Bokelskere.no

Det er nok det som er tanken, bibelske navn. Likevel får jeg det ikke helt til å stemme med personene i boken. Du får se om du får personene med de nevnte navnene til å stemme med de bibelske personene.

Ser at det har en noe bibelsk referanseramme, men ser ikke sammenhengen. Passer i alle fall ikke med det de bibelske personene skal ha foretatt seg, det lille jeg vet om Bibelen.

Tja, hva skal jeg mene om denne boken da? Ikke helt topp karakterer, men heller ikke dårlig. Nesbø selv har vel uttalt en gang at terningkast 4 er det verste, da det betyr at det er verken godt eller dårlig, og det er dessverre det "Sønnen" får av meg. Dette er rett og slett en litt kjedelig spenningsroman og noe forutsigbar. Lett lest og fin flyt, men Nesbø kan så mye bedre. Stusser litt på merkelige navn; Sonny, Ab, Kefas, Pontius.

Lars Helle, Stavangers svar på Gunnar Staalesen? Ja, nesten det.

"Besettelsen" er ingen god spenningsbok. Språket er til tider dårlig, naivt og enkelt. Historien er forsåvidt grei nok, men Sundstøl klarer ikke å følge sin egen fortelling, det blir usammenhengende og sprikende. Noen skulle lest korrekturen bedre på denne romanen for å gi forfatteren mulighet til å rette opp i strukturen og gitt historien mer troverdighet. Dette blir et forsøk, og bare et forsøk, på å gå Dan Brown i næringen. Og når sant skal sies er det for såvidt ingen stor oppgave, "Inferno" av nevnte Brown er rett og slett utrolig kjedelig, også.

"Casanovasyndromet" av Øystein Wiik er til tider noe enerverende, med sine detaljer og noe usannsynlig plott. Wiik går muligens "Fifty shaded" en høy gang (aldri lest selv), men som alltid er språket godt, selv i det mest groteske.

Du kan bedre enn dette, Knut Faldbakken. Dette var kjedelig og lite troverdig. Skuffende.

Jeg leser i en annen bok av en amerikansk forfatter om en svært høy vampyr :-) og han er 6 feet, altså ca. 182 cm. Noenlunde normal høyde i Norge, men i USA er kanskje det veldig høyt?

Ironi og saterie svever over Gert Nygårshaug nye underholdende bok "Pergament". Bare navnene i seg selv forteller at forfatteren har hatt sine morsomme stunder der han har kommet opp med navn som Stormyrstuggu og Krutthammer. Videre harselerer han med Dan Brown og hans bokunivers, som kryptologi, uleslige gamle skrifter og katolske geistlige på tynn is. Tiden spiller leserne et puss her og Nygaardshaug har prøvd å forklare dette og hvorfor han måtte skrive en ny Drum/Olsen krim i et etterord. Morsom og underholdende, men med tanke på de 10 forrige bøkene om Fredric Drum/ Skarphedin Olsen, synes jeg personlig han kunne funnet opp nye hovedpersoner i steden.

Sebastian Lagergren, Norges svar på Sherlock Holmes, det funker det. Litt rotet til tider, men god underholdning.

Sett i gang med "Politi", som er Nesbø på sitt aller beste. Skjønner at du ønsker en pause etter "Gjenferd", men Nesbøs siste er av en helt annen kaliber.

Tror du skal ta deg tid til å lese Nesbø, kan ikke sammenlignes med Brown. Liker du krim er det ingen over, ingen ved siden av Jo Nesbø, med kanskje Jussi Adler Olsen som et unntak.

Gå hjem og vogg, Dan Brown! Denne boken var så kjedelig at jeg vurderte å ikke lese den ferdig. Og hva er det med at Langdon er så høy, "hele" 180 cm, wow. Nei, godeste Brown får lære av vår egen Jo Nesbø, både når det gjelder spenningsnivå og hva virkelig høyde er. Denne boken er rett og slett totalt uinteressant.

Andre krimforfattere må bøye seg i støvet, Harry Hole er virkelig tilbake. Jo Nesbø har igjen vist seg som kongen av spenningsbøker og krim. Trodde etter "Gjenferd" at Nesbø hadde mistet grepet, men med "Politi" er Nesbø igjen krim favoritten. Denne boken er umulig å legge fra seg.

Begrepet legeroman blir vel ikke helt det samme etter å ha lest Christer Mjåsets "Hvite ravner".

Dette var en intetsigende og lite spennende bok. Indridason kan bedre eller har han gått tom? Eneste spenningsmoment: hvem er egentlig Marion?

"Sluk" er en sammensatt roman. Jeg har lyst til å gi terningkast 5, men så ble jeg noe usikker på siste del. Første del er en fantastisk fortelling, fortalt med humor, men med svært trist undertone. "Romanen" i del to er en snedig beretning, men slutten blir noe "over the edge". Siste del får jeg ikke helt tak i, men det ligger fremst i pannebrasken, men kommer ikke ut i fullverdig tanke. Hva er det Saabye Christensen vil fortelle? Jeg har det på tungen

Det tok sin tid å bli ferdig med Nores spionroman. Aslak Nore skal ha for god research og kunnskap, men denne romanen er lite spennende, den har et noe dokumentarisk og lite troverdig språk, og handlingen er oppstykket, flyter dårlig. Jeg ser grunnlaget for et filmmanus, men som spenningsroman mangler den mye.

Er enig i at denne var meir ujamn enn første boka i trilogien. Follett gjer seg for fort ferdig med nokre av forteljingane, som om han ikkje gidd å dvele ved dei eller ikkje kjem på noko meir å skrive. Lurar også på om han ikkje veit om anna arkitektur enn art deco. Likevel, Ken Follett er ein fantastisk historie forteljar, og har særs god historie kunnskap. Ein trur på forteljingane, og eg som lesar får friska opp det siste århundrets historie. Ser fram til tredje og siste bok, korleis vil det gå med Lloyd, Carla, Woody, Volodja og dei andre?