Søndag 10. september 2017

Velkommen til felleslesing av Barbara av Jørgen-Franz Jacobsen

Min utgave av romanen (Forlaget Oktober, 2001) er på 286 sider (inkl. etterord).

Jeg setter av fire uker til lesing og skriving.

LESEPERIODE:
mandag 11. september - søndag 8. oktober

(LESESIRKELENS HOVEDTRÅD)

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Viser 37 svar.

Jeg er omtrent halvveis i boka. Har nettopp lest kapittelet I ET PRESTEKONVENT.

Et fornøyelig kapittel, noe som blant annet skyldes skildringen av presten herr Severin fra Suderøy.
Og så er det prosten herr Anders Morsing som først komlimenterer herr Poul for hans preken og som senere refser ham for hans forbindelse med Barbara og hans ønske om å gifte seg med henne.

Salmesangen er litt interessant. Tror det er Thomas Kingo som har skrevet Aandeligt Sjungekor, men jeg kom til å tenke på Dorothe Engelbretsdatter (1634 - 1716) og hennes Siælens Sang-Offer.
Hun ble i samtiden prist "som den ubestridt første poetinde (fra forordet i "Samlede skrifter", Aschehoug 1999). Hun korresponderte også med Petter Dass.

Det måtte jo ta ganske lang tid å synge alle tjue versene, kanskje gikk det litt raskere på slutten da prestene kjente duften av sjokolade.
"En sunn sjel i et sunt legeme"? Ikke noen av delene, virker det som.

Og til latin-kyndige:
Hva betyr 'De gustibus et coloribus non disputandum'?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

«– Ja, ser De, kviskra herr Severin til her Poul: – når det gjeld kvinnfolk! Det er noe ein sak ein skal ta tenksamt på ! De hadde no slett ikkje vore snytt om De vore i herr Christan sin stad. Og for eit yndefullt lam! – Smak og behag kan ikke diskuteres, sa herr Poul.»

Unektelig mer presteverdig på latin!

Se her og her.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Latinkyndig er jeg på ingen måte, men her er en mulig tolkning. Hvordan greide vi oss før Google?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Filmen (Nils Malmros) utgjør et godt supplement til boken!

Spesielt synes jeg den tunge og pietistiske ånden som ligger over samfunnet er levende skildret. Hvordan presteskapet og embetsmennene (med den tolerante og humoristiske sorenskriver Johan Henrik Heyde som et hederlig unntak) holder allmuen i sitt grep. Eller kanskje heller prøver så godt de kan å gjøre det. For når «verda», i form av et fransk flåtebesøk, kommer til isolerte Torshavn, eksploderer varekjelleren av undertrykte følelser.

Anneke von der Lippes tolkning av den livsglade Barbara oppi alt dette er strålende. Det samme gjelder Lars Simonsen som den plagete nypresten Poul Aggersøe.

Dertil landskap og natur som pirrer reiselysten!

Takk til Ellen som anbefalte filmen i en annen tråd, og til biblioteket som skaffet den i løpet av et par dager. Dette er dessverre en film det er vanskelig å få i («utgammel» som den er fra 1997 …) Anbefales!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Høres spennende ut.
Og jeg skal ikke spørre om det er boka eller filmen som er best.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg ser boka har gitt interessante diskusjoner om språk (bl.a. gamle ord) og andre forfattere fra øyer. En er (uten å ha lest boka?) ikke fornøyd med forfatterens syn på moralisme. Jeg fikk boka et par dager før avreise på en helgetur til Færøyene, og skal bidra med ei anna vinkling.

Torshavn av i dag er nok langt unna det det var på 1700-tallet, og slik det var på 30-tallet når boka ble skrevet. Var likevel interessant å gå rundt i Torshavns gater og prøve å finne ut hvordan det kan ha vært på Barbara's tid. Det er fremdeles en liten gatestubb kalt Gongin, som nok ligger der den var den gang. I gata ligger bl.a fiskerestauranten Barbara. Denne må vel være oppkalt etter bokas hovedperson, men det gjøres ikke noe ut av dette hverken i restauranten eller på nettsider. Men fiskesuppa var god!

Jeg rakk også en treningstur opp i Kirkjubøbøreyna, der Poul hadde en travel tur på s. 228-230 i min "Oktobers nordiske klassikere" utgave. Kryssing av Sandå gikk greit på bru, og i fint vær var det heller ikke stort mer enn en bekk.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Unnskyld at jeg blander meg inn her, men jeg ser jo at dere leser Barbara som foregår på Færøyene på 1700-tallet, og for dem som liker gode historier fra øyene i vest i gamledager, har jeg en anbefaling å komme med. Jeg har akkurat vært på Orknøyene, og der kjøpte jeg en bok av deres store forfatter, Georg Mackay Brown, "Winter Tales", - en virkelig perle av en novellesamling som kan anbefales på det varmeste. Og det er ikke bare jeg som synes han er god, han får strålende omtale her. Han er vel ikke så kjent i Norge, derfor tillater jeg meg å komme med dette lille tipset.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Og unnskyld at jeg også blander meg inn, men det er så fantastisk at du nevner George Mackay Brown her. Jeg var så heldig å få lytte til han i den fantastisk fine bokhandelen Stromness Books and Prints en sommerkveld på 1990-tallet, hvor han fortalte om sine tre store forbilder: Thomas Mann, William Heinesen og Jørgen-Frantz Jacobsen!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

...og for å knytte tilbake til Barbara, har William Heinesen et veldig interessant etterord i boken.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ja, det kan jeg tenke meg! Har ikke den norske utgaven av Barbara, men har lest WHs fine tekst i antologien "Omkring Barbara" - den inneholder kanskje noe av det samme som etterordet. For andre som har latt seg begeistre av Barbara, vil jeg også anbefale disse danske titlene:

Kære Estrid -
Jørgen-Frantz, du kære
Et møde med forfatteren og modellen til Barbara gennem deres breve til hinanden

og

Det dyrebare liv
Jørgen-Frantz Jacobsen i strejflys af hans breve
ved William Heinesen

Den sistnevnte inneholder noen av de vakreste og mest interessante brev jeg har lest i mitt liv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så er jeg godt igang.
Ser dere sammenligner med Kim Leine, men han skriver så surrealistisk med sine nesten overnaturlige, men utrolig fine historier, synes jeg. Vanskelig å ta han helt alvorlig.
Jeg fikk heller koblinger til Jon Kalman Stefansson, som jeg ser dere har hatt som bok nr.2 (Himmelrike og helvete - bok 1 i trilogien Gutten)
Disse hardbarka øyfolkene må være av et annet stoff enn meg.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Enig med deg, Eli: Det eneste jeg kan se at denne boka har til felles med Profetene, er at en prest kommer til en dansk koloni på 1700-tallet. Den ene kommer til en avkrok med en tallrik urbefolkning, den andre til et jordbruks- og fiskerisamfunn der innbyggerne lever sammen i et religiøst og kulturelt fellesskap. Jeg ser poenget ditt når det gjelder Himmelrike og helvete, men der finner jeg også bare "utvendige" likheter.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Veit ikkje om eg er "ute av drift" eller kva...men, eg er kanskje for fokusert på personen Barbara til å samanlikne med Leine og Stefansson.
Barbara framstår meir og meir som ein tvetydig person for meg (har lese ca 100 s). Ho er så blid i alle settingar, sjølv når ho nesten "druknar" i regnveret. Ho smiler og er blid og fornøgd, også når ho merkar at presten Poul er så ulukkeleg forelska i henne.
Og, det er nesten utruleg kor mange menn som gjerne vil ha henne, også dei med ein viss status....Gabriel, Johan Hendrik, Samuel...
Sjølv ikkje hennar lause moral i møte med fransk admiral gjorde noko med deira lengt etter henne.
Men, Jacobsen fengar med si skildring av eit samfunn og ei tid som ligg langt tilbake.
Kap VERDEN hadde ei litt sår avslutning:

Saa far da, far vel, du skalt nu ej længer bedrage min Sjæl....

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Du er absolutt ikke «ute av drift», Hilda!

Er ikke nettopp det du påpeker et hovedtema i boken; hvem er Barbara. En flokse, en femme fatale, et naivt barn, en syndebukk eller rett og slett en glad og frilynt kvinne som ikke finner utløp for sin energi og livslyst på andre måter?

Jeg har også lyst til å reise spørsmålet – hvilket ansvar har mennene for hvordan tingene utvikler seg på disse avsidesliggende og isolerte øyene.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Økonomisk var de fleste kvinnene naturligvis helt prisgitt menn - det være seg ektemenn eller embetsmenn. Men jeg ble sant å si litt overrasket over hvor mye "frihet" kvinnene har i dette samfunnet! Under det franske flåtebesøket virket det i alle fall ikke som de var underlagt andre viljer enn sine egne. At noen av dem seinere fikk smake "den sure svie", ser heller ikke ut til å skape allverdens fordømmelse. Slik dette kommer til uttrykk, kan det selvsagt bunne i forfatterens eget sinnelag - Jacobsen er jo velsignet fri for moralisme!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hvis det da er funnet noen etikk-filosofer som knytter 'velsignelse'
til 'moralsk nedrustning'...
du finner kanskje et eksempel på Jacobsens velsignelser for
sådan anledning?
(jeg er likegjerne velsignet fri for sur svie ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eksempel:
For en Guds mann som Dem skulle det ikke være så vanskelig å fatte. Liksom De sikkert har lagt merke til at veien til saliggjørelsen går gjennom synden, således går veien til visdommen gjennom dåraktigheten.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Men sitatet kan gi unge lesere inntrykk av at "der ble presten satt
på plass med fyndord av sin egen lære" ..

enda tankeretningen hører til et annet pensum enn det kgl.aut.
evangelisk-lutherske:
Snarere noe av det mer ekstreme i jødisk kabbalah-retning.

Paulus kjente til den åndsretningen, og svarer i Romerbrevet:
"Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større?
Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles
leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt
til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? (Rom. kap 6)

og i 1.Kor 6 refser han et typisk kabbalah-slogan, kontant:
"Maten er til for magen, og magen for maten? Ja, men Gud skal gjøre
slutt på dem begge! Legemet er ikke til for hor; det er for Herren...

Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer?
Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer?
Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, blir
ett legeme med henne?"
(her touches en noe dyperegående lære om hva ekteskapet rommer..)

så den kgl. tjenestehyrde skulle ikke ha manglet svar på utfordring
om han hadde lest lektiene sine ordentlig..
dog, færøingene var nok ikke trente haugianere så de kunne
korrigere en embetsprest i fart.

I vår tid har en fort tilbakelagt 'videregående' uten å se særlig
mye videregående lære..

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva dette har med Jørgen-Frantz Jacobsens "velsignelser" å gjøre, går meg dessverre hus forbi.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva skjer i det sitatet ditt?
Sitatet ser ut som en belæring og/eller utfordring rettet
til presten, stemmer det?

Var presten deretter ferdig målbundet og "satt på plass"?

Hva svarte han, klarte han å gi kyndig og vennlig veiledning ifølge
det læregrunnlaget han var embetslig forvalter av?

Eller tok han til sin høye embetsverdige kjepphest og avviste
interpellanten som bare trassig og freidig, uten å gi saklig svar?

Jacobsen lar vel ikke leseren bare sitte og lure på
hvordan det gikk med opptrinnet?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det spørs om ikke mennene har et stort ansvar for hvordan tingene utvikler seg.
Jeg vet lite om folk, livsvilkår og utvikling på Færøyene, men jeg regner med at de ikke er så svært ulik forholdene i resten av Norden.

Handlingen foregår på 1700-tallet, og da var nok verken likestilling eller kvinne-frigjøring engang "oppfunnet". Sånn sett er det interessant å lese om Barbara, som skiller seg (positivt?) ut blant resten av kvinnene.

Og så er det dobbeltmoralen:
Én (seksual)moral for mennene og en annen for kvinnene.

Sånn var det nok på 1700-tallet, og i lang tid framover. Det var vel først i det 19. og det 20. århundre at disse spørsmålene ble "satt under debatt" (Brandes). Og forfatterne var langt fram i kampen for å tydeligjøre forholdene og prøve å endre folks adferd og oppfatninger.

Jeg kan henvise til noen norske forfattere:
Camilla Collett, Arne Garborg, Henrik Ibsen, Alexander Kielland.

Må nok lese mer av Barbara før jeg kan danne meg et riktig bilde av romanen, og kanskje komme med en slags omtale og konklusjon.
Men for å si det sånn: Jeg ser jo tegninga.

På fredag skal jeg se Riksteatrets oppsetning av Ibsens Gjengangere.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Har lest kapittelet ENKEN PÅ KALLET (2. kap.)

Her (og i første kapittel) blir mange personer introdusert. Og Barbara Christina (enken på kallet, 28 år gammel, datter av sorenskriver Peder Willumsen Salling) er også med, først og fremst i de andres omtale av og sladder om henne. Det blir spennende å se om alt som blir fortalt om henne medfører riktighet. Håper jeg blir bedre kjent med også andre i det store persongalleriet, f.eks.:

Lagmannsenken Armgard,
lagfogdens datter Suzanne Harme,
Vågøy-presten Poul Aggersøe,
Lagmann Samuel Mikkelsen

Barbara har vært gift med Niels prest. Har Barbara noe å gjøre med hans død?

Språket: Som andre har påpekt finnes det en del merkelige ord og uttrykk, men jeg synes det gir fortellingen en spesiell sjarm.
Stilen er det litt tidlig å si noe om. Jeg har merket meg at setningene er korte, og at replikkvekslingen er fin og beskriver personene bra. Så langt.

Jeg tror dette kan bli underholdende og lærerikt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg spekulerte lenge på hva benevnelsen "enke på kallet" egentlig innebar. Før herr Poul tar imot kallet, blir han gjort oppmerksom på at det sitter ei enke der, og han tar det til etterretning. Betyr det at han påtar seg noen slags forpliktelse? Visst gjør det så: Ved kongelige forordninger allerede på 1600-tallet var en ny prest forpliktet til å betale en del av "pensjonen" til presteenka. Ikke rart, kanskje, at noen av prestene heller giftet seg med henne - sikkert mye billigere!
(Det skal ha vært påfallende mange prestefruer som var atskillig eldre enn mennene sine på denne tida. Og vice versa: Når "gamlefruen" døde, fikk presten seg ei atskillig yngre kone!)

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Takk for opplysningene. Interessant.

Man lærer stadig noe nytt.
Flott med kunnskapsrike og nysgjerrige lesesirkeldeltagere.

God helg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det kan være fristen å trekke noen tråder til Kim Leines Profetene i Evighetsfjorden som vi leste i lesesirkelen i april-mai i år.

Handlingen i begge bøkene er lagt til en dansk koloni (henholdsvis Grønland og Færøyene) på 1700-tallet. Danske embetsmenn og lokalbefolkningen, prester utdannet i København og en kvinne, en enke faktisk, har sentrale roller.

Jeg var blant de få (?) som var kritisk til Leines 555 sider lange bok. Jeg sakser fra min egen oppsummering «Den mest i øyenfallende svakheten er språket. I partier skriver Leine levende og godt, i andre partier er språket nærmest platt og skjemmet av klisjeer.» (…) «Den alvorligste svakheten ligger i personskildringene. Jeg når i altfor liten grad inn til romanens personer. Jeg tror rett og slett ikke helt på dem. De angår meg i liten grad, til tross for alle prøvelsene de gjennomlever.»

Etter å ha lest vel åtti sider av Jacobsens Barbara lever jeg med befolkningen i Torshavn og der omkring! Jeg er grepet av de sterke og klare personskildringene og ikke minst av det sosiale spillet som foregår mellom menneskene, enten det er tre personer rundt et bord (Barbara, handelsmannen Gabriel og ny-presten herr Poul) eller kalaset i saltkjelleren. Språket er presist, levende og poetisk. Romanen bobler over av underfundig humor og spiller med varme på hele følelsesregisteret.

Selv om handlingen er avvikende (og jeg vet ennå ikke hvordan Barbara utvikler seg) fremstår Leines bok i ettertid, i mine øyne, nærmest som en tam etterligning av Jacobsens.

Andre synspunkter?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg ser også likhetene mellom de to romanene (det slo meg ganske tidlig under lesingen av Barbara), og først og fremst på de områdene du nevner: Tidsperiode, personer, handling.

Språket i Jacobsens roman er presist, og lettforståelig (med noen for meg ukjente ord og uttrykk), og det er også mye humor og følelser i boka.
Jeg oppfatter ikke språket/stilen i Barbara som spesielt poetisk, men det kan komme av at jeg sammenligner den med andre romaner som virkelig er poetiske/lyriske. Nå er det mulig at jeg blander sammen begrepene 'poetisk' og '(prosa)lyrisk'. Eller har de samme betydning?

Jeg skal vente med å bedømme boka. Har tross alt lest bare tre - fire kapitler, men så langt er jeg fornøyd med leseopplevelsen.

Kanskje Kim Leine har lest Barbara før han skrev Profetene i Evighetsfjorden. Det er jo som sagt mange likheter mellom de to romanene, men også store forskjeller, spesielt når det gjelder språk og stil. Det kan skyldes at romanene er skrevet i ulike historiske tidsperioder.

Jeg har en følelse av at Leine har lest Barbara og fått enkelte ideer til sin roman. Om det er tilfelle, har han i alle fall ikke etterlignet språket og stilen i Jacobsens bok.
"Dessverre. Gudskjelov."

God helg!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Artig at du også har tenkt på Leine, det er vel nokså nærliggende.

Det kan være du har rett i at betegnelse poetisk ikke er helt riktig. Jeg brukte begrepet fordi språket lyder så stemningsskapende og melodiøst i mine ører, som i dette avsnittet:

«Kyrkjeklokkene ute på Reyn kalla til gudsteneste. Det hadde ein linn tone som flagra over hustaka. Men tårnet som dei hang i, var døkt og forfalle av alder. Det dirra når klokkene gjekk. Klokkene heiv og peip i treverket, og denne jammers attåtljoden blanda seg med den fuglelette klangen og høyrdest overalt i byen.» (s. 51)

Kanskje er det mer sang i språket på nynorsk. (Jeg har i hvert fall ingen problemer med Eskeland, Marit og annelingua.)

Og kanskje ble jeg ekstra glad i dette lille avsnittet fordi det minner meg om kirkeklokkene på min lille sommerøy; den litt trå, knirkende lyden av tauverket når klokkene går.

Jacobsen gjør også bruk av det som kalles besjeling, å gi ting menneskelige følelser og egenskaper. For eksempel her: «Skatollet beint frem anka seg under taka hans. Han var byrja halde på det. Det såg særs derangert ut og krenkt i sin ære, med alle dei tomme skuffehola og innhaldet flytande på bord og stolar.» (s. 69). Og her «Han høyrde oboen som fortalde det samme vesle eventyret utan stogg, medan fagotten klukklo jålet og tala med.» (s. 78).

God helg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette liker jeg!
Har lest til og med «Enken på kallet» og leser på nynorsk i Ivar Eskelands oversettelse.

Så mye humor og liv. Herlige personer tatt på kornet. Knappe, presise beskrivelser. Et par eksempler «Det vart ein augneduell. Så vart det ein ordduell. Begge hadde dei fått brennevin. Dei var fylte av krenkt sjølvvørnad.» (s. 10) og «Men den blodlause kona hans, fru Mathilde, sat med augo på stilker og kløypte Barbara og all hennar gjerd og ferd med dei villaste nyfikne-demonar i augo.» (s. 35)
Visst er det flust av ord som ikke uten videre er lette å forstå, men betydningen kommer stort sett frem av sammenhengen. De gir fremstillingen sjarm og liv (som Kjell og Ingunn skriver) og originalitet.

Jeg stusset over «grind» (s. 10), men siden grinden svømte i havet går jeg ut fra at det er en grindhval. «Ullklokke», ha, ha, skjønte at det måtte være en form for undertøy siden moren ber datteren om å kle på seg (for øvrig en strålende betegnelse på en poncho).

Enig med deg Ingunn, det skal bli hardt å bruke fire uker på denne.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Eg sit med ei gul og sliten utgåve frå 97, lånt på biblioteket. Har lese eit kap for eit par dagar sidan, og merksemda mi har hengt seg opp ved språket. Der er så mange ord eg ikkje forstår: s 7 ..han delte ut korn, kandis , snus og skoser
Og kva er ei ullklokke? s 14

Så eg får sjå...eg skal no prøve og kome meg litt vidare. Har forresten sett at det også finst ei nynorsk utgåve. Kanskje den er enklare språkleg?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Siden Jørgen-Frantz Jacobsen var en færøysk journalist og forfatter som skrev utelukkende på dansk: Den Danske Ordbog

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Noen er mer snartenkte enn andre! (Jeg lurer på hvordan oversetteren resonnerte da han fornorska dette.)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Er ikke sikker, men oversatte det til serk/ullunderkole. Skoser er vel vittigheter/frekkheter. Jeg stusser også litt på noen av ordene men koser meg faktisk med det. Ordene hjelper til med å beskrive og levendegjøre både tid og miljø. Har lest 2 kapitler og vet jeg vil få problemer med å drøye ut denne lesingen i 4 uker.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg har også merket meg en del ord som ikke tilhører dagligspråket (lenger?). Men Gabriel delte altså ut korn og kandis, snus og spydigheter, har jeg funnet ut. Verre var det med denne ullklokka, men etter litt gugling hit og dit tror jeg det må være et plagg som tilsvarer det engelske cloak, som igjen stammer fra fransk cloque og er ei slags kappe. Vi ville kanskje ha kalt det morgenkåpe?

Når det gjelder slike "ukurante" ord og uttrykk, tror jeg ikke nynorskutgaven er enklere, men du kan jo sjekke det? Vi får vel høre noe fra Lillevi etter hvert, tenker jeg. Hun skal lese den på nynorsk.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg leser også nynorsk utgave, den er nok ikke enklere.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg prøvde også å google ullklokke, og fekk masse treff på gullklokke. Visstte ikkje at det er stum g i gull.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Men elg med stum h kjenner du vel til.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Boka kom i posten i dag ... øh ... i går. Las første kapitlet, det lovar bra.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Kari BorgeAlex NietoJostein RøysetIris Toresdatter SolandJan-Olav SelforsmoiraLars MæhlumAgnete M. HafskjoldMelissa EikelandAne MagelssengretemorMeta CimmerianKristin F. JørgensenAnjaHeidi LKaramasov11Britt Elin SandblåstIngunn SLeseaaseCazaAkima MontgomeryEivind  VaksvikBoktimmyHilde H  HelsethReadninggirl20MarteGeir Sundetkjell kDemeterLilleviTedrikkerSigrid NygaardRufsetufsakriraMarit HåverstadGeir  RaastadVigdis VoldJanaAlice NordliSissel