De fortapte spillemenn

roman

av (forfatter) og Inger Hagerup (gjendikter).

Den norske bokklubben 2000 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.38 (24 terningkast.)

97 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boken skildrer kunstner- og dagdrømmerliv i trange kår. Her presenteres de romantiske, naive og lite måteholdne spillemenn, deres venner og fiender i århundreskiftes Torshavn.

Bokdetaljer

Forlag Den norske bokklubben

Utgivelsesår 2000

Format Innbundet

ISBN13 9788252539448

EAN 9788252539448

Serie Århundrets bibliotek

Omtalt sted Færøyene

Språk Bokmål

Sider 251

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

11 13 1 0 0 0

Bokomtaler

Denne boka er det noe med. Den er forfatterens hovedverk, og er på mange lister over siste tiårs beste bøker – og hvorfor det?
Jeg synes den begynte veldig bra. Handlingen er lagt til Torshavn på Færøyene, og skildrer klokker og vindharpebygger Kornelius Isaksen, og hans tre sønner Moritz, Lille-Kornelius og Sirius. Boka sies å være komponert som et musikkverk, med fire satser,(uten at jeg skjønte så mye av det). Viktige hendelser er guttenes bryllup, og til hvert bryllup skjer det gjerne noe dramatisk.

Den hadde fine skildringer av et lite lokalsamfunn, med masse personligheter, som ikke har noe annet valg enn å leve sammen med hverandre – sånn som det ofte er på små steder. Levesettet til disse utsvevende kunstnerne passet ikke inn i det nøysomme lille samfunnet – på en måte. Og det er jo bare en måte til å få dem til å passe inn på, og det er å vekke bygdedyret. Her representert gjennom særlig avholdsbevegelsen. Bygdedyret og boka fikk med seg alt som skjedde, og det ble for meg svakheten i boka. Den tok for seg for mange skjebner og navn gjennom et forholdsvis langt tidsperspektiv til at jeg klarte å følge med alle disse navnene og skjebnene. Noen navn kom og gikk, noen viktigere for boka enn andre, og det var litt vanskelig å vite hvem jeg skulle feste meg ved. Angret på at jeg ikke, som jeg ofte gjør med krim, tegner en liten sosiometris for å holde rede på persongalleriet i forhold til hverandre, tid og sted. Og det viste seg også å være en kriminalsak også i boka, så sånn sett var den nok grensesprengende i sin tid.
Men når det negative er sagt, så må jeg også passe på å si at den fulgte den hovedpersonene veldig godt, og det var mange underfundigheter og humring underveis, men den hadde en svak periode fra midten og utover, men tok seg opp mot slutten.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler om verket


Sitater fra dette verket

Så ble det spist og drukket og siden danset, og det gikk på mange måter nokså vilt for seg, men neppe villere enn ellers ved festlige anledninger i denne kretsen. Men dessverre kostet festen et menneskeliv; en gammel skomaker som het Esau - en sjuogsyttiårig hedersmann uten annen feil enn den at han var en uforbederlig fyllebøtte - ble utpå morgensiden funnet druknet i Tanggraven, en liten vik noen få skritt fra brullupshuset.
Brullupet skulle ha vart minst i to dager, men så ble det naturligvis avbrutt. Gjestene snudde nesen hjemover, det var inderlig trist og beklagelig.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Havet pustet med lange, blanke dønninger, befolket med lydløse ærfugler. En fullmåne som holdt på å gå ned, fikk det lykkelige innfall å vise seg i vest mellom ubevegelige skyer. Den ga det mørkefylte landskapet et rødlig skjær, som kunne virke som det var tryllet fram av et åndeaktig trompetstøt.
Da de tet vesle selskapet hadde fått anbrakt seg på Ørkenøyene, tok Moritz fram fiolinen, og mens Eliana pakket ut maten og kaffen, og dekket opp på det rene, blankskurte svaberget, spilte han flott og med vanskelige dobbeltgrep den underlig lykkeberuste andanten av Pergolesis Concertino i f-moll.
Flasken gikk fremdeles rundt , men ingen av mennene sa noe. Bare Krabbekongen kremtet melankolsk, som han pleide, og stirret utover havet med det store forgremmede ansiktet, som var mørkt av den dystre visdom han engang for alle hadde drukket seg mett av.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Da reiste Sirius seg og deklamerte beveget sin morgensalme, en lovsang til solen og livet. Krabbekongen tok luen av og foldet hendene. Moritz satt med flasken på venstre kne og trykket sin unge kone inntil seg med høyre arm. Ole Brandy hadde strakt seg ut på svaberget og lå og sendte røykskyer til værs fra den gamle veltjente krittpipa. Morgensolen farget den den røde brakknesen hans dobbelt rød og glitret i de gylne øreringene. Men plutselig avbrøt Sirius deklamasjonen og pekte utover sjøen : "Se!"
Alle reiste seg . På det krusete vannet , som nå hadde fått et blendende bronseskjær, så de en flokk niser. De basket med halen og slo kollbøtter i vannskorpen i sin overveldende ivsglede, mens de jagde avsted med strømmen og ble borte i det fjerne.
Vesle Orfeus var våknet i kurven akkurat tidsnok til å å se det , han strakte armene i været og skrek, helt fra seg av skrekkblandet fryd , og bildet av de stormglade fiskene i soloppgangen prentet seg inn i hans hukommelse for alle tider..
Sirius leste diktet, Ole Brandy tente pipa igjen og grep flasken , og nå var Kornelius ferdig med melodien. Han rakte papiret med de nedrablete notene til Moritz, som tok fiolinen og spilte sangen gjennom et par ganger. Han nikket anerkjennende, og Sirius sang understemmene. Ole Brandy tutet i tomflasken, og dermed var den vakre morgensalmen blitt til, som ifølge litteraturhistorikeren Magnus Skælings vakre essay om Sirius Isaksen "i sitt kraftfulle, naive naturmaleri fører tanken hen på selveste Thomas Kingo".

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ellers var Bastillen slett ikke noe trist sted. Det var et stort skrammel av et hus med plass til flere familier. Foruten folkene fra Tanggraven bodde den lystige Fribert i kjelleren sammen med sin gamle tannløse bikkja Pan. Fribert var kullsjauer hos Sebastian Hansen og Sønn, de svarte ringene omkring øynene ga ham et gjennomtrengende blikk, og han hadde den snodige vanen å synge seg selv i søvn hver kveld med gamle folkeviser , særlig "Ole Morske ligger krumpen på loftet".

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Polteraftenen ble en av Delfinens store, minneverdige kvelder. Den lukket festlig opp for en verden som den bleke slekt fra tiden etter forbudet aldri har visst om, en verden som snudde ryggen til alt det knusktørre og snobbete nid og nag som ellers er så typisk for livet i en småby.

Å, dere unge som er vokst opp i blodløse bydeler med misjonshus, små tertefine butikker, oppslag og politivedtekter: Dere har aldri opplevd sjoet av den veldige bølgen av sang og dunking i bordene, klirring av glass og store, salige ånders planløse gjensidige lovprisninger, vennskap og kjærlighet og slagsmål og alltilgivende gråt og evig troskap! Og alt dette veltet ut av kaptein Østrøms gjestekro når den hadde en av sine kronkvelder!

Dere har ikke kjent Ole Brandy da han var i sin velmakt, dere har ikke sett øreringene hans som lynte gyllent gjennom tåke og tobakksrøyk i den store mannfolkkjelleren, den som ble kalt Ildhuset. Dere har ikke sett den drukne glød av fryd i øynene hans, dere har ikke hørt ham kvede sørgekvadet over Olysses. Heller har dere ikke hørt de ville og merkelige hyl som flerret gjennom all hurlumheien når smed Janniksen danset sin enedans. Man kan ikke forestille seg den overveldende kraft og lidenskap som denne gledens sønn utfoldet når han vred sin kjempekropp i det kvalme rommet, fylt som han var med sanselig overmot til sjelens innerste rand, mens usedvanlige verselinjer og sanger og blasfemiske utfordringer skylte i utrettelige bølger opp fra hans brede bryst.

En hemmelig ring av djerve menn stilte seg rundt den rabiate mammuten og sørget for at han ikke løftet taket av huset, og da forestillingen omsider var forbi, ble smeden båret inn i et siderom, der han i fred og ro kunne samle krefter til et nytt slitsomt dagsverk. Ole Brandy stilte et breddfylt glass ved hans leie.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket


Godt sagt! (23) Varsle Svar

Skjønnlitteratur der handlingen er lagt til Færøyene.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Andre utgaver