Bokelskere.no

Boka er kanskje liten og tynn i sitt ytre, men du skal ikke ha lest mange sidene før du retter ryggen og setter deg bedre til rette. For historien som berettes er alt annet enn "tynn og lett".
Den grep i alle fall meg fra de første sider og utmerker seg ved å være troverdig, uforutsigbar og glitrende godt fortalt. Til en forandring fra de fleste krim bøker jeg har lest fikk jeg her en viss sympati for gjernings mannen, som vi følger tett gjennom hele boka. Og det fordi hans oppvekst og bakgrunn skildres særs godt.
Sterk del av denne spennende historien, dette!
På den andre siden av loven følger vi også politiets arbei, med den høyst spesielle etterforsker Eddie i spissen. En smart "bulldozer" med masse glimt i øyet og ubegrenset selvtillit.
Høyst fornøyelig lesning og en klar 6'er fra meg!

Jeg lot meg friste til å lese boken siden den har fått litt blest i forbindelse med filmatisering, men ble veldig skuffet. Synes hverken den var vittig eller god.

Forfatteren har ufattelig mye han skal ha sagt. Det er forsåvidt på en måte imponerende at han klarer å produsere så mange morsomheter og anekdoter om hundrevis av personer og ting og tang oppi Numedal, men med hundre morsomheter på hver side, et poeng i hver eneste setning, kanskje to, eller tre, blir det ikke morsomt lenger, bare slitsomt. Effekten blir litt som når en ungdomsskoleelev skriver en så-skjedde-det-og-så-skjedde-det-fortelling. Det er godt mulig at Kyrre Andreassen har en eller annen høytsvevende, kunstnerisk og intellektuell begrunnelse for denne overlessinga, men jeg syns ikke det blir god litteratur. For mye og for lite forderver alt. I dette tilfellet blir det for mye, for pratsomt.

En sjelden gang iblant, når "oppramsinga" avbrytes og historien bremses opp, for eksempel da Linda og Svein forsøker å redde ekteskapet hos coachen i Kongsberg, blir det ganske morsomt.

I tillegg er det et par ting jeg ikke får til å stemme helt i boka. Selv om ordet føres av ei dame, har jeg hele tida på følelsen at historien fortelles av en mann. Det virker også lite sannsynlig at Linda Hansen skal ha falt for dotten Svein, og ihvertfall at hun skal ha levd sammen med han i over tjue år og femdeles elsker ham (?!). Etter bruddet konkluderer Linda: "Det er pinlig å tenke på at jeg var sammen med den mannen i tjue år."
Det er ikke bare pinlig, det er rett og slett ikke troverdig. Disse to ville ikke blitt sammen i virkeligheten.

Jeg fullfører alltid bøker jeg begynner på, også denne, men allerede etter tjue sider begynte jeg å hurtigskrålle en del sider, litt skanning blei det også etter hvert.

Fjorten historier om å leve med PTSD og relaterte stresslidelser. Noen har kommet ut av tunnelen, mens andre fremdeles sliter med de enkleste ting vi tar for gitt. Å dusje, betale en regning, vaske klær.
God og viktig lesing.

Det var med store forventninger jeg endelig skulle lese denne boken - som hadde blitt så roset og oppskrytt på forhånd. Jeg ville kalt den en "stillferdig" bok - med fine skildringer og dramatiske historier til mennesker vevd inn i hverandre. Som et av kapitlene og sier: "Ingen møter er tilfeldig - alt ligger i skjebnen" - i denne boken kan nesten noen av tilfeldighetene bli litt for tilfeldig. Til at boken er så hypet - ble jeg nok litt skuffet, og lander på en FIRER. Koselig, underholdende, sår - om en kvinne som gjør alt hun kan for å leve et stillferdig liv, der selve livet hennes snakker med utestemme.

Hadde ikke lest noe av denne forfatteren før - så det var med nysgjerrighet jeg startet på denne boken. Temaet var heller ikke så interessant ved første øyekast: Rikt par, med flotte jobber, som mister alt, og ender opp i en kommunal leilighet i byens belastede gate. Men FOR en roman - for en roman med følelser, historier om ekte vennskap, menneskeskildringer, humor, latter og gråt. Denne boken hadde alt, samt ga meg et fint innblikk i prosessen hvordan det er å miste absolutt alt. Forfatteren fikk meg og til å ønske at jeg bodde i dette strøket paret kom til - med naboen Tracy, med Len Eleven Dogs og Skull!!!! For en herlig gjeng. LES LES LES

Til LESESIRKELEN: Neste bok i lesesirkelen blir Olive Kitterigde av Elizabeth Strout

som hadde 6 stemmer i valgtråden ved fristens utløp.

Resten av stemmene fordelte seg slik:

Fjellene synger av Nguyễn Phan Quế Mai (4 stemmer)
Flaskehagen av Tatiana Tibuleac (2 stemmer)
Gilead av Marilynne Robinson (2 stemmer)
Svart jente / hvit pike av Joyce Carol Oates (2 stemmer)

Da bruker vi en uke på å skaffe boken og jeg lager en diskusjonstråd etter hvert.

Skuffende, overhypa spenningsbok. Altfor lang.

Jeg lurer litt på det samme selv. Jeg tenker i hvert fall at det var Andres som banket på om kvelden og siden døra stod åpen hele natta så lurer jeg på om han tok Mathilde med seg med tvang…Og så har de kjørt til stedet ved fossen.. men så? Har de omkommet? Mente han å skade henne ?

Uff da. Håper du blir bedre :) Og kos deg med lesning og påske :)

Første bok i trilogien, dagsaktuell til tusen

Man må jo bare bøye seg i støvet over denne boka som oser av kunnskap og skriveglede og ganske enkelt er imponerende, samtidig er jeg nok ikke helt bergtatt. Det ble rett og slett for langt og for detaljert og uten nerve når jeg ser tilbake på de 1000 sidene. Flott skrevet, mange dype refleksjoner rundt folk og samfunn som jeg likte veldig godt, men skulle nok ønsket meg en strammere komposisjon og litt mer sug i magen når jeg leste den.

Spesiell hovedperson vokst opp alene i naturen.
Hjerteskjærende oppveksthistorie.
Et mord- hvem er den skyldige?
Naturbeskrivelser og tett forhold til naturen

Bøker som er godt skrevet, kunnskap, underholdende

Lettlest og lærerik bok om bakteriar. Flott at ein forskar kan forklare med eit språk som alle kan forstå.

Vi er kanskje mest vande med å høyre om kor farlege bakteriar er og at vi må beskytte oss mot dei. Forfattar og bakteriedama Jessica Lönn-Stensrud, er meir oppteken av korleis vi kan forstå bakteriar betre og dermed gjere oss betre nytte av dei. Ho forskar sjølv på korleis bakteriar brukar kommunikasjonssystema sine til å gjere oss sjuke, og korleis vi eventuelt kan forhindre bakteriar i å snakke saman.

Kanskje blir du og meir varsam med bruken av handsprit etter å ha lese denne boka?

Passende satire å starte et nytt år på.

I Jonathan Swift-stil harsellerer McEwan med britisk politikk i disse brexit-tider. Forfatteren er nok en smule ondskapsfull i framstillingen av statsminister «Jim Sams,» den fødte kakerlakk, men treffer likefullt spikeren på hodet når han tar for seg de mer bisarre trekkene ved den langvarige utmeldingsprossen. Den fiktive Jim Sams tar riktignok noen grep for å komme i mål som selv ikke Boris Johnson kan beskyldes for.

Den beste fra Chris Tvedt så langt!
Ja, kanskje den beste av Norsk krim i år uansett?
Jeg storkoste meg fra første til siste side, og slik boka inviterer til, engasjerte jeg meg også til å finne mulige alternativer til de antagelser som forsvarsadvokaten Brenne må legge til grunn i sin håndtering av saken i rettsapparatet og sin egen etterforskning.
Og som man mest triumferer i stille sin, overbevist om at her har jeg en annen løsning på både det ene og det andre, så tar fortellingen en ganske så annerledes vridning. Ja, burde kanskje skjønt det, at fullt så enkelt er det nok ikke, da "løsningen" min ble åpenbar litt over midt i boka. Og hva var dert da å skrive mer om på de neste 120 sidene?..?

Boka dreier seg selvfølgelig også en god del om dilemmaet som ligger i begrepet "formildende omstendigheter", her i en setting hvor en person gir full tilståelse for selve drapet.
Rett i kasjotten? Å nei, så enkelt er det jo ikke.
Her får vi et fint innblikk i påtalemyndighetenes vurderinger, arbeidsmetoder og prioriteringer og viktigheten av detaljer og grundighet, også fra forsvaret.
Men i det store og det hele er dette en kriminalfortelling. En høyst troverdig sådan. Befriende fri for absurde volds sener med blod og gørr. (Nettopp ferdig med Keplers Lazarus"..., milde himmel)
Personal galleriet synes jeg beskrives inngående og godt, slik at de viktigste personene fremstår levende og troverdige. Ikke minst gjøres Brenne levende.
Og spennende er det. Stort sett hele tiden.
Dette er for meg noe av det beste jeg har lest på lenge.
En klar femmer, men jeg gir jaggu seks, da Tvedt klarer å lage spenning uten overdreven vold.

Forfatteren skriver for så vidt godt, men boka blir altfor oppskriftsmessig og forutsigbar. Som om vi trenger enda en alkoholisert etterforsker som løser brutale mord, og enda en karakter som vi blir fortalt at vi skal bli sjarmert av, som slipper unna morderen i siste liten. Det er også endel løse tråder som ikke blir fulgt opp.

Fantastisk, merkelig og rar bok om verdener, det gode, det onde, dyr og mennesker i ulike blandinger. Kan ikke forklares, må leses.

Denne var rett og slett herlig!