Var veldig begeistret for "Et helt halvt år", men synes ikke oppfølgeren lever opp til forventningene. Tidvis var den god, spesielt i begynnelsen, men for meg ble det litt vel overfladisk det hele.

Jeg har med vilje unnlatt å lese noen anmeldelser av boka før jeg leste den, da jeg ikke ønsket å vite hva den handlet om. Jeg synes Et helt halvt år var veldig bra, og trillet en 6´er på den. Etter deg klarer dessverre ikke å fange meg i det hele tatt, og jeg synes ikke den fortjener mer enn en sterk 3´er på terningen. For meg blir det litt for platt og kjedelig, og jeg synes boka blir litt for ungdommelig og enkel i forhold til Et helt halvt år.

Etter et helt halvt år levde jeg meg så inn i boka at jeg gikk og lurte på hvordan det gikk lenge etterpå. Nå fikk jeg svaret!
En god bok som fanget oppmerksomhete men som ikke måtte slukes som den forrige.

Det var det. Var på mange måter som forventet, ikke helt på høyde med forrige bok. Det er vel sjelden at fortsettelser er det.Synes den var litt ujevn, så det gikk fra terningkast 5 til 4 og tilbake - flere ganger. Mye kunne med hell vært luket ut, mens mye var veldig bra ! Koste meg med boken, men terningen landet på 4

Joda, jeg har kost meg med boka, men forventet nok mer etter Et helt halvt år som jeg ga terningkast 6 til. Synes denne ble vel lang, mens den forrige ble slukt. Lurer på hvordan hun takler bok nr 3, om det blir alt for mye eller om hun tar seg opp igjen...Likte de siste kapitlene veldig godt -de og historien står til et høyere terningkast, men samlet lander jeg på en 4er ettersom denne ble for lang.

Jeg hører til blant dem som ble rørt av forgjengeren ”Et helt halvt år”. I tillegg til å fortelle en gripende historie var den også et innlegg i samfunnsdebatten om hvorvidt vi mennesker skal kunne bestemme over egen død. Noen slike dimensjoner er det ikke over ”Etter deg”. For meg var det en pludrende, småskravlende bok, uten annet særlig budskap enn at man må være snill og grei.

Det har nå gått mer enn et år siden Wills død. I denne tiden har drevet rundt ganske formålsløst i frankrike og Italia. Nå er hun tilbake i London der hun jobber på en bar på flyplassen. Båndene til Will er der hele tiden. Når hun står overfor et valg, tenker hun alltid på hva han hadde ment. En dag skjer det noe dramatisk. Leiligheten hennes har adkomst til en takterrasse. I en ganske ruset tilstand trår Lou feil og faller utfor kanten. Heldigvis treffer hun en markise noen etasjer under Dette redderv livet hennes. Hun er ganske forslått da ambulansen ankommer med en svært snill og trøstende ambulansemann som bringer henne til sykehuset der hun bl.a. opereres i hoften.
En ny person dukker opp i livet hennes. Det er Lily, ei jente på 16 år som en dag står foran døra til Lou og forteller at hun er Wills datter. Lilys mor, Tanya Houghton-Miller hadde som student et kortvarig forhold til Will. Han fikk aldri vite at det resulterte i graviditet. Om Lou nå føler seg rotløs og ulykkelig, er Lily det i enda større grad. Hun har rømt hjemmefra, fra en mor og en stefar som nærmest har gitt henne opp. Nå får Lou føle at det ikke er lett å ha en trassig og opprørsk tenåring boende hjemme hos seg. Det går så langt at hun i et ubesindig øyeblikk jager Lily på dør, noe hun angrer bittert på i dagene som følger da går gatelangs og leter etter sekstenåringen. Heldigvis blir Lily til slutt funnet i god behold, og nå begynner tingene å gå bedre for dem begge. Manifesteringen av Lily kom som et sjokk på Wills foreldre. Han som er farfaren hennes, er i og for seg imøtekommende, men han har etablert seg med ny familie og da Lily foreslår at hun kan bo hos dem, er reaksjonen heller negativ. Wills mor har trukket seg helt tilbake som en ensom, bitter kvinne, men etter litt betenkningstid forstår hun at kontakten med et barnebarn er et stort gode.
Lou er med i en sorggruppe. Her går også en tenåringsgutt. Lou kommer i samtale med en mann på en motorsykkel som kommer for å hente gutten. Det viser seg at dette er ambulansemannen som tok seg så godt av Lou da hun hadde falt fra taket. Lou og Sam møtes flere ganger, og etter hvert oppstår det et forhold mellom dem. Men Lou har problemer med å engasjere seg for fullt, noe i henne vil ikke gi slipp på den døde Will. Så skjer det at Sam blir skutt mens han er ute på et farlig oppdrag. Lou som også var til stede da skuddene falt, forstår endelig hvor mye Sam betyr for henne, og hvor forferdelig det ville ha vært å miste ham.
Mye i boka handler nettopp om mennesker eller forhold mellom mennesker som forandrer seg. At den først så utålelige Lily etter hvert viser seg fra en helt annen side når hun møter mennesker som virkelig bryr seg om henne, kan vi forstå og lett godta. Derimot synes jeg bildet som tegnes av sjefen til Lou er ganske uforståelig. På et blunk forandrer han seg fra å være en totalt usympatisk, kravstor mann til å bli både raus og omgjengelig. Lous mor er grepet av feministiske ideer. Måten ektemannen reagerer på virker svært overdreven og urealistisk, bare totalt latterlig.

Etter "Et helt halvt år", fikk jeg nesten ikke lyst til å lese fortsettelsen, fordi følelsene fra forrige bok var så sterke, en blanding av sorg og sinne, og jeg kunne ikke skjønne hvordan historien skulle kunne fortsette videre og hvordan hovedkarakteren skulle komme seg videre i livet. Jeg var derfor temmelig skeptisk da jeg begynte å lese, og jeg må si jeg ble positivt overrasket. Familien til hovedkarakteren er fremdeles et herlig og morsomt innslag som fikk meg til å le høyt. Jeg synes boka er litt mer ujevn når det gjelder troverdigheten og kvaliteten på handlingen enn første bok, men språket er like bra og det er etter min mening en veldig bra bok. Boka tar opp flere temaer enn den forrige, derfor kan den heller ikke gå i dybden på alle, jeg tror det er dette som gjør at den tidvis kan føles noe mer klisjé. En ting som for eksempel irriterte meg litt var at den tar veldig lett på hvor vanskelig det er å komme seg etter en alvorlig fysisk skade, dette er nærmest som en liten notis i handlingen. Derimot synes jeg boka klarer å vise hvordan man kan komme seg videre etter å ha mistet noen som sto en nær, hvordan livet sakte, men sikkert blir litt mer normalt og hvordan man igjen kan finne kjærlighet og glede.

"Et helt halvt år" var en bra bok, det er ikke det, men jeg var likevel ikke helt bergtatt, til tross for en svært sjarmerende Lou og viktige spørsmål omkring dødshjelp og retten til å avslutte sitt eget liv. At jeg gav meg i kast med oppfølgeren skyldes derfor mer nysgjerrighet, enn et brennende ønske om å vite hva som skjedde videre.
Jojo Mojes skriver med en detaljrikdom som etter min mening passer bedre for et filmmanus enn som frittstående bok. Alle Lous opplevelser blir nøye saumfart og beskrevet i denne boka,- til det kjedsommelige. Høydepunktet er sjokket om at Will Traynor har en høyst levende hemmelighet, mer skal jeg ikke røpe. Men dette skjer tidlig i boka, og resten av den er rett og slett dårlig litterær kvalitet. Det finnes ingenting mellom linjene for leseren å ruge på, bare en relativt overfladisk historie, som heldigvis innimellom har passasjer som gjør at jeg drar litt på smilebåndet.
Beklager Jojo Moyes, - dette ble for enkelt for meg, og terningen står og skjelver skuffet mellom to eller tre prikker.

Denne var fin. Kanskje litt skuffet, ga meg ikke like mye som den forrige. Allikevel en fin og lettlest bok.

Lettlest bok, som jeg pløyde igjennom - som jeg generelt gjør med Jojo Moyes sine bøker! Ikke det dypeste av litteratur, men akkurat passe. :)

Bøker som får meg til å le, gråte, føle sinne..ja rett og slett få kjenne på hele følelsesregisteret!! Noen er basert på historier fra virkeligheten, noen ikke. Men for meg er kjernen i en god bok at den vekker sterke følelser i meg, og er så god at det er vanskelig å legge den fra seg.

Jeg gjentar suksessen fra i fjor, og setter meg som mål å lese 52 bøker i løpet av 2015. Hver fullførte bok legges fortløpende til listen. Har du en bok å anbefale, eller et lignende prosjekt, må du gjerne legge igjen som en kommentar :)

Bøker som beveger - spiller på noen strenger langt der inne. Godt og vondt samtidig. Love it!

Dette er de bøkene jeg har lest i 2017. Boktitler blir lagt inn etterhvert som de er lest.

Bøker jeg har lest

Her er en oversikt over bøker jeg har lest i 2016. Bøkene legges kronologisk inn etter lesedato.

Bøker lest i 2016

Uthevet tekst

♥

Bøker jeg har lest i september