2020
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen inneholder Werthers etterlatte brev til Lotte, som han elsker, men ikke kan få. Til sist finner han ingen annen vei ut av lidelsene enn døden, og han begår selvmord med pistolen han har lånt av Lottes ektemann. Boken ble første gang utgitt i 1774, men ble forbudt i Danmark-Norge pga. frykt for usunn og farlig påvirkning.
Omtale fra forlaget
Romanen inneholder Werthers etterlatte brev til Lotte, som han elsker, men ikke kan få. Til sist finner han ingen annen vei ut av lidelsene enn døden, og han begår selvmord med pistolen han har lånt av Lottes ektemann. Boken ble første gang utgitt i 1774, men ble forbudt i Danmark-Norge pga. frykt for usunn og farlig påvirkning.
Forlag Den norske bokklubben
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788252539318
EAN 9788252539318
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 251
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fornuft eller følelser? Goethes helt tar avstand fra sin samtids krav til rasjonalitet og materielle nyttebetraktninger som for eksempel å holde fast på en vanlig jobb eller finne seg en kvinne som faktisk vil gifte seg med ham. Werther er et rendyrket følelsesmenneske med stor sans for naturopplevelser. Det er likevel forelskelsen til Lotte som utløser lidelsene som fører til Werthers tragiske endelikt. Underveis framstår Werther så forstyrret med et så manglende grep på virkeligheten at det grenser til det psykotiske. En alternativ fortolkning er at krisen utløses ved at hovedpersonen til slutt må erkjenne at forholdet til Lotte aldri kan bli noe annet enn platonisk.
I løpet av den korte romanen berører Goethe en solid klassiker som Homer, men også forfattere fra sin egen samtid som landsmannen E. Lessing og briten Oliver Goldsmiths roman The Vicar of Wakefield. Mer mystifiserende er Lottes begeistring for bøker om «Miss Jenny Theil»; de foregår tydeligvis i en rolig verden som er mest mulig lik Lottes egen. Og selvfølgelig helt ulik Werthers. Men hvem vet om disse romanene faktisk finnes eller bare er noe Goethe har funnet på?
Når du spør hvordan menneskene her er, så må jeg svare: som over alt ellers! Det er noe ensformig ved menneskeslekten. De fleste sliter og arbeider størsteparten av tiden for å leve, og den vesle friheten som de har igjen, skremmer dem slik at de finner på alt mulig for å bli kvitt den. Spør om hensikten med det hele!
Jeg gleder meg over at jeg kan føle den samme enkle og uskyldige lykke som den mann der setter på sitt bord det kålhodet han selv har plantet, og han nyter ikke bare kålen, men alle de gode dagene, den vakre morgenstunden da han plantet den, de lune kveldene da han vannet den og gledet seg over at den vokste så fint, – alt dette gjenopplevd i et eneste frydefullt øyeblikk. –
Jeg har det ondt, for jeg har mistet det som var mitt livs eneste fryd, den hellige, livgivende kraft, hvormed jeg skapte verdener omkring meg; den er borte! –– Når jeg ser ut av vinduet mot de fjerne åsene, hvor morgensolen bryter gjennom tåken og lyser på de stille engene, og elven bukter seg mot meg mellom de bladløse piletrærne, da står denne herlige naturen for meg som et fernisert lite bilde, og all skjønnheten formår ikke å pumpe en dråpe salighet fra hjertet opp til hjernen på meg, og hele jeg står som en tom brønn,
Jeg har så meget, men følelsen for henne oppsluker alt; jeg har så meget, men uten henne blir det intet for meg.
«Der andre med sin smule styrke og sitt lille talent skvaldrer i vei i behagelig selvtilfredshet, tviler jeg på min styrke, mine evner. Gode Gud, du som har skjenket meg alt, hvorfor holdt du ikke halvparten tilbake og gav meg selvtillit og nøysomhet i stedet?»
Å løfte forhenget og gå inn bak det! – det er alt som skal til. Hva skal det så være godt for å nøle og betenke seg? Kanskje fordi man ikke vet hvordan det ser ut bak forhenget? Og fordi man ikke vender tilbake? Slik er nå engang vår ånd beskaffen at den forestiller seg forvirring og mørke der hvor vi intet sikkert vet.
Den første siden jeg leste i [Shakespeare], gjorde meg til hans på livstid, og da jeg var ferdig med det første stykket, stod jeg lik en blindfødt som en magisk hånd et øyeblikk har skjenket synet. Jeg kjente, jeg følte på mest levende vis min eksistens utvidet med en uendelighet (...)
Vi skal gjøre mot barna som Gud gjør mot oss, for han gjør oss lykkeligst når han lar oss tumle rundt i en vennlig vrangforestilling.
Åh Wilhelm! En munkecelles ensomme bolig, hårskjorten og tornebeltet ville da ha vært den lindring min sjel lengter etter. Adjø. Jeg ser ingen annen ende på all denne elendighet enn graven.
Åh, dere fornuftige! utbrøt jeg smilende. Lidenskap! Beruselse! Galskap! Dere står der så rolige, så uten deltagelse, dere moralske mennesker, skjeller ut drankeren, avskyr den vanvittige, går som levitten forbi dem og takker som fariseeren Gud for at han ikke skapte dere som en av disse. Jeg har vært full mer enn én gang, og mine lidenskaper var aldri langt fra vanviddet, og jeg angrer ikke på noe av det, for jeg har etter evne lært å forstå at man alltid har måttet skjelle ut usedvanlige mennesker, de som utvirker noe stort, noe tilsynelatende umulig, skjelle dem ut som drankere og gale.
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!
I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.
Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?
Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.
Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.
Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: