2021
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Høsten 2016. Daniel har levd i mer enn hundre år. Elisabeth, født i 1984, har blikket rettet mot fremtiden. Storbritannia er delt i to av en historisk avstemning som vil få konsekvenser for alles fremtid. Folket har vunnet; folket har tapt. Veien fra håp til håpløshet er kort. Heldigvis finnes kunsten og litteraturen.
"Høst" er Ali Smiths varme og samfunnskritiske meditasjon over verdenen vi lever i: en verden som blir stadig mer avgrenset og eksklusiv. Smith utforsker erfaringer av tid, hvordan vi er våre erfaringer, hvordan vi bærer dem med oss og hvordan de former oss.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788249518357
EAN 9788249518357
Serie Årstider (1)
Omtalt tid 2010-2019
Språk Bokmål
Sider 237
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Høst. Ali Smith
Denne boka handler om ei ung jente sitt forhold til sin nabo, en eldre mann, i små vinduer i oppveksten - og da får man skrevet inn veldig mye egentlig.
Veldig, veldig godt språk, med mange morsomme nyanser.
Karakterene var spennende, og spenningen mellom dem, og andre spenninger, holdt meg i boka - selv om jeg også kjedet meg litt, her og der.
Forfatteren skal skrive om flere årstider, tre til, og jeg blir nok med henne.
Veldig gode karakterer. Smith har også evnen til å la situasjonene disse havner i fortelle om tiden de lever i. Dermed føles ikke Brexit som et påklistret påfunn, men noe som har en faktisk påvirkning og en egen kunstnerisk verdi.
Elisabeth vokser opp sammen med moren, som skal vise seg å være noe uansvarlig og fordømmende. De blir etterhvert kjent med naboen, Daniel Gluck. Han er godt over åtti, og Elisabeth bare et barn på 8-9 år. De blir gode venner, da moren bruker han som barnevakt både titt og ofte. For det meste går de tur, og snakker om alt mellom himmel og jord.
Som voksen besøker Elisabeth Daniel, som nå er over hundre, men han er på vei mot dødsriket, og sover for det meste.
Av og til får vi være med ham i drømmene, og tilbake til fortiden, men det er Elisabeths historie vi følger mest.
Det hoppes stadig i tid, men det er lett å følge hendelsene. Mye humor, og lekenhet.
Fascinerende bok - annerledes. Lettlest selv om den også bød på tilstrekkelig motstand.
Å denne likte jeg så godt - merkelig, men nydelig! Ble så glad i personene i denne boka. Dette er en spennende forfatter som jeg må lese mer av.
Bra språk og mange gode beskrivelser. Jeg liker Elisabeth og historiene hennes i nåtid, og samtalene hun og Daniel har fra barndommen hennes. Ellers blir det for mye rot og ikke noe som fenger.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAlways be reading something, he said. Even when we're not physically reading. How else will we read the world? Think of it as a constant.
Time travel is real, Daniel said. We do it all the time. Moment to moment, minute to minute.
The pauses are a precise language, more a language than actual language is, Elisabeth thinks.
We have to hope, Daniel was saying, that the people who love us and who know us a little bit will in the end have seen us truly. In the end, not much else matters.
All across the country, people felt it was the wrong thing. All across the country, people felt it was the right thing. All across the country, people felt they'd really lost. All across the country, people felt they'd really won. All across the country, people felt they'd done the right thing and other people had done the wrong thing. All across the country, people looked up Google: what is EU? All across the country, people looked up Google: move to Scotland. All across the country, people looked up Google: Irish Passport Applications. All across the country, people called each other cunts. All across the country, people felt unsafe. All across the country, people were laughing their heads off. All across the country, people felt legitimized. All across the country, people felt bereaved and shocked. All across the country, people felt righteous. All across the country, people felt sick. All across the country, people felt history at their shoulder. All across the country, people felt history meant nothing. All across the country, people felt like they counted for nothing. All across the country, people had pinned their hopes on it. All across the country, people waved flags in the rain. All across the country, people drew swastika graffiti. All across the country, people threatened other people. All across the country, people told people to leave. All across the country, the media was insane. All across the country, politicians lied. All across the country, politicians fell apart. All across the country, politicians vanished. All across the country, promises vanished. All across the country, social media did the job. All across the country, things got nasty. All across the country, nobody spoke about it. All across the country, nobody spoke about anything else. All across the country, racist bile was general. All across the country, people said it wasn't that they didn't like immigrants. All across the country, people said it was about control. All across the country, everything changed overnight. All across the country, the haves and the have nots stayed the same. All across the country, the usual tiny per cent of the people made their money out of the usual huge per cent of the people. All across the country, money money money money. All across the country, no money no money no money no money.
It's all right to forget, you know, he said. It's good to. In fact, we have to forget things sometimes. Forgetting is important. We do it on purpose. It means we get a bit of a rest. Are you listening? We have to forget. Or we'd never sleep ever again.
Jeg er trøtt av nyhetene. Jeg er trøtt av at de framstiller sånt som oppsiktsvekkende som ikke er det, og behandler sånt som virkelig er forferdelig, så naivt. Jeg er trøtt av krassheten. Jeg er trøtt av sinnet. Jeg er trøtt av småligheten. Jeg er trøtt av egoismen. Jeg er trøtt av at vi ikke gjør noe for å stoppe den. Jeg er trøtt av at vi oppmuntrer til det. Jeg er trøtt av volden som er der og jeg er trøtt av volden som er på vei, som kommer, som ikke har skjedd ennå. Jeg er trøtt av løgnere. Jeg er trøtt av skinnhellige løgnere. Jeg er trøtt av hvordan sånne løgnere har latt det skje. Jeg er trøtt av å måtte lure på om de gjorde det av dumhet eller med vilje. Jeg er trøtt av løgnaktige styresmakter. Jeg er trøtt av at folk ikke bryr seg om de blir løyet for lenger. Jeg er trøtt av å måtte være redd. Jeg er trøtt av fiendskap. Jeg er trøtt av feigsomhet.
Jeg tror ikke det er noe som heter det, sier Elisabeth.
Jeg er trøtt av å ikke vite hva ting heter, sier moren.
Bli med! Les og lytt deg opp nå – og møt forfatterne på Norsk litteraturfestival
Leseliste 2021:
18 mars: Asta Olivia Nordenhof (DK)– Penger på lomma (overs.: Trude Marstein)
1 april: Lena Andersson (SE) – Datteren (overs.: Gøril Eldøen)
15 april: Iben Mondrup (GL) – Tabita (overs.: Trude Martein)
29 april: Kjell Westö (FI) – Tritonus (overs.: Erik Krogstad)
13 mai: Vidar Sundstøl – Jeg sank
Spilles inn live under festivalen, 27. mai: Jón Kalman Stefánsson (IS) – Ditt fravær er mørke
Leseliste 2022:
mars: Ali Smith (UK) – Høst (overs.: Merete Alfsen)
april: Linn Ullmann – Jente 1983
april: Niviaq Korneliussen (GL) – Blomsterdalen (overs.: Kyrre Andreassen)
mai: Natasha Brown (UK) – The Assembly
mai: Douglas Stuart (UK) – Young Mungo
Live under festivalen 31. mai: Abdulrazak Gurnah – Etterliv (overs.: Tone Formo)