Bokelskere.no

Jussi Adler-Olsen har blitt en favoritt. "Flaskepost fre P" er like god som "Kvinnen i buret". "Fasandreperne" - bok nr.2 ikke så bra som de to andre.

"Brente skygger" av Kamila Shamsie har stått på skal lese listen svært lenge. Da jeg endelig fikk den i hendene leste jeg den ut på ett døgn. Flotte historier om kjærlighet og vennskap på tvers av kulturer og landegrenser. Anbefales!

"Den som drepte dragen" av Leif GW Persson var ikke etter min smak. Lurer på om dette var en krim parodi, da var den i såfall veldig dårlig. En politimann som "tenker" hvor dumme alle andre er, hans sjåvinistiske tanker og rasistiske holdninger. Oversetter kan ha gjort en slett jobb, men alle vedhengende "tenkte han" blir dårlig uansett. Dette var elendig spør noen meg, det kan det hende noen ikke gjør, derfor har jeg uttalt meg her :-).

Vikas Swarups "Seks mistenkte" er en morsom og ironisk roman, men likevel med en alvorlig undertone. Her møter vi seks personer som er mistenkt for drap på en kriminell forretningsmann. En lite intelligent og mafialignende politiker, en korrupt byråkrat som tror han er Gandhi, en naiv og smådum amerikaner, en godtroende mann fra Andamanøyene, en vakker og suksessfull Bollywood skuespiller og en godhjertet kriminell. Personenes historier blir fortalt med snert og humor, samtidig som Indias underverden kommer frem, skille mellom fattige og rike, korrupsjonens spennvidde og dominante, herksesyke maktpersoner. Boken er ikke stor språkkunst, men anbefales likevel, da det kan være godt å lese historier fra India som ikke bare er elendighetssøkende.

Debuten "Den tredje søsteren" av Terje Bjøranger er en interessant "spenningsroman". Hermetegn fordi spenningen er vel ikke så stor, heller ikke en stor krimgåte dette. Boken er skrevet som en spenningsroman, men mangler vel egentlig et plott. Her får en innblikk i begrepet ære og hvordan det er å være norsk med islamske tradisjoner. Dette kunne blitt en enda bedre roman hadde forlaget tatt seg tid til å korrekture lese bedre.

Hei. Ser at det er en stund siden du la ut dette ønske, og du har fått inn mange gode forslag. Jeg har akkurat lest "Sol under jorden" av Erlend Erichsen, her er det virkelig galskap. Ser også noen anbefaler "Shutter Island" ("De gales øy") og "Parfymen", de må du bare lese!!!!! "Skråninga" av Carl Frode Tiller er nevnt, bra bok, den er på nynorsk. Olav Duun "Menneske og maktene" (også på nynorsk) kanskje ikke så mye galskap, mer om hva som kan gjøre oss gale. Du har kanskje lest mye av dette alt, men det er artig å komme med anbefalinger.

Sanselighet, kjærlighet, seksualitet og galskap. Romanen er full av lukter; terpentin, blod, jord, kjønn. Kunstneren som ønsker å være i, som eller være kunstnerne i 1888. Det begynner med en sårhet og en lengsel etter den stor kjærligheten som forsvant, men ender med at kjærligheten som kom tilbake blir ødeleggende.

Romanen er godt skrevet, og vipper over i novellesjanger – her må det leses mellom linjene. Synd at jeg som leser til tider blir hektet av sporet da språket blir noe vulgært (vet det er et virkemiddel, men likevel), og at det i begynnelsen var vanskelige å skille tidsperspektivene. Det blir etter hvert en gripende fortelling, hvor galskapen og sykligheten tydeligere og tydeligere trer frem.

”…., og jeg er helt inne nå, inne blant syk lengsel under kunstens største sol, jeg er blitt som dem, som nyromantikkens villeste sjeler”. Erlend Erichsen; ”Sol under jorden”.

Når det gjelder "Tårnet" av Tellkamp, har jeg full forståelse for at du ga deg etter 368 sider. Dette var en tung roman, og jeg ventet også på at noe skulle skje. Og hvis de som har anmeldt denne boken som så fantastisk kan påberope seg å være intellektuelle, så vær så god :-). Jeg tror det handler mer om intellektuelt snobberi.

Tom Kristensen skriver svært gode spenningsromaner -med "Dypet" viser han det igjen.

Likte Anita Berglunds debut "I fritt fall". God norsk krim, der alt blir nøstet opp, ingen løse tråder. Boken er kun en krimgåte, uten disse irriterende beskrivelsene av hovedpersonens trasige, utsvevende eller kompliserte liv. Godt å lese rein krim.

Det var godt å høre. Da gjorde det ingen ting at jeg leste den på norsk :-)

Denne romanen rager for høyt for meg tydeligvis. Jeg ser ikke dette med kaos, for meg legger tolkeren ordene i munnen på flyktningene, får de til å fortelle fantastiske myter. Ser dette med Nebudkadneser, men han er oversatt med Nebukandonosaur, som om sønnen er en blanding av en egyptisk prins og et forhistorisk vesen. Takk for at du tok deg tid til å dele dine tanker om boken med meg. Det var kanskje ikke meningen at jeg skulle forstå denne romanen. Lettlest var den forsåvidt, så den var rask å lese gjennom. Jeg mangler nok noe bakgrunnstoff i forhold til russiske (og andre) myter og sagn.

Du må nesten forklare meg "Venushår". Jeg forstod selvfølgelig svært godt historien om sangerinnen. Det jeg hadde vanskeligheter med var tolkens samtaler med flyktningene; hva lå i disse samtalene? Jeg forstod heller ikke "Kjære Nebukandonosaur",hvorfor ikke kontakte sønnen?

Jeg fikk også assosiasjoner til Bulgakov når jeg leste "Venushår". Likevel hadde jeg litt mer problemer med å forstå denne enn "Mesteren og Margarita". Så tv-serien nå, fantastisk forresten.

"Venushår" av Sjiskjin er å få i samtlige bokhandlere, dette er en prisbelønnet bok. Som tidligere nevnt er det en vanskelig roman å få tak på/ forstå. Den er lett i språket, men her er flere stemmer noe som vanskeliggjør leseprosessen. Her refereres det også til bl.a. russiske myter, noe jeg ikke har kjennskap til.Jeg leste om boken i Morgenbladet, og bestemte meg for å lese den. Siden forfatteren også dukket opp på Kapittel 10 i Stavanger, tenkte jeg det var verd å lese romanen. Jeg er glad for at jeg har gjort det, men det er vel ikke en bok jeg anbefaler. Grunnen til det er at jeg hadde problemer med å forstå boken og dens referanser.

Hørte Sjisjkin på Kapittel 10 i Stavanger. Artig fyr, men boken er litt vanskelig å få tak på. Her er flere fortellerstemmer, og historiene har ingen ting med hverandre å gjøre. Skulle ønske Sjisjkin hadde forklart boken under intevjuet med oversetter Marit Bjerkeng (som forresten har gjort en fantastisk jobb) , men intervjuet dreide seg for det meste om russisk litteratur og russeres forhold til litteraturen og forfattere.

"Francis Meyers lidenskap" er en av mine favoritter. "Verdensmesterne" blir ikke det. Langeland skriver svært godt, men historier om gutters oppvekst er blitt fortalt så mange ganger, og alle har noe mørkt og trist over seg, også denne. Jeg kommer helt sikkert til å fortsette med de to neste som Henrik H. Langeland sier skal komme, siden han som forfatter er en språkkunstner. Kanskje er jeg skuffet over at Langeland nå har skrevet en bok som ikke ligner noe på det jeg har lest av han før. Hadde rett og slett andre forventinger.

Tusen takk :-)Ble veldig nysgjerrig på hvordan det var mulig å få boken flere uker før utgivelsesdato. Jeg venter selv i spenning på denne boken, den ligger nok og venter på meg når jeg kommer hjem i ettermiddag. Gleder meg.

Hvordan er det mulig å ha lest denne boken for to uker siden, den kom jo i går, 06.09.10? Vil gjerne vite hvordan det er mulig å få bøkene så lenge før alle andre :-)

Kvifor hadde eg imot å lese Vesaas da eg var yngre? "Det store spelet" frå 1934 er ei fantastisk forteljing om det å vera bunden til jorda, redsla for å bli, det å ikkje kunne dra. Og korleis ein likevel blir glad i garden ein er "vigsla" til allereie ved fødsel. Stor lesing dette - Tarjei Vesaas er ikkje oppskrytt slik eg har trudd. Stolt av at han kjem frå min heim kommune.