Bokelskere.no

Ja, jeg så også TV-serien "Mesteren og Margarita", imponerende laget..men jeg synes jeg "forstod" Venushår bedre...håper den også blir filmatisert.

Du må nesten forklare meg "Venushår". Jeg forstod selvfølgelig svært godt historien om sangerinnen. Det jeg hadde vanskeligheter med var tolkens samtaler med flyktningene; hva lå i disse samtalene? Jeg forstod heller ikke "Kjære Nebukandonosaur",hvorfor ikke kontakte sønnen?

Du ser jeg har satt "forstod", anførselstegn...selvsagt var det mye fantastisk i denne romanen som jeg ikke skjønte bakgrunnen eller beveggrunnene for..og jeg må nok studere den langt grundigere og filosofere over både det ene og det andre, som sagt mener jeg den fortjener bedre enn min raske gjennomlesing for å fornemme stemningen i den.Det er nok likt med "Mesteren" her at det er mye man kan synes er litt irrasjonelt og uforklarlig.

Tilføyelse: Jeg fokuserte veldig på kaos-stemningen i romanen, og samtalene med tolken-asylsøkerne så jeg på som et "avbrudds-fenomen" blant alt det andre, også et ledd i å skape mer kaos i denne kaotiske romanen, å skape kaos så jeg på som noe symbolsk for ytre og indre kaos. Tolkens liv er ruin og kaos og han stilles overfor disse forkomne asylsøkerne som lyver og dikter opp fantastiske historier…og tolken er jo "snill" med dem og hjelper dem å "mildne" forhørene..og det blir noe ganske absurd ut av disse forhørene. (Paradoksal er vel også den om han som ble fengslet fordi han ville være en rettskaffen politietterforsker). Forholdet til sønnen kan man spekulere mye i, bare bruk av navnet Nebudkadnesar gir jo assosiasjoner...er det ironisk ment, eller har han opphøyet sønnen ... Nebudkadnesar var jo en mektig erobrer konge som skapte et fantastisk Babylon, men også det Babelske tårn vel...forvirring, forvirring. Her kan man fantasere og tolke i lange baner.

Synes Marta Norheim sier det veldig bra på slutten av sin kritikk - Overdådig og fascinerande.

Denne romanen rager for høyt for meg tydeligvis. Jeg ser ikke dette med kaos, for meg legger tolkeren ordene i munnen på flyktningene, får de til å fortelle fantastiske myter. Ser dette med Nebudkadneser, men han er oversatt med Nebukandonosaur, som om sønnen er en blanding av en egyptisk prins og et forhistorisk vesen. Takk for at du tok deg tid til å dele dine tanker om boken med meg. Det var kanskje ikke meningen at jeg skulle forstå denne romanen. Lettlest var den forsåvidt, så den var rask å lese gjennom. Jeg mangler nok noe bakgrunnstoff i forhold til russiske (og andre) myter og sagn.

Jeg synes du har forstått mye jeg...nemlig det å innse at man ikke behøver å forstå alt; men slik jeg ser det, er det veldig mye fantasi som får fritt utløp..og det er en fortellertradisjon som ikke alltid er så lett å følge...