Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Få forfattere har en like hengiven leserskare som Jón Kalman Stefánsson. Med den fantastiske trilogien om Gutten og de to prisbelønte Keflavik-romanene har islendingen vunnet over kritikere og lesere både her i Norge og internasjonalt. Nå kommer endelig Stefanssons store gjennombruddsroman på norsk: den vakre, vittige og vemodige Sommerlys og så kommer natten. Boka er et utrolig litterært portrett av en landsby på den islandske vestkysten og menneskene, drømmene og lengslene som lever der: En skildring av vanlige menneskers uvanlige liv - utført med Kalman Stefánssons uforlignelige blanding av ømhet, humor, skjønnhet og fantasi.
«Vi skal ikke fortelle om hele byen, vi skal ikke gå fra hus til hus, det vil du ikke orke, men her kommer det helt sikkert til å fortelles om lidelsene som knytter dagene og nettene sammen, om en lykkelig lastebilsjåfør, om Elisabeths svarte silkekjole og han som kom med bussen, om Turid som er så lang, og så full av hemmelig lengsel - og om en enslig bonde og en fire tusen år gammel mumie.»
Forlag Press
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788232801688
EAN 9788232801688
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fantastisk bok, jeg er så imponert over denne forfatteren og har nå lest alt av ham. Språket er så vakkert.
I den lille byen nord på Island, bor det helt vanlige mennesker, men de har alle sin historie.
Elisabet i den mørke fløyelskjolen, Jónas som egentlig vil se og male fugler, men som må bli politimann, Kjartan som plutselig får opp øynene for Kristin, direktøren som ble stjernekikker og filosof, og mange flere uforglemmelige personer.
Nydelig bok om mennesker i et lite samfunn på sagaøya. Lavmælt, men likevel spennende. Man skulle reist til Island...
Kort sagt ei bok om folka i ei lita bygd på Island. Ingen klar hovudperson, men ein rekke små historiar om dei ulike menneska i bygda, og ting som skjer med dei, om relasjonar, om utvikling. Denne boka vil eg beskrive som vakker! Rett og slett; vakker – språket, innhaldet, oppsettet. På elegant vis får vi innblikk i dei ulike karakteranes liv – om draumane dei har, ønska, tankar, anger, håp. Dette er ein usedvanleg fin skildring av heilt vanlege menneske liv. Humor og alvor leikar fint side om side og maler fram flotte bilete av menneske og natur på Island.
Denne boka er original, ekte, sår, og fin og morosam. Ein skikkleg godtpose av ein roman! Ei bok som fortener merksemd. Ei bok du skal nyte med god tid og låge skuldre. Endå ei slik bok eg kjem til å lese igjen. Og igjen.
Strålende kollektivroman fra Island hvor historiene glir over i hverandre og du håper at de ikke skal ta slutt. Poetisk, ømt, rørende, sanselig, rått, humoristisk og melankolsk.
Et språk og et innhold som tar pusten fra deg, en bok som går inn i deg og blir der !
En helt nydelig bok, original historiefortelling og et så vakkert språk at jeg måtte stoppe opp flere ganger. Persongalleriet er også imponerende gjenkjennbart.
Wow, for en bok! Dette var en glede å lese. Ville ikke at den skulle slutte. Har funnet en ny favorittforfatter.
Herrlighet for et mesteverk! Tror det må være en av de vakreste bøkerne je mg har lest. Språket må bare oppleves. Bildene som skapes gjennom ord og setninger som ruller så rikt og vakkert. Bølger fra den ene til den andre siden. Dette var stor kunst. I tillegg er historiene som males ut interessante, såre, artige. Man blir glad i skikkelsene, og mye er gjenkjenbart fra norsk bygdeliv. Dette er den beste boka jeg har lest på åresvis. Og oversetter må ha gjort en fabelaktig jobb!
Fortellerstemmen er et samlet "vi". Ei hel bygd forteller historien til flere av menneskene som bor der. Boka er delt opp i små fortellinger som igjen er delt opp i kapitler. Likevel er ikke dette en novellesamling, selv om den kan minne om det. Vi hører om flere av de samme folka i de forskjellige historiene. Trisk, komisk og litt stillegående er den. Den handler rett og slett om vanlige folk som gjør ting vanlige folk gjør, selv om vi ikke vil innrømme det; de blir frelst, redde, forelska, bedrar hverandre og lyver.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMennesket er merkelig, det er kanskje ensomt og lengter etter fellesskap, men når noen kommer, er det som om alt snus opp ned, og det ønsker mest av alt å forsvinne inn i seg selv og være i fred - ...
Vi er alle nødt til gå til lege, på apoteket, om ikke selv, så med barna våre, på spedbarnskontroll, de blir veid, målt, man begynner med en gang å gruppere oss, plassere, forvandle oss til punkter på et diagram, vi blir standardisert ut fra gjennomsnittet, vaksinert for alt bortsett fra sorgen, skuffelsene, døden.
Merkelig hvor mye saktere allting gikk før, når vi ser på en seksti år gammel film med Humphrey Bogart, får vi følelsen av at ett minutt den gangen var betydelig lengre, at det var lenger mellom hendelser og derfor lettere å finne fotfeste i tilværelsen, til og med geværkulene gikk saktere. Nå går alt fortere.
En gang fantes det ikke annet i verden enn pusten hennes. Hva betyr vel verdens støy, et kultursamfunns klimaks eller fall, tilfeldigheter eller tomrom, om man ikke har noen lepper å kysse, noen bryster å berøre, en åndedrett som fyller øregangene.
Den som gråter i en begravelse, gråter ikke mindre over sin egen død og samtidig over hele verdens endelikt, for alt dør, og til slutt blir det ingenting igjen.
Kanskje er du av den mening at det ikke er sunt å tenke på døden, det trekker mennesket ned, fyller det med håpløshet, er dårlig for blodomløpet, men vi vil påstå at man bokstavelig talt må være død for ikke å tenke på døden.
Det er nesten ti år siden Hannes ble senket ned i den mørke jorden, ti år er ikke lang tid, det er én tanke, én bevegelse, men likevel kan verden ta et kjempesprang på kortere tid, klima kan endre seg, nye fuglearter kan ha lagt under seg land, imperier kan ha gått i grus. Ja, verden rister, men vi holder oss fast i kjøkkenbordet,
Spøkelser, sier han, hvorfor skal vi ikke gå ut fra at de finnes, det er mye som er mer vanvittig enn spøkelser, og jeg kan nevne ett slående eksempel for dere: Millioner, mange titalls millioner mennesker, tror at hvite, middelaldrende menn fra Amerika er et lykketreff for verdens nasjoner - konservative, trangsynte og aggressive menn som er blinde for universallivets spinkle tråder, livsfarlige når det gjelder jordens skjøre fremtid.
Og selvfølgelig skal vi fortelle deg om natten som henger over oss og henter kraften sin dypt ute i himmelrommet, om dagene som kommer og dagene som går, om fuglesang og det siste øyeblikket, dette blir nok mange historier, vi begynner her i denne lille byen og ender på et lite tun i nordbygdene, og nå begynner vi, her kommer det alt sammen: glede og ensomhet, beskjedenhet og meningsløshet, liv og drøm – ja, drømmer.
Det finnes fremdeles dem som utsetter seg for det å skrive brev. Og da mener vi på den gamle måten: skriver ordene ned på papir, eller taster dem inn på datamaskinen og så printer dem ut, legger dem ned i konvolutten, går på posthuset med dem, og det selv om mottageren ikke får brevet før tidligst dagen etter, ofte mye senere. Er ikke dette å tviholde på en tapt verden, å være bakstreversk, blåse på utbrente glør? Vi har vennet oss til hastigheten, man taster inn ord på datamaskinen, trykker på en tast, og dermed er de fremme ved bestemmelsesstedet. Det kaller vi å være rask og ivrig. Og hvorfor skal vi da sende brev med posten, vi har knapt nok tålmodighet til en slik sneglefart - eller hvorfor bruke hest og kjerre når man har bil? Ord inne i datamaskiner har riktignok en lei tendens til å forsvinne, bli til ingenting, bli stengt inne i gamle dataprogram, tørke ut når datamaskinen krasjer og tankene våre og reaksjonene blir til luft; etter hundre år, for ikke å snakke om tusen, aner ingen at vi noensinne har eksistert. Det burde naturligvis være oss fullstendig likegyldig, vi lever her og nå, og ikke om hundre år, men en dag kommer vi over noen gamle brev, et eller annet faenskap begynner å bevege seg inni oss, vi synes vi føler et bånd som går fra oss og forsvinner inn i fortiden, det er båndet som binder tidsperiodene sammen.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Hver tiende islending har gitt ut bok.
Oppdateres etterhvert... Kom gjerne med anbefalinger.
Kjører på med samme plan som tidligere, med å lese 52 bøker i året.
1. David Grann - "Killers of the Flower Moon: The Osage Murders and the Birth of the FBI"
2. Featuring an inheritance: Janice Hallett - «The Twyford code»
3. Title starting with the letter “G”: Talia Hibbert - «Get A Life, Chloe Brown»
4. Title starting with the letter “H”: Tamsyn Muir - «Harrow the Ninth»
5. Title starting with the letter “I”: Maurene Goo - "I believe in a thing called love"
6. Under 200 pages: Sjón - «The blue fox»
7. A city or country name in the title: Karin Tidbeck - «Amatka»
8. Dystopian Fiction: Stephen King - «The waste lands»
9. A book with a dedication: Shirley Jackson - "The haunting of Hill house"
10. Takes place during the roaring twenties: Agatha Christie - "The murder of Roger Ackroyd"
11. A book about secrets: Ann Cleeves - "A lesson in dying"
12. High Fantasy: Leigh Bardugo - «Shadow and bone»
13. Published posthumously: Jean-Dominique Bauby, «The diving bell and the butterfly» (unntatt i Frankrike)
14. A survival story: Thor Heyerdahl - "Kon-Tiki-ekspedisjonen"
15. Set in Australia: Benjamin Stevenson - «Everyone In My Family Has Killed Someone»
16. Featuring one of the “seven deadly sins”: Taylor Jenkins Reid - "Carrie Soto is back" (pride)
17. By a Caribbean author: Jamaica Kincaid - «Lucy»
18. Set during a war other than WWI or WWII: Guillermo del Toro og Cornelia Funke - "Pan’s labyrinth - the labyrinth of the Faun" (spanske borgerkrigen)
19. Typographic cover: R. F. Kuang - «Babel»
20. A book about siblings: Helga Flatland - «En moderne familie»
21. A second-hand book: Philippa Gregory - «The White Queen» (kjøpt på loppemarked)
22. A body-positive message: Lisa Fipps - «Starfish»
23. An alliterative title: Margarita Montimore - «Oona out of order»
24. Nordic Noir: Jo Nesbø - «Rødstrupe»
25. A fashionable character: Danielle Steele - "Dorothy Must Die"
26. Has an epilogue: C. S. E. Cooney "Saint Death’s Daughter"
27. Newbery Medal Winner: Kate Dicamillo - «Flora & Ulysses»
28. Includes a funeral: Teodora Goss - «The strange case of the alchemist’s daughter»
29. Sends you down a rabbit hole: Neil Gaiman - "The Sandman: Act 2"
30. An author with a same name as you: Jenny Erpenbeck - «The End of Days»
31. Set in a workplace: Rainbow Rowell og Faith Erin Hicks - «Pumpkinheads»
32. Published by Macmillan: Tamsyn Muir- "Nona the Ninth"
33. A banned book: Adam Silvera - «They Both Die At The End»
34. Featuring mythology: Ellie Griffiths - «The Janus stone»
35. A book you meant to read last year: J. K. Rowling - "Harry Potter and the Prisoner of Azkaban"
36. Chapters have cliffhangers: Hervé Le Tellier - "The Anomaly"
37. Written in present tense: Øyvind Hatterud - "Mjøsa rundt med mor"
38. An enemies-to-lovers plot: Chloe Gong - «These Violent Delights»
39. The final book in a series: Fredrik Backman - «Vinnerne»
40. Written by a comedian: Lauren Graham - «Talking As Fast As I Can: From Gilmore Girls to Gilmore Girls and everything in between»
41. A character who is a refugee: Jeff Vandermeer - «Borne»
42. Time in the title: Richard Osman - «Thursday Murder Club»
43. A book “everyone” has read: Emma Cline - «The Girls»
44. A contemporary setting: Bjørn Vatne - "Underliv"
45. First word in the book is “The”: Danielle Paige - «Yellow Brick War»
46. Script font on the spine: Jon Kalman Stefansson - «Sommerlys, og så kommer natten»
47. Set in the city of Dublin: Caimh McDonnell - «A man with one of those faces»
48. A book by Octavia E. Butler: Octavia Butler - «Parable of the Sower»
49. Books on the cover: Sangu Mandanna - «The very secret society of irregular witches»
50. Related to the word “Murder”: Kerstin Ekman - "Hendelser ved vann"
51. A book that doesn’t fit any of the other 51 prompts: Solvej Balle - «Om utregning av romfang 1»
52. Published in 2023: Leigh Bardugo - «Hell Bent»
Mini-utfordringer (kan bruke bøker fra hovedutfordring):
February 2023 Mini-Challenge:
1. Set in either winter or spring (depending on what the groundhog says!): Benjamin Stevenson - “Everyone In My Family Had Killed Someone”
2. A shadow on the cover: Adam Silveira - «They both die at the end» (Audible-versjonen)
3. A time loop: Solvej Balle - «Om utregning av romfang 1»
October mini-challenge:
1. «It was a dark and stormy night»: Shirley Jackson - «The haunting of Hill house»
2. Steampunk
3. Includes a funeral scene: Teodora Goss - «The strange case of the alchemist’s daughter»