Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En mann blir myrdet, og Kristiania-detektiven Asbjøn Krag står overfor en av sine vanskeligste oppgaver. Det finnes ikke spor etter morderen, men så høres jernvogna igjen, den som er ute og kjører når noen skal dø.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1977
Format Heftet
ISBN13 9788205093331
EAN 9788205093331
Serie Den svarte serie
Genre Politi og detektiver Grøssere Krim
Språk Bokmål
Sider 139
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Først, den korte omtalen på fem ord:
God krimbok med klassisk preg.
Så den litt lengre omtalen som viser at eg egentlig ynskjer å anmelde for ei avis eller noko slikt:
Eg kjenner sjølvsagt til namnet Stein Riverton, kanskje først og fremst på grunn av Riverton-prisen som er kalla opp etter han, men eg har ikkje lest nokon bøker av han før no. Forfattaren sitt eigentlege namn var Sven Elvestad (Elvestad = Riverton, artig), og han gav ut ein haug med krimromanar tidleg på 1900-talet.
I Jernvognen, som kanskje er den mest kjende boka hans, er handlinga er lagt til eit idyllisk kystsamfunn nokre timars reise unna hovudstaden tidleg på 1900-talet. Forteljaren, som vi aldri får vite namnet til, er feriegjest på staden, og skildrar uhyggelige hendingar som skjer der. Ein av dei andre feriegjestane blir funnen ihjelslått nær hotellet, og det blir sendt bod etter ein etterforskar frå Kristiania. Den natta drapet skjedde hadde fleire også høyrt underlege lydar, lydar som ein meiner kjem frå ei jernvogn. Ei lokal segn seier at denne jernvogna høyrest når det er dødsfall i vente, og kort tid etter drapet høyrer ein jernvogna enno ein gang.
Boka er godt skrive, og kan karakteriserast både som psykologisk thriller og som klassisk krimgåte. Det er eit avgrensa persongalleri som er involvert, likevel greier forfattaren å utvikle historia på ein måte som gjer at lesaren svever i uvisse om korleis ting heng saman, og kven som er mordaren. Den kanskje største uvissa dreier seg om kva for grad av realisme som til sjuande og sist vil ligge til grunn. Er det overnaturlege krefter i sving? Dreier det seg om hypnose eller psykologiske fenomen? Er det element av science fiction anno 1909 med i biletet? Denne uvissa gjer at forteljinga etter kvart blir særs fengslande.
Ein må også nemne språket. Forteljaren er ein god obervatør, og i tillegg til å gjere greie for faktiske hendingar legg han også ut om natur og omgjevnadar i poetiske vendingar. Stilen kan virke noko gamalmodig, det skulle ellers berre mangle i ei over 100 år gamal forteljing, men den er sjarmerende. Dialogen er utsøkt høfleg. Men gjennom alt dette er det også ein tone av uhygge. Ein får litt «film noir»-kjensle av det heile.
Eg høyrde denne forteljinga som lydbok i Ordflyt. Opplesaren Leif Dubard gjer, sjølv om han av og til snublar litt i setningane, ein strålande jobb med å lese i eit toneleie som kler forteljinga veldig godt.
Jeg likte absolutt historien, en bra vri! ....men jeg syns det ødela endel at den er skrevet helt på starten av 1900-tallet. Syns språket gjorde den mye tyngere å lese, og at det ødela. Den ville nok fått høyere terningskast av meg hvis den var skrevet på nåtidens bokmål..
Jeg syns denne var fantastisk - og språket, hvor gammeldags det enn måtte være, var en stor del av den opplevelsen. Både språk og plot gjør at boka absolutt fortjener klassiker-statusen.
Men Vigmostad og Bjørke fortjener en stor smekk på lanken for å gi bort et viktig clue på baksiden av omslaget. Jeg gjettet løsningen lenge før jeg ellers ville gjort.
Mye dårligere enn jeg hadde trodd. Dårlig intrige, ingen spenning, fantasiløs
herlig språk! Viser egentlig hvor lite variert språket vårt er nå. Veldig godt driv og overraskende vendinger i mysteriet.
-Unnskyld, sa han, -jeg er kanskje litt hjerteløs, men det er nu engang min natur og jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg kan se at Deres fingrer skjelver, gaffelen klirrer mot tallerkenen. Jeg så en rykning i Deres ansikt da jeg talte om blodet. Det interesserer meg å legge merke til, hvordan uhyggen griper enkelte mennesker og litt efter litt knekker dem fullstendig.
Så rullet selve solen med stor larm opp av horisonten.
Himmelen der henne i øst var ikke lenger himmel, men en avgrunn av lys inn mot uante og fjerne verdener, en vold av skyer ble sprengt ut fra horisonten, og skyene ble til en fantastisk vandring av underlige dyr med flammer i mankene og ildmørje under de vingede hovene, en tumlende horde, som solen tøylet med sine blinkende stråler; det var dagens gylne forspann. Så rullet selve solen med stor larm opp av horisonten.
Jeg er i grunnen meget av en lyriker, sa han, en lyriker i redsler.
-- Man tror ikke på meg. Jeg har vært hos presten og fortalt mange underlige opplevelser jeg har hatt både på sjøen og i land. Jeg har vært hos skolemesteren også. Men de har bare smilt av meg og sagt at jeg har en livlig fantasi. Men nu, tenkte jeg, nu kunne du kanskje få rett, når du har en hovedstadsmann og en belest mann på din side, Ja, for De har jo hørt jernvognen, har De ikke?
Detektiven smilte.
- Jeg er i grunnen meget av en lyriker, sa han, - en lyriker i redsler.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
De 99 beste krimtitlene i det 20. århundret. Forøvrig er en serie på 13 bøker utgitt av Gyldendal/ De norske bokklubbene fra april 1994 til februar 1996, en del av denne listen. Fire bøker fra den opprinnelige lista ble vanskelige å spore og jeg fikk problemer med å legge dem til, ettersom dette var bøker jeg ikke har. De er Max Mauser (psev for Jonas Lie) Rittet fra Olesko, Torben Nielsen - Nitten røde roser, Hans-Krister Rönblom - Höstvind och djupa vatten og Dorothy Leigh Sayers - The Nine Taylors. Flinke sjeler kan få hjelpe til med å få lagt til disse;-D
Favorittbøker kjøpt for 5 og 10 kroner stykket hos bruktforhandleren :)
Det trenger ikke være dyrt å være bokelsker :)
Samlet inn på Biblioteknorge-lista av:
Hege Bjørkeli, Spesialbibliotekar barn og unge, Elverum bibliotek
"Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finnes på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med det beste innen tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt ut av oss som jobber her på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske islett. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier."
https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/til-kjernen/kjerneboker
Er du lei av å høre at du burde ha lest Ibsen og Hamsun? Her er bøker fra A til Å som absolutt er verdt å lese, selv om de ikke nødvendigvis er på skolepensumet. 29 bøker du bør lese før du dør. Lista er hentet fra side2.no og er fra 2007 :)