsyn og kanskje medynk med dvergens vannskjebne. Han gir faktiske opplysninger som vi kanskje ikke tenker over, som:" Dverger er ikke barn, selv om de på størrelse kan være på samme nivå. Eller en kunne tro (håpe) at hovedpersonen kunne beskrive og da ta avstand fra all denne ondskapen som befinner seg i hans omgivelser. Men, tvert i mot : Den mest ondskapsfulle er- etter min mening- hovedpersonen (dvergen) selv. Og det avspeiles så klart selv om boken er skrevet jeg-form, med andre ord beskrives alle de onde handlinger av "den onde selv".
Litterært er plottet derimot enestående, (og dristig i forhold til vanskapte, eller vanføres skjebne ellers), og hans skrivekunst er -ja rett og slett: Kunst.
Jeg synes den drar noe i langdrag i siste del, derfor blir terningkastet ikke helt på topp fra meg. Men for all del: Boken anbefales!
Denne boken handler om en bitter dverg som forteller sin historie etter beste evne.
Alle mennesker vil i grunnen krig. Det betyr en forenkling som de føler som en lettelse. Alle mennesker synes livet er for innviklet. det er det også, slik som de lever det. I grunnen er ikke livet så innviklet, det utmerker seg tvert i mot ved stor enkelthet. Men det lærer de aldri å forstå. De forstår ikke at det er best når det får være sånn det er. De kan aldri la det være i fred, la være å bruke det til en mengde ting. Men de synes i all fall at det føles herlig bare å få leve!
Vi dverger har ikke noen hjembygd og ikke noen far og mor, vi lar oss føde av fremmede , hvor som helst, fødes i hemmelighet hos de usleste fattigfolk, forat vår slekt ikke skal dø ut. Og når disse fremmede foreldre oppdager at de har fått et vesen av vår stamme, selger de oss til mektige fyrster forat vi skal forlyste dem med vår vanskapthet og være narrer for dem.
Jeg tror verden er blitt gal! Evig fred! Aldri krig mer! For noen floskler, for noen barnsligheter! Å tro at man kan forandre på noe sånt, selve verdenstilstanden. For en innbilskhet!
Jeg sitter ved dvergvinduet og skuer ut i natten og forsker i den liksom de. jeg behøver ingen stjernekikkert, for blikket mitt er dypt nok i seg selv. Jeg leser også i nattens bok.
Jeg har oppdaget at jeg undertiden inngir skrekk. Men det menneskene blir redde for, er seg selv. De tror det er jeg som skremmer dem. Men det er dvergen inne i dem, det menneskelige vesenet med apeansiktet, som gjør det, som stikker hodet opp av dypet i deres sinn. De blir redde for de vet ikke om at de har et annet vesen inne i seg. De blir overhodet alltid skremt når noe dukker opp til overflaten, noe fra deres indre, noe av grumset i deres sjel, noe som de ikke kjenner igjen og som ikke har med deres virkelige liv å gjøre. Når ingenting viser seg på overflaten, er de ikke redde, ikke angst for noen ting. De går omkring ranke og uberørte, med sine glatte ansikter som ikke uttrykker noe som helst. Men det finnes alltid inne i dem noe annet, som de ser bort fra, de lever uten å vite det mange slags liv samtidig. De er så underlig fordekte og sammenhengende.
Og de er vanskapte uten at det vises det minste på dem.
De tror de kan lese i naturens bok, tror at de har den liggende oppslått foran seg. De tror til og med at de kan bla fremover i boken, at de kan lese der det ikke finnes noe skrevet, der hvor det bare er tomme blad. Tankeløse, innbilske dårer! der finnes ingen grense for deres skamløse selvtilfredshet!
Hvem vet hva naturen bærer i sitt skjød, hva den skjuler inne i seg som sin fremtidsfrukt? Hvem kan ane noe om det? Vet en mor kanskje hva hun går og bærer på? Hvordan skulle hun vite noe om det? Hun venter sin tid og så får man se hva det blir for noe hun føder.
Det skulle en dverg kunne opplyse dem om.
De fleste dverger er narrer. De skal si komiske ting og gjøre kunster som får vertskapet og gjestene til å le. Jeg har aldri fornedret meg til noe sånt. Ingen har foreslått det engang. Selve utseendet mitt forbyr å bruke meg til noe sånt. Mitt oppsyn passer ikke sammen med latterlige opptog. Og jeg ler aldri.
Jeg er ingen narr. Jeg er dverg og ingenting annet enn dverg.
Forsoning! Kan en tenke seg noe mer skammelig! Forsoning med sine dødsfiende! For en perversitet, for en forvridd og motbydelig unaturlighet! og for en fornedrelse og ydmykelse for oss! For vår armé, for våre falne! For en vanære for våre falne helter, som nå har ofret seg Aldeles forgjeves. Det er så avskyelig at det vender seg i en.
Alt mulig har på en måte en mening, alt mulig som skjer og som menneskene beskjefter seg med. Men selve livet har absolutt ingen mening og kan ikke ha det.
Da vil det ikke kunne finnes.
Dette er MIN tro.
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Etter at jeg ble medlem her inne, har en helt ny litteraturverden åpenbart seg for meg. Dette er en liste over bøker jeg har lest som følge av påvirkning fra andre bokelskere. Noen bøker er bokelskere jeg følgers favoritter, enkelte bøker/forfattere har jeg fattet interesse for etter å ha lest bokomtaler, og atter andre er verker jeg fått konkrete tips om. Tusen takk til alle dere som skriver om bøkene dere har lest eller leser, det er nettopp dette som gjør denne siden helt unik og verdifull for alle oss som virkelig elsker bøker og det skrevne ord!
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Bøker som handler om ensomhet anbefalt av bokelskerene her inne.
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.
Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Dette er en oversikt over nobelprisvinnere jeg har lest. Jeg har valgt ut ett verk fra hver forfatter (med unntak av Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter). Noen av disse forfatterne har jeg lest en eller få bøker av, andre mange.
Blant disse nobelprisvinnerne finnes flere av mine favorittforfattere, for eksempel Sigrid Undseth, García Marques, John Steinbeck og José Saramago.
Vinnere av nobelprisen.
Nobelprisen ble ikke utdelt i 1914, 1918, 1935 og 1940-1943. To personer mottok prisen i 1904, 1917, 1966 og 1974.
Her er bøkene jeg har lest som medlem av Lesesirkel 2014 på Bokelskere.no -