Angeleye88
Moby-Dick, eller Hvalen
av Herman Melville (forfatter) og Bjørn Alex Herrman (oversetter).
Aschehoug 2009 Innbundet
Kjøp boken hos
Angeleye88s eksemplar av Moby-Dick, eller Hvalen
Lesetilstand
Har lest denneHylle
KlassikereLesedato
2019
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er historien om den sinnssyke kapteinen Ahab og hans fantastiske jakt på den beryktede hvite hvalen Moby Dick.
Omtale fra forlaget
Dette er en stor klassiker, for mange en av tidenes største. Moby Dick kan leses som en vanvittig spennende, eventyrlig og altomfattende bok om hvalfangst eller havet. Samtidig er den så mye mer. For utover den spinn gale kaptein Akabs innbitte jakt på den hvite hvalen, utkrystalliserer det seg en annen søken: mennesket, tvunget om bord på en ferd som forblir et stort mysterium. Det handler om tro, tvil og erkjennelsens vesen. Her er det stadig rom for nye fortolkninger. Moby Dick utkom første gang i 1851. Dette mesterverket foreligger nå i en helt ny oversettelse til norsk med forord av Jan Kjærstad.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788203207440
EAN 9788203207440
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 644
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Åpen klasse 2009
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
33 42 29 15 4 2Bokomtaler
Denne boka er like mektig som skapningen den skildrar. Og ganske ulik det eg hadde venta på førehand. Eg var slett ikkje førebudd på at så store delar av boka ikkje dreide seg om sjølve kvaltoktet, men heller om faktaopplysningar og filosofiske betraktningar omkring alle tenkelege aspekt av kvalar, kvalfangst, kvalskuter og reiskapar. Men du verden så lærerikt.
Sjølve historia kunne sikkert vært komprimert til 100 sider. I korte trekk, ein mann som vil bli kalla Ismael, og som i løpet av den første fjerdedelen av boka gjeng over frå å vere hovudperson til å bli ein usynleg statist i forteljinga, tek hyre på kvalfangsstskuta Pequod. Kapteinen på Pequod, Akab, har nyleg mista eit bein i forsøket på å fange ein spesielt stor og farleg kval, Moby Dick, og er no sjukeleg oppsatt på å ta livet av nettopp denne kvalen. Det heile ender på svært dramatisk vis.
Ein kan sikkert legge mange tolkingar i historia, til dømes om kva kvalen eller dei ulike hendingane kan symbolisere, og det finnest mange utførlege analyser av boka. Sjølv las eg boka utan ambisjonar om å tolke den, og hadde likevel stor glede av den.
Det er uråd å ikkje bli imponert over Melville. Han har sjølv vært med på kvalfangsttokt, og har såleis førstehands kjennskap til temaet. Han må også ha vært ein skarp observatør, for han legg for dagen mange presise opplysningar om kvalen, og særleg om spermasettkvalen, sin anatomi og levesett som virkar å vere ukjende for akademikarar i samtida. I tillegg framstend han som ein svært lærd person (eg har inntrykk av at mange 1800-talsforfattarar la vinn på å vise seg som lærde), og virkar å vere godt orientert om kunst, filosofi og historie så vel som om vitskaplege nyoppdagingar i samtida. Til dømes diskuterer han evolusjonen av kvalen 8 år før Darwin sin «Om artenes opprinnelse» (1859) kom ut.
Får ein servert store nok porsjonar med mat så blir ein mett før tallerkenen er tom, uansett kor god maten måtte vere. Slik vart det med denne boka også, sjølv om den var kjempegod og lærerik og imponerande på alle måtar så var det akkurat litt for mykje av alt til at eg vil trille høgaste terningkast. Men ein sterk 5’er. Og nøgd med meg sjølv for å greie det Akab prøvde på, å gjere ende på Moby Dick.
Ok, dette er en murstein av ei bok. Jeg hadde hørt at mange syntes denne var tung å lese. Jeg forstod ikke helt hva de mente; før jeg passerte 20-25 %. Da går boka over i en ”la meg fortelle deg alt jeg vet om hvalfangst”-periode. Her sammenblandes fortelleren med forfatteren, og jeg er mange ganger usikker på hvem det er som forteller historien (eller er foreleser, for å si det sånn): Melville selv, eller Ishmael? Det er lange passasjer med side opp og side ned hvor det forklares og utdypes om og rundt de ulike hvaltypene, merkepinner, lover og regler i hvalfangst, skikk og bruk osv. Det er uten tvil lærerikt, men det er tungt stoff. Det er likevel viktig å lese dette, ellers mister man litt av den kunnskapen forfatteren mener man trenger for å lettere forstå det som kommer videre i boka.
Uansett: Boka er god. Jeg er glad jeg har lest den. Hva sitter jeg igjen med? En følelse av å ha lest en av de store klassikerne innen litteraturen. Mye kunnskap om hvalfangst på 1800-tallet. En god historie!
Jeg har sett boka selv bli beskrevet som leserens egen Moby Dick. Det synes jeg var en god metafor.
Det er kanskje ikkje så mykje vits i å skriva ein bokomtale av ein klassikar som Moby-Dick, men her er no nokre tankar likevel. Eg var slett ikkje sikker på kva eg skulle venta av denne boka. Eg hadde sett for meg ein tung, allegorisk roman, og langt på veg svara boka til desse forventningane. Men at såpass store delar av boka skulle gå med til naturhistoriske skildringar av kvalar og kvalfangst, hadde eg slett ikkje sett for meg! Nær ein halvpart av romanen går nemlig med til skildringar som er utan direkte relevans for historia i seg sjølv. Dette er vel typisk for 1800-talets romankunst: Forfattarane på den tida gjorde ikkje research utan å la det visa godt igjen i teksten.
For dei med interesse for vitskapshistorie, så er desse detaljerte skildringane interessant lesing. Tidvis er det litt komisk, som når forteljaren ikkje heilt let seg overbevisa av denne nye tanken om at kvalen kanskje trass alt ikkje er ein fisk. Andre gonger er det imponerande kor mykje som faktisk var kjent på 1800-talet, som i den grundige gjennomgangen av funna av kvalfossiler. Ellers er det mykje interessant å lesa om kvalen si rolle i historia og mytologien, og det er ofte noko poetisk over desse kapitla. Med det sagt, så blir det etter kvart noko krevjande på tolmodet. I eit kapittel skildrar forteljaren i detalj alle teikningane han har funne av kvalar i bøker, og i kva grad han synest dei er gode og treffande eller dårlege og misvisande. Ja vel. Og når forfattaren inkluderer eit heilt kapittel med tittelen The Whiteness of the Whale, som berre er eit nokså langt essay om kvifor han synest det er så nifst at Moby-Dick er kvit, så kan eg ikkje la vera å himla litt med auga.
Når det gjeld den andre halvparten av boka, sjølve fortellinga, så er den spennande og medrivande. Og morosam, ikkje minst, for noko av det som imponerte meg mest er kor vittige dialogane og forteljemåten ofte er. Karaktergalleriet er rikt og variert. Særleg vennskapet mellom forteljaren Ishmael og den «edle ville» harpuneren Queequeg fascinerte meg. Forteljaren skildrar sine «ville» medpassasjerar på ein måte som er merkverdig tolerant for tidsalderen, men naturleg nok likevel heller rasistisk og utdatert i dag. Når Queequeg skal skildrast i eit positivt lys, så blir det gjort blant anna ved å trekka fram kor flott hovud han har frå eit frenologisk perspektiv! Tidsriktig, ja. Heldigvis har skallemål gått av moten i moderne karakterskildringar. Dessverre blir både Queequeg og forteljaren Ishmael mindre viktige i forteljinga utover i boka.
Når det gjeld boka ellers, vil eg berre røpa at ho held høg kval-itet. He he. Klassikarstatusen er fortent!
Ismael og hans venn med harpunen, mønstrer på kaptein Akabs skip. Kapteinen er litt av en skrue. Benet han mistet er erstattet av et laget av hvalbein. Det er også en hval som er skyld i at benet er borte. Kaptein Akab er besatt av hevn, og jakter det digre utysket over alle hav. Med seg på den mystiske ferden har han en broket forsamling sjømenn.
En klassiker som kom ut allerede i 1851, men den ble ikke anerkjent før etter Melvilles død (1891).
Ble litt i tyngste laget synes jeg. Mye tørre fakta og veldig spesiell dialog. Den glimtet til innimellom, men det var ikke nok for meg, dessverre.
Leste denne i en murstein-tykk utgave fra Aschehoug. Ble dessverre veldig skuffet. Skulle kanskje heller ha lest en utgave for unge lesere istedet, uansett så kjedet den livet av meg. Men hvem vet, kanskje om jeg leser den igjen om førti år, så liker jeg den kanskje bedre? Jeg har jo ikke levd lenger enn 21, snart 22 år! ;)
Jeg drar ned terningkast-snittet noe ser jeg, men dette var nok ikke en bok for meg. Jeg hørte den på lydbok, og han som leste var helt fabelaktig, men lange avhandlinger om alle tenkelige sider ved hval og hvalfangst ble for meg stort sett bare kjedelig og tok fokus vekk fra handlingen på og rundt Pequod.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Knut Rage
Freuder
Eirik Røkkum
him
Bjørg L.
Karoline ESitater fra dette verket
Better sleep with a sober cannibal than a drunken Christian.
Ingunn S siterer Moby-Dick, eller Hvalen av Herman Melville (side 492)
10:50, 21. juni 2011 2 har det som favoritt.
Skuta var topptung som en middagsløs student med hodet fullt av Aristoteles.
Ann-Elin siterer Moby-Dick, eller Hvalen av Herman Melville
09:32, 25. mai 2010 2 har det som favoritt.
En tynn flis av en ryggrad har hittil aldri båret oppe en stor og edel sjel.
AlexanderSupertramp siterer Moby-Dick, or, The whale av Herman Melville
18:49, 31. oktober 2010 1 har det som favoritt.
In truth, a mature man who uses hairoil, unless medicinally, that man has probably got a quoggy spot in him somewhere. As a general rule, he can't amount to much in his totality.
Monica Carlsen siterer Moby Dick, eller Hvalen av Herman Melville
15:26, 5. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Andre poeter har besunget antilopens ømme øyne og fjærdraktens skjønnhet hos fuglen som aldri lander; jeg er mindre himmelvendt og hyller en hval.
Hanna Emilie siterer Moby-Dick, eller Hvalen av Herman Melville (side 118)
17:17, 15. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
... Jeg synes at vi gode presbyterianske kristne skulle være overbærende i slike spørsmål og ikke innbille oss at vi er så høyt hevet over andre dødelige, hedninger eller hva de måtte være, på grunn av deres halvgale forestillinger om slike ting. Der var for eksempel Queequeg, som sikkert næret de mest absurde forestillinger om Yojo og sin Ramadan - og hva så? Queequeg mente han visste hva han gjorde, antar jeg, han virket fornøyd, så la ham være i fred, sier jeg, og Himmelen se i nåde til oss alle - Presbyterianere såvel som Hedninger - for vi er alle på et eller annet vis skrekkelig forskrudd i hodet, og trenger sørgelig til reparasjon...
Ingunn S siterer Moby-Dick, eller Hvalen av Herman Melville (side 159)
12:50, 29. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
For små byggverk kan gjøres ferdig av den opprinnelige arkitekten, de store, de virkelige byggverkene, overlater alltid sluttsteinen til ettertiden. Gud bevare meg fra noen gang å fullføre noe.
Jostein Røyset siterer Moby-Dick, eller Hvalen av Herman Melville (side 580)
19:58, 18. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
En ussel vind som før dette uten tvil har blåst gjennom fengselsganger og celler og sykehussaler, og luftet ut der, og nå kommer blåsende hit like uskyldig som lammeskyer. Pokker ta den! - den er bedervet.
Ingunn S siterer Moby-Dick, eller Hvalen av Herman Melville (side 195)
14:45, 8. juni 2011 Ingen har det som favoritt.
Slagsmål her nede, og slagsmål der oppe - Guder og mennesker - kranglefanter alle sammen! Hah!
Armal siterer Moby-Dick, eller Hvalen av Herman Melville (side 243)
09:42, 27. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Det er visse sære øyeblikk og anledninger i denne underlige blandede affæren vi kaller livet, da en mann oppfatter hele universet som en enorm grov spøk, selv om han bare uklart fornemmer hva morsomheten består i, men mer enn aner at spøken ikke er på noen annens bekostning enn hans egen.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Verdensbiblioteket - interessant utvelgelse av verdens 100 beste!
av agoodtraveller . 100 bøker. Kommentarer: 3
Fra www.bokklubben.no:
"Noen bøker er bedre enn andre
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Titlene er ikke rangert. Bøkene er listet opp alfabetisk etter forfatteres navn. Jeg har skrevet hvilket land forfatterne er fra ved siden av hvert verk. Når det gjelder utgaver har jeg rett og slett valgt dem med flest eiere her på bokelskere.no.
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Jeg var en stor fan av tv-serien Gilmore girls. Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville lage en liste over hvilke bøker de nevner i serien. Det er en lang liste, som jeg fant på en nettside som ikke finnes lengre.
Jeg har ikke tatt med bøkene bak de filmene som også nevnes.
Si gjerne ifra, hvis du vet om bøker jeg ikke har i lista.
Esquire er kanskje et herremagasin, men listen er interessant uavhengig av kjønn.
Bøkene er ikke rangert.
Lenke til den originale listen.
Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.
Ingen antihelter i denne listen - altså ingen Dorian Gray, Macbeth, Emma Bovary, Pinkie Brown eller Alex DeLarge - og ikke ting som f.eks. den katolske tro i Joyces Portrait of the Artist [...], haiene i The Old Man and The Sea eller Loven hos Kafka. Kun tydelig artikulerte skurker, skjønt kanskje mitt valg av Moby Dick og Miltons Satan er et unntak her, men isåfall er de unntak som er for gode til å utebli! Det er nemlig også et poeng at antagonisten tar stor plass og er minneverdig. Man kunne selvsagt ha lagt til alt av Shakespeare i en slik liste, men det er vel gunstig å begrense den en smule; la oss derfor også avgrense listen til klassikere. Gjerne skyt inn forslag - jeg har hverken lest alt eller husket alt. Jeg vet det er mye jeg har glemt av f.eks. Walter Scott, Dostojevskij, Dickens, Balzac og Ibsen, og fra Bibelen, der er det vel mye saftig og mørkt å hente.
Tanken på - og ideen om - den store amerikanske romanen rager høyt der oppe i litteraturhierarkiet. Og for hver tid, en ny slik koloss; fra Herman Melville til Joyce Carol Oates.
Jeg elsker Den Store Amerikanske romanen. Dette er min høyst subjektive liste, hvor det ikke er en ulempe at det amerikanske samfunnet og det tjuende århundret beskrives fra odde og aparte innfallsvinkler. Hovedpersonen kan like gjerne være Holden Caulfield (selv om han egentlig er langt unna min liste), som tegneserieskaper eller tvekjønnet.
Goes without saying at jeg gjerne tar tips!
God norsk og internasjonal litteratur som handler om havet og/eller skipskultur, uansett sjanger (innen det skjønnlitterære).
Begynner med romaner jeg selv har/har lest, men kom gjerne med forslag.
Bøkene som blir referert til i OITNB! Minus et par fagbøker jeg ikke gadd å legge til (ikke var det plass heller!) ;)
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
-
13.
-
14.
-
15.
-
16.
-
17.
-
18.
- 19.
- 20.