Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen gir en mangfoldig skildring av et kystmiljø, hvor folket er avhengig av lofotfisket for å livberge seg. Kristaver Myran er en av de sentrale skikkelsene. Han går til anskaffelse av båten Kobben, til tross for at fartøyet har kantret mange ganger. På båten mønstrer et fattig, men livfullt mannskap. Romanen beretter om mismot over dårlig fiske og fattigdom så vel som glede over storfangst og pustepauser i hverdagen. Romanen bygger på blant annet det historiske slaget i Trollfjorden i 1890 mellom dampbåteierne og robåtfiskerne.
Omtale fra forlaget
Den siste viking kom ut i 1921. Romanen gir en mangfoldig skildring av et kystmiljø, hvor folket er avhengig av lofotfisket for å livberge seg. Kristaver Myran er en av de sentrale skikkelsene blant fiskerne. Han går til anskaffelse av båten «Kobben», til tross for at fartøyet har kantret flere ganger. På båten mønstrer et fattig, men livfullt mannskap, blant andre Jakob han Pinade med litlfoten. Fortellingen beskriver mismot over dårlig fiske og fattigdom, men også glede over storfangst og pustepauser i hverdagen. En frodig folkelivsskildring som bygger på blant annet det historiske slaget i Trollfjorden i 1890.Med illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson.Johan Bojers (1872.1959) forfatterskap er omfattende og allsidig. Til sammen skrev han over førti romaner, noveller, artikler og skuespill, to erindringsbøker og flere eventyrsamlinger. Bojer er en av de norske forfatterne fra sin tid som ble mest lest i utlandet, og hans bøker ble utgitt i store opplag i hele Europa og i Amerika. Han bodde i Frankrike i mange år, men også i USA, Italia og Danmark. Kaare Espolin Johnson ble født 12. mars 1907 i Surnadal og døde 16. august 1994. Han vokste opp i Vadsø og Bodø, og fikk sin utdanning på Statens Kunst- og Håndverkskole i Oslo. Han er en av våre mest kjære malere og grafikere, og er kanskje særlig kjent for sine motiver fra Nord-Norge. Blant bøkene han illustrerte, var Den siste viking og Sigbjørn Hølmebakks Fimbulvinter.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788205339729
EAN 9788205339729
Genre Historisk litteratur Klassisk litteratur
Omtalt tid 1850-1899
Omtalt sted Nordland
Språk Bokmål
Sider 276
Utgave 14
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En god gammel klassiker om livet og strevet for lofotfiskerne, som har alt man ønsker seg av ei bok - både spenning til humor. Har både ledd godt av enkelte hendelser i denne boka, og sittet i åndeløs spenning på hva som skjer med dem der ute på havet... Anbefales på det varmeste :-)
Gammel og god. Like interessant som boken er Bojers livshistorie. Fra fattiggutt til kjendis i utlandet. Link til blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den
"Markens grøde" om Lofotfiskerne. God fortelling om virkelig blodslit og kampen for tilværelsen. Det er vanskelig å forestille seg i en varm og trygg sofakrok.
Betre enn dette blir det ikkje om karane som drog på lofotfisket kvar vinter, og dei som venta eller ikkje venta heime. Handlinga er lagt til tida då dampbåten så smått gjorde sitt inntog. Ein æra er snart over, men vi får følgje nokre seglbåtar og mannskapet ein sesong på Lofothavet. For eit blodslit, og for eit eventyr! Boka er eineståande i både natur- og personskildring. Den siste viking vil eg påstå er essensiell litteratur for å forstå fortida vår. Kystfiskaren sin Markens Grøde? Ja, det er eg samd i!
Det er lettar for han som lever, enn han som er dau. Side 212.
(E)i god stund etter hørte de rop fra en ny båt, og denne gangen stakk Elezeus hodet ut av løftingsdøra, og han var ikke sein til å få det inn igjen.
"Nei, no ser eg bætterdø spøkels," sa han.
"Ka er det no da?"
"Han Jakob. Han som var dau i går. Så sant som eg står her, så kjem han seglan inn her med "Sjøblomsten"."
"Det var det eg visst," sa Kristaver. "Han Jakob kan la seg slå i hjel, men han meine itj så mye med det."
Det var dem som sov seg like til Paradis den natta, så det var uråd å få vekt dem neste morgen.
Det fans en verden med djupere tanker, vakrere landskaper, større og klokere mennesker enn der han nå ståka omkring, og denne verden kunne han finne i bøkene.
Det begynte en uklar famling i ham, han øynet et ubestemmelig lys - og bort til det måtte han. Det fans en verden med djupere tanker, vakrere landskaper, større og klokere mennesker enn der han nå ståka omkring, og denne verdenen kunne han finne i bøkene.
Ja, det er merkelig - den her boka gjer oss kanskje bedre enn vi er - og det bladet gjer oss låkar enn vi er. Men ellest så blir vi ofte slik som vi søker selskapet til.
Hver ny kar som fikk revet til seg et skjørt, fór av sted som han hadde rovdyr i hælene - endelig et mjukt liv å slå armen omkring, et pust av kvinne opp i et ansikt som ellers er så forpiska av rokk og fokk, ei lukt av kvinnehår i stedet for tran, en blid stemme, javel - kom berre å ta a frå meg, - eg har da en kniv!
Å arbeide seg fram på en kant er å svikte på en annen kant. Slik er det og det er ikke noe å gjøre ved de ting.
God lesning er bedre enn brennevin - si dem det, og legg til at det også er morsommere.
Men Kristaver tok vegen like mot telegrafstasjonen, og med de svulne hendene fikk han klort sammen det telegrammet som lød ens hvert år, og som kjerringer og unger gikk og venta på i noen grå stuer langt, langt der sør.
Alle kjenninger framkommet. Alt vel.
Kristaver.
Men endelig blir klokka fire, det er nons leite, og nå er det ikke noe fellesbord, nei, nå er hver kar gjest hos si eia matkiste. Og denne kistematstimen er noe for seg sjøl. Det er ikke bare å ta opp brød og smør og kline på og ete, nei, det blir som å reise av sted på et lite besøk til sine egne - langt, langt der sør.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Ved et tilfelle kom jeg i juli 2010 over en pocket-utgave av Den siste viking i en brukthandel i Brevik. Til kun kr. 20,-. Jeg skjønte at nå kunne jeg ikke gå utenom lenger: det var på tide å skaffe seg denne klassikeren. Noen dager senere kom boken frem fra feriesekken. Jeg ventet meg en tung leseøkt - så feil kan man ta! Boken var glitrende, og ble lest nærmest i ett jafs. Så startet jakten på flere bøker av Johan Bojer...
Dette er listen over de bøkene av Bojer som jeg har fått tak i så langt. Jeg er nå blitt en svoren fan av denne forfatteren; Bojer skriver drivende godt, tidvis også morsomt, og han har et blikk for menneskenaturens styrker og svakheter som gjør at historiene han forteller angår nåtidens lesere, selv om levekårene han skildrer står oss fjernt. Jeg ønsker meg en Bojer Revival!!!
God norsk og internasjonal litteratur som handler om havet og/eller skipskultur, uansett sjanger (innen det skjønnlitterære).
Begynner med romaner jeg selv har/har lest, men kom gjerne med forslag.
Både helt nye bøker som jeg leste for første gang i 2010 og ble tatt med storm av, og gamle favorittbøker som ble lest på nytt.
Store norske Leksikon:
Johan Kristoffer Bojer født 6. mars 1872 i Orkdal, Sør-Trøndelag
død 3. juli 1959 i Oppdal, Sør-Trøndelag
Han var en av 1900-tallets mest produktive norske forfattere. Han var født utenfor ekteskap og vokste opp på husmannsplassen Fætten i Rissa, der Randi og Elias Fætten ble som foreldre for ham.