Bokelskere.no

Stakkars Werther. Vi kjenner vel alle til den sørgmodige ungdomsforelskelsen? da språket ble stormfullt og pompøst. Den unge Werther gjør så godt han kan, han er så velmenende - samtidig er jeg så utrolig glad jeg aldri har kjent en Werther personlig. Boken er riktignok både bra og fornøyelig, men den må leses i små doser. Werther kan bli i overkant voldsom i sine beskrivelser av egne følelser, og hvis dette er den boken (som det sies det er) som tysk ungdom best identifiserte seg med på slutten av 1700-tallet, så må jeg si de går vår egen tids emo-kids en høy gang.

Kort, lett, morsom - les den!

Husker at jeg syntes Werther ble vel sutrete og overdramatisk, men ellers bra bok. Sturm og Drang passer nok godt, ja.

Morsomt å beskrive dem som emo-kids, men alikevel ikke helt treffende. Sturm und Drang ungdommen på 1700-tallet var barn av opplysningstiden, selv om de grenset til romantikken. I våre, moderne øyne blir de overdramatiske emo-kids, men de faktiske tidlige emo-kidsa fantes vel strengt tatt ikke før utpå 1800-tallet. Jeg er enig at Werther som karakter og person må tas inn i små doser og lett kan virke for voldsom, men det han er et bilde på - radikal, undertrykket 1700-talls ungdom som ikke sliter med å finne sin plass i et snusfornuftig, overvitting opplysningstidssamfunn som er i rask forandring (mot feks 89-revolusjonen), er derimot langt fra overdramatisk; skildringen er sann. Og Goethe, genial som han er, klarer å skrive både humor og bunnløs sorg inn i denne subjektive og biografiske fremstillingen av ungdomskjærligheten, som er en metafor for noe mye større og som gjenspeiler strømningene i 1770-tallets Tyskland (og i en bredere betegnelse, hele Europa.) Et mesterverk!

Jeg skal lese den ganske snart nå, takk for tanker og opplysninger som jeg kan ha i bakhodet mens jeg leser! :)