Bokelskere.no

En trenger vel egentlig ikke være flau over at det er noen bøker en ikke har fått lest. Dette fordi det finnes uhorvelig mye der ute, og alt rekker man simpelten ikke over. Vær heller stolt når du kjenner du endelig får lest noe du har hatt stående i bokhyllen i flere år (kanskje i tiår). Så nevner du det stolt her på bokelskere.no med ENDELIG!!!

Jeg likte også godt "Rust". Dessverre brukte jeg litt for lang tid på boken, det gjorde at jeg mistet noe av oppmerksomheten. Likevel vil jeg anbefale denne boken sterkt. Alvarez har et svært godt språk.

Jeg klarte å fullføre "Tårnet" av Tellkamp. Historien er til tider interessant, men hele romanen er rotet og usammenhengende. Hvorfor denne boken har fått så strålende omtale er for meg litt ubegripelig. Men som det blir sagt, smaken er forskjellig, heldigvis. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke helt forstod romanen, at det det var noe vesentlig jeg gikk glipp av. Pytt, pytt, det var vel ikke viktig nok da.

Jeg synes boken "Den senile landmåleren" av Paasilinna var til tider hysterisk morsom. Sammen med "De hengte revers skog", de mest morsommme bøkene til finnen.

"Forsvunnet" av Daniel Mendelsohn er en god bok. Anbefales selv med dens til tider grusomme Holocaust beretninger, disse er ikke hovedskildringene i boken og gjør at boken ikke blir en vond leseropplevelse.

Jeg liker meg også i Knausgårds verden, likevel må jeg si at bok 1 og 2 er de beste. I bok 5 blir jeg neste litt redd Knausgård, og tenker at det ikke ville vært gøy å møte en overstadig og litt små aggressiv Knausgård på byen. Savner tidssprangene som bok 1 og 2 hadde, og kanskje ser vi den igjen når ringen sluttes i bok 6.

Chris Tvedt skriver godt, men bør kanskje prøve seg på noe annet enn spennings romaner. Dette er nesten "Fritt vilt". Tvedt har en god penn, men mangler i mine øyne spenningen.

Sleit litt i begynnelsen med stavefeilene i bloggen, det var rett og slett litt slitsomt, men det er tydelig at en har gjort leksen sin og lest en del av det som finnes der ute. Boken er artig bygget opp, og Eggen overrasker stadig. Han varierer sitt forfatterskap godt.Må bare si at "Pynt" fremdeles er min favoritt blant Eggen sine bøker.

Jeg har nå fullført "Siste natt i Twisted River" og er enig i at dette er langt fra den beste boken til Irving. Jeg sleit med konsentrasjonen, og den blei også liggende lenge på nattbordet før jeg tok tak i den på nytt. Persongalleriet er Irvings, men denne historien er springende. Jeg har også tenkt på om oversettelsen ikke er av de beste. Skulle nok lest den på engelsk.

Enger sin krimdebut er bra. Likevel kunne den av meg fått terningkast 2, men jeg ga den 4. Hvorfor? Enger fastsetter tiden i boken til juni 2009, men romanen blir fortalt i presens. Såvidt meg bekjent var 2009 i fjor. En kommer sjeldent heldig ut med å skrive romaner i presens, så sant den ikke foregår over en svært kort tidsperiode, maks 24 timer. Presens passer novelle sjangeren, og gjør seg dårlig i bøker som går over dager og uker. Enger har fortalt en god krimhistorie med alle de rette ingrediensene, og fulgt krimsjangeren slik det etter min mening bør gjøres. Skjønner bare ikke hvorfor han skriver i presens.

Denne skjemmes jeg over å ha lest. Jeg vet ikke hvilken sjanger den hører inn under, eller hva den egentlig handler om. Dette er etter min smak en svært dårlig bok.

Knausgård har gjort det igjen. Lei er han nok neppe. Jeg sitter med tanker om; hva skjer på turen nedover Europa, hans første ekteskap - her venter jeg i spenning. Jeg synes fremdeles bok 1 og 2 er de beste, dette skiftet mellom nåtid og fortid, dyktig gjort. Kjenner at jeg nok har godt av litt Knausgård fri, men hiver meg nok over bok fem med en gang den er tilgjengelig. Synes de som ikke liker Knausgård bør la være, de bør finne andre bøker å lese. Sånn gjør iallefall jeg når jeg leser forfattere jeg ikke setter særlig pris på, da leser jeg ikke flere bøker av samme forfatter. Sånn er det med den saken. Jeg mener Karl Ove Knausgård er en dyktig forfatter ikke bare med "Min kamp", men også med de to foregående; "Ute av verden" og "En tid for alt".

Denne boken er godt skrevet, og får assosiasjoner til "Parfymen". Et lite minus er at situasjoner og hendelser i boken endres raskt, slik at en blir usikker på hva som egentlig har skjedd. Dette kan være et litterært grep for å holde på leseren, slik at det ikke blir for langtekkelig - likevel noen ganger kunne hendelser vært bedre beskrevet.

Jeg har fjerde bok liggende klar, tenkte jeg måtte tømme hodet litt før jeg begynte. Men er nok i gang om ikke så lenge. Og hvis det er som jeg håper og tror, er dette Knausgård som i bok en og to :-)

Knausgårds tredje bok er god, men den er ikke på langt nær så god som de to første. Hadde problemer med å komme i gang med denne, synes de hundre første sidene var kjedelige og språket var mer naivistisk. Etterhvert kom boken seg betraktelig, men er enig i at denne bok inneholdt en del gjentakelse fra de to første. Likevel har Knausgård en flyt i språket som gjør alle bøkene til pageturners. Selv bok tre ble en god bok bare en kom gjennom de første hundre sidene.

Knausgård klarer å skrive spennende rundt helt hverdagslige ting. Skal like å se den som gjør det like godt etter han. Bøyer meg i støvet for en enestående forfatter.

Spennende lesing. Godt språk og godt fortalt. Viktig med full konsentrasjon, eller så mister en fort deler av handlingen.

Til tider klager jeg på norske spenningsforfattere som ikke går i dybden, men Brown blir vel detaljert. Han briljerer med sine kunnskaper om det meste, noe som til tider blir kjedelig. Jeg er enig i at romanen er forutsigbar, og at en stakkars professor havner i de mest bisarre situasjoner blir noe i overkant. Nå må nok Brown finne på noe nytt.

Dette er en spesiell kjærlighetshistorie mellom to som plasserer seg selv utenfor felleskapet og deres manglende evne til å kommunisere med omverden. En fasinerende og godt skrevet fortelling.

Liers spenningsroman "Haukene" har et bra plott. Dessverre klarer ikke Stein Morten Lier å følge sine egne idéer og tankesprang fort nok. Boken er lite sammenehengende og en mister lett tråden. Lurer litt på hvor vedkommende som har lest korrektur på denne har vært, her skulle nok noen fortalt Lier hvor han går for fort frem, hvor han skulle dvelt ved plottet og hvor han skulle utdypet situasjoner og hendelser. Her har tankene gått fortere enn fingrene på tastaturet.