2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
2012. NASA vil sende folk til månen og lanserer et lotteri der tre ungdommer kan vinne en reise til månebasen Darlah 2. Midori fra Tokyo, Antoine fra Paris og Mia fra Stavanger blir de heldige vinnerne. På forhånd avslører NASA at ferden skal gå i en kopi av den gamle raketten fra 1969. Erfarne astronauter er sjokkert. Samtidig sitter en pensjonert vaktmester for det amerikanske forsvaret på et eldrehjem i Miami. Han er gammel og senil, men det han vet er at ingen må dra tilbake til månen. Det kan bety slutten på alt.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788202296384
EAN 9788202296384
Genre Science fiction Spenning
Språk Bokmål
Sider 376
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Barne- og ungdomsbok 2008
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne var spennende! NASA utlyser en konkurranse der tre heldige ungdommer kan vinne en tur til månen. Året er 2012 og denne konkurransen startes for å finansiere turen. Det blir mye blest i media og flere hundretusen unge over hele verden melder seg på. Men finnes det en baktanke? I bakgrunnen av fortellingen lurer en "hunger games-aktig" følelse.
Jeg synes denne boka begynte bra og spennende, men etterhvert ble den ganske kjedelig. Det dreide seg mye om hverdagen og de emosjonelle følelsene til hovedpersonene.
Selve "handlingen" begynte på rundt side 200, og det var mye av det samme hele tiden.
Handlingen var også meget urealistisk, og dette var mere Science fiction (noe jeg ikke er spesielt begeistret for) enn grøss og krim.
Omtalene boka har fått kjenner jeg meg ikke enig i i det hele tatt.. jeg synes alt i alt at dette var en litt merkelig bok med rar spenningsoppbygning.
Har du noen ganger lurt på hvorfor vi mennesker ikke har vært på månen siden 1972?
Det "svaret" kan kanskje "Darlah 172 timer på månen" gi deg, da denne ungdomsromanen (som godt kan leses av voksne også!) og grøsseren om tre ungdommer fra Norge, Frankrike og Japan, med ulike grunner til å dra, havner på et romskip som skal til månen igjen etter å ha vunnet fribilletter etter en internasjonal konkurranse. Men kanskje burde man ha snakket mer med noen av de som vet hvorfor man egentlig sluttet med måneferdene på 70-tallet...som han senile vaktmesteren som jobba på NASA.
"Darlah 172 timer på månen" er en annerledes og unik Johan Harstad historie, som passer de som liker f.eks. grøsserfilmer som "Alien", "Invasion of the Body Snatchers", "The Thing" og lignende science fiction og grøsser historier. Veldig godt skrevet og spennende hele veien.
En veldig annerledes oppveksthistorie med andre ord.
I 2025 (i vår virkelighet) så ser det ut som at en ny månereise er planlagt...
denne boka var drit bra. Jeg som trodde at jeg hadde lest noe skummelt. Boka handler om forskjellige ungdommer som har vunnet en tur til månen. Som akuratt ikke er så veldig vanlig. Men når de kommer til månen. Er det noe som har ventet på dem en ting som ikke tenker på annet enn at dem som kommer til månen aldri skal få sjansen til å komme tilbake igjen. Denne boka byr på spenning hele veien. Anbefales til dem som har hjertet til det.
Når NASA nesten førti år etter førre månelanding treng ein grunn til å returnera til månen, loddar dei ut tre plassar til tre ungdommar. Ungdomane som vinn turen skal melda attende til jorda, og skapa blest – og pengar – til NASA. dei heldige har lite til felles, utanom at dei ikkje er særleg interesserte i romfart, men heller ser månen som ein moglegheit til å komma seg vekk frå sine vanlege liv. Midori frå Japan, Antoine frå Frankrike og Mia frå Stavanger, Noreg er dei heldige. Eller, heldige? DARLAH 2, den forlatte måndebasen ingen før har høyrt om, inneheld nemleg hemmelegheitar ingen, utanom ein senil vaktmeistar frå Area 51, kan tenkja seg.
Forfattar Johan Harstad skriv i etterordet at han var inspirert av seriar som Lost og Twin Peaks, og filmar som Alien og the Exorcist. Det merkast. Det som kunne ha vore ein historie om statshemmelegheiter og restar av romkappløpet viser seg å vera noko ingen kunne sjå føre seg – mykje som nemnte filmar og seriar. Illustrasjonane i boka, kart over romstasjonar og bilete frå øvingsrom og flyplassar, gir boka eit dokumentarisk preg, sjølv om historia er fortalt gjennom dei tre ungdommane og dermed plasserer den klårt i fiksjonen.
Historia er spanande og medrivande, og sjølv om språket og karakterane til tider verkar noko enkle og overfladiske er dette ein spaningsroman, grøssar og science fiction-roman som kan halda ein vaken om natta. Om månen verka mystisk og tiltrekkande før – ja, då er den enno meir mystisk etter 172 timar på DARLAH.
Fyrst publisert på bokbloggen til skulebiblioteka i Hordaland, og her.
Fly me to the moon (hvem har vel ikke en gang i tiden drømt om å være astronaut)?
Science - fiction er en sjanger jeg har lest svært lite av (litt snedig med tanke på at jeg mener at X-files er og blir verdens beste Tv-serie). Det er en blanding av science - fiction og suspense. Og jeg begynte å se Tv-serien selv om jeg egentlig var litt for ung til å se den, men sånn har det alltid vært med meg angående spenningsserier og skrekkfilmer. Klarte ikke å holde meg unna dem selv om jeg var for ung til å se det og det er en sjanger som også fascinerer meg den dag i dag. Går aldri lei. Så derfor ville jeg lese Darlah: 172 timer på månen. For jeg tenkte at det ville bli en blanding av Tv-serien X-files og en del skrekkfilmer jeg er glad i.
Darlah: 172 timer på månen handler om et verdensberømt lotteri hvor tre tenåringer fra hele verden kan bli trukket ut for å være med på en utsendelse til månen. Oppholdet på månen skal vare i en uke. De heldige vinnerne får et opphold på NASA i første omgang hvor de blir undervist i det mest nødvendigste, og inngår en avtale om at ungdommene skal filme under reisen og når de er ankommet til basen på månen. En av de tre vinnerne er norske Mia som er fra Stavanger. Sammen med to andre ungdommer fra andre steder i verden og fire profesjonelle astronauter blir de sendt ut i verdensrommet. Vil de ankomme trygt på månen? Er det noe NASA skjuler for dem? Og hva har en senil gammel mann på et eldrehjem i Miami med denne saken å gjøre? Er det en forbindelse i det hele tatt?
Dette er ingen tykk bok og det skulle ikke ha vært noen problem å lese ut denne på relativt kort tid, men jeg må innrømme at jeg likevel slet litt med å leve meg inn i innholdet, og selv om forfatteren gir oss god dybde i det som skjer, så savnet jeg litt mer spenning. Syns den ble litt for fraværende. Jeg likte at boka ga meg god tid i begynnelsen til å vite mer om bakgrunnen til enkelte av personene, og hva slags miljø de befant seg i, men syns likevel at i enkelte partier gikk det en smule for tregt. Det føltes også i enkelte scener at forfatteren ville fore meg noen scener med en teskje i redsel for å utelate noe. Jeg savnet mer undertoner og atmosfære. Noen karakterer i boka ble også litt for usynlige, for lite tyngdekraft i de rollene de inntok. Fikk ikke helt tak på alle.
Det er lenge siden jeg har lest i en av bøkene jeg har kjøpt selv og følte det var på tide (selv om jeg setter pris på alle bøker jeg får fra forlag og leser hver en av dem). Darlah: 172 timer på månen hadde stått noen år ulest i hylla og vil ikke at de uleste bøkene jeg har skal vente forgjeves på å bli lest, selv om det kan ta flere år før jeg leser bøker jeg har kjøpt. Skjønner ikke hva det kommer av, men det har jo lett for å bli sånn for bokelskere sikkert. Men, men ... bedre sent enn aldri.
Johan Harstad har skapt et interessant konsept, men jeg ble dessverre litt skuffet over at den ordentlige intensiteten ikke var til stede og for meg ble det hele noe forutsigbart. Likevel er jeg helt sikker på at yngre lesere vil få mareritt av bokas innhold. Spesielt yngre lesere som vil prøve seg på denne sjangeren.
Superspennende ungdomsroman. Jeg skjønner godt at denne ble kåra til tidenes beste ungdomsroman. Anbefales til alle unge lesere - men også til voksne. Jeg ble redd, jeg altså. Den var skikkelig skummel!
En annerledes ungdomsbok, ikke den typiske "klisjeboka" du ser for deg når du hører "ungdomsbok". Anbefales!
Psst. Se filmen "Moon" etter å ha lest boka. Ikke lik handling, men du kommer ikke til å angre!
Hadde tenkt å skryte vilt og uhemmet av denne boken. Noterte meg en fantastisk fortellerevne, naturlig og enkelt språk med god flyt, herlig fantasi og en passe dose med science fiction - altså ikke i overkant mye. Men så tapte den seg. Den gode oppbyggingen vi hadde fått gjennom første halvdel av boken kulminerte i en skuffelse. Tynn handling og alt ble litt for enkelt. Jeg forventet noe mer etter den sjeldent gode introen.
Tre ungdommer skal dra til månen. På veien dertil skjer det noen rare ting, og verre skal det bli. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden..
Det er først når man gir opp at det virkelig tar slutt
I verdensrommet kan ingen høre deg skrike.
det var rart å tenke på at det bodde seks og en halv milliard mennesker på jorden men likevel var det umulig å se bebyggelse i det hele tatt. ikke én av de store byene var synlige, det så bare grønt og forlatt ut, alt sammen.
«Pass på deg selv da, og sørg for å komme tilbake igjen. Tro meg, månen er ikke noe blivende sted. Ikke for noen. Bad juju»
Og en person som kunne være 50 Cent, men som i alle fall var en kjent rapper (det skjønte man av bølingen med venner som fulgte alle hans bevegelser), ventet på taxi. De var utålmodige. Det gikk i motherfucker og nigger for det meste. Mye kjefting.
Mia tenkte at hun aldri hadde skjønt hvorfor de på død og liv skulle være så sinte hele tiden. De hadde jo alle pengene i hele verden. Mia smilte for seg selv. Kanskje var de sinte fordi de tross rikdommen fremdeles ikke var i stand til å finne klær i riktig størrelse. De fløt liksom av gårde i de gigantiske plaggene sine, og det var nesten som om de alle sammen måtte gå et par skritt før klærne fulgte etter. Var i grunnen nok til å bli sint av, det.
Sagèes dobbeltgjenger var skremmende, men harmløs. Men hos oss? Fem av åtte personer er døde, Mia. Forstår du hva jeg sier?
Main power manually shut off. Emergency power failed at 23.41 MTLT. Å faen. Hun kjente redselen sette seg i brystet, og en bølge av kvalme gikk gjennom henne. -Midori ... strømmen gikk ikke bare av seg selv. Det var noen som slo den av.
Fantasy, grøssere og Science-fiction - alt en leseglad ungdom kan finne på å lese
Passer for alder 13-100 år
Alle bøker er utgitt eller vil bli utgitt på Norsk - Og anbefales på det varmeste!
Noen av bøkene jeg anbefaler elevene mine å lese - noe for enhver smak!
Dette er en liste over bøker jeg har lest og som jeg anbefaler på det sterkeste at du goså leser.
Bøker jeg har lest i 2010 via Superleserne, skolen og fritiden. :P
Bøker (ikke inkludert fagbøker/pensum) jeg leser i 2011 :-)
Jeg leste 164 bøker i 2011.
Her er mine favoritter blant dem, uavhengig av utgivelsesår.