Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I 2009 gikk Steinar Lem bort etter kort tids sykeleie. I denne boka forteller kona om overveldende tap og stor kjærlighet, om hvordan de seks år gamle tvillingjentene deres opplevde sorgen, og om hvordan det går an å elske igjen.
Omtale fra forlaget
Miljøforkjemperen Steinar Lem døde av kreft i april 2009, 57 år gammel. Hans kone Gunn Hild forteller om de dramatiske månedene med galopperende sykdomsutvikling og om tiden etterpå. Gunn Hild Lem skriver seg rett inn i alle de vanskelige spørsmålene knyttet til liv, død og tapet av stor kjærlighet - også dem de færreste tør å snakke åpent om. Hun tegner et vakkert portrett av mannen hele Norge visste hvem var, men ingen kjente så godt som henne.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788203292491
EAN 9788203292491
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Gunn Hild Lem
Språk Bokmål
Sider 220
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En nydelig, sterk, sår, åpen og vondt bok! Alt på en gang!! Det er sjelden jeg blir sterkt berørt av bøker, men denne fikk meg til både å gråte og smile.
Den ligger og tipper mellom en femmer og en sekser på terningen.
Mannen min ble diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen med spredning til lungene nylig så denne boken satte ord på mange av mine egne følelser og jeg kjenner meg igjen av mye av det Gunn Hild skriver i boken. Rørende realistisk er to ord som beskriver boken.
Ingenting kunne forberedt meg på stillheten som oppstår når et menneske slutter å puste. Mannen min. Kjæresten min. Det gjør fysisk vondt at han ikke lenger trekker pusten.
Jeg har aldri før vært klar over i hvilken grad et sykehus drives av sykepleierne.
Få ting gjør meg mer opprørt enn mennesker som synes andres få år på jorden er lite verdt når de selv mener de skal tilbringe hele evigheten i lykke.
Det finnes så mange kurer mot kreft at det er helt ubegripelig at det fremdeles finnes mennesker som dør av en sykdom som såpass enkelt kan kureres med aprikoskjerner, noen teskjeer karbamid og en positiv holdning - samt selvfølgelig, en diett bestående av hvetegress og bær. Jeg vet ikke hvor mange tilbud vi har fått.
Sorg er ingen rett linje, som mange tror. Det begynner ikke på bunnen med begravelsen og kommer seg langsomt oppover til en igjen kan bevege seg ute blant folk og alt normaliserer seg. Sorg kan lettere sammenlignes med en børskurve hvor krakket gjerne kommer lenge etter at verdiene forsvant.
Jeg tror at ved å lese om andres tanker og følelser så vinner vi innsikt i vårt eget liv.
Noe av det første som fikk meg til å tvile på Bibelen var, oppfordringene om at man skal hedre sin mor og sin far, og ikke at man skal ta vare på sine barns sjel så de blir i stand til å hedre sine foreldre (og andre) fra et helt hjerte. Gud kan ikke være dummere, enklere eller ha mindre greie på menneskelig psykologi enn oss, så da kan ikke Bibelen være fra Gud.
Selv under krig, etter katastrofer og i verdens mange flyktningleirer finnes det mennesker som har opplevd verre ting enn meg, og som likevel synger, likevel elsker og likevel forteller historier for barna sine.
Jeg sier som Kant, sier Steinar. Du skal gjøre noe for andre. Og du skal utvikle deg selv. Hygg deg med god mat og godt drikke. Betal mer for kvalitet, grip alle livets nytelser med alle de hendene du måtte ha.
Men noe av det mest fantastiske med vår menneskelighet er at vi nettopp kan strekke oss ut over alle våre begrensninger.