Bokelskere.no

Og selv om dette er lenge siden; jeg har akkurat sett den om igjen på Gimle, og den tåler virkelig å bli sett igjen! 80 år etter! Grunnen er tror jeg at skuespillerne i alle de store hovedrollene er så utrolige gode i rollen sin, de er jo ikoniske alle sammen. Dessuten er historien stor og rik. Det er mye rasisme i den, det var jeg nok mer blind for som helt ung. Og det var faktisk mindre krig enn jeg husket. Men strålende var det!

Fint å lese om jordmoren Marta Kristine - Edvard Hoem har levendegjort sin tippoldemor i denne slektsromanen - og sannelig, hun er en kvinneskikkelse man bare må bøye seg i beundring for. Anbefaler denne gode lese-opplevelsen. Og stemningen blir spesielt god når man lytter denne med forfatteren selv som innleser.
Mer om denne i Reading Randi

Det har kommet inn flere varsler om at samtaletråder her i forumet inneholder upassende innlegg.

Noen av trådene handler om religion og politikk, og kanskje ikke uventet blir temperaturen høyere enn vanlig.

Jeg vil benytte anledningen til å minne om at bokelskere.no skal være et åpent og vennlig nettsted.

"Om bøker"-forumet skal ha fokus på bøker.

"Om litt av hvert"-forumet skal ha stor takhøyde.

Håpet for alle diskusjonene er at de blir ført med generøsitet, velvilje og respekt.

Jeg skjønner godt din frustrasjon, og synes selv at dette nettstedet blir stadig mindre relevant etter som det infiltreres av deltakere som later til å ha sin egen agenda. Når det spammes ned med innlegg som enten saboterer pågående diskusjoner eller mer eller mindre skjult fremmer monomane budskap, så blir det bare slitsomt.

Hilda benytter seg av sin ytringsfrihet, som du påstår å være en varm forsvarer av. Om det er å være en tilhenger av diktatur, så deg om den definisjonen. Det er påfallende at hver gang noen er uenig med deg, svarer du med ufine og hetsende innlegg.

Gode politiske debatter er av det gode. Det Hilda påpeker er at dette ikke er det riktige forumet.

Jeg vil igjen minne om at bokelskere.no er et forum for bokelskere, « … et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing. Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.»

Jeg vet ikke helt hvordan 'småbarn' defineres her, men "Kejsarn av Portugallien" oppfyller vel kanskje kravene? Det er i alle fall en gripende (og trist) skildring av farskjærlighet, selv om bokens handling strekker seg lenger i tid enn bare småbarnsfasen.

Ellers husker jeg et ganske fint (dog under dels tragiske omstendigheter) far-datter-portrett skildret i "Forfengelighetens fyrverkeri". Det må nevnes at dette forholdet utgjorde en veldig liten del av boken, og at datteren var i skolealder.

Tore Skeie skriver i etterordet:
"Mitt mål har vært å skrive en sammenhengende, dokumenterbar framstilling bygget på primærkilder og på innsikten fra 150 års historisk, arkeologisk og filologisk forskning, uten å trette mine lesere med lange utgreiinger, diskusjoner og forbehold. Det er en vanskelig balansegang ettersom all kunnskap om denne for oss så fjerne tidsalderen er grunnleggende usikker."

Tore Skeie har lykkes med målet sitt, uten tvil!
Dette er den beste og mest interessante boka om vikingetiden jeg har lest. Anbefales!

Takk for at du tar bladet fra munnen, Bjørg. «Bokelskere.no er et nettsted for alle som elsker bøker. (…) Bokelskere.no er et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing (min understrekning). Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.» Sitat fra Om bokelskere.no.

Ikke et nettsted der man skriver kryptiske innlegg om det som faller en inn, uavhengig av om det har med bøker og forfattere å gjøre eller ei. Til den slags finnes det andre kanaler.

Enig med deg, og en sjarmerende og vakker bok som jeg hadde stor glede av å lese. Den fremmelige datteren tilskriver jeg «øynene som ser», det er slik pappaen ser henne; det betyr ikke nødvendigvis at det er slik hun faktisk er. Jf. Lobbis opplevelse av sin sykdom og innleggelse, meget mer dramatisk enn realistisk.

Det jeg savnet, var en slags forbindelse mellom rosestiklingen og barnet. Forventet at tittelen ikke bare henspilte på planten, men også det nye livet, barnet.

Ellers er jeg i samme situasjon som deg, har nylig opplevd en sønn bli forvandlet til pappa på null komma null (og det til to). Rørende og imponerende. Gratulerer!

Mmmm, der ga du meg noe å tenke på. Og det har jeg gjort. Jeg er jo mange fedre i litteraturen, og morfedre (som An-Magritts Kiempen [Johan Falkberget]). Den første jeg kom på, var Atticus i «Drep ikke en sangfugl» [Harper Lee] og det nydelige forholdet mellom han og datteren Scout / Småen. Men dette er skildret fra barnets perspektiv, og det er ikke den typen bok du etterspør. Bortsett fra «Stiklingen» kan jeg ikke huske å ha vært borti bøker der en småbarnsfars perspektiv ligger til grunn. Artig om andre har forslag.

PS.: Jeg leser «Stiklingen» nå, og skal lese omtalen din når jeg er ferdig (foretrekker som regel den rekkefølgen). Et tankekors i denne forbindelsen er at boken er skrevet av en kvinne.

Hvis du scroller deg til nederst på siden med lydboken, finner du flere andre utgaver der, Ellen.

Alt flott som er skrevet om denne boka er sant! En bok skrevet av en ordkunstner som får oss til å tenke på de store spørsmål i livet! Handlingen er på landsbygda på Island for mye over 100 år siden! Men tematikken er like aktuell i dag. Ordkunstneren gjør lesingen til en flott opplevelse som jeg unner mange å nyte!

Fantastisk - rett og slett! Hørte den på lydbok. Boka i seg selv er nydelig, og jeg tror innleseren (Hildegunn Eggen) faktisk høyner opplevelsen og levendegjør boka enda mer.

Jøss, for andre gang. Da må du ha likt den godt. Som mange andre har gjort.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
At Peter May kan skrive er det ingen som helst tvil om. Igjen overbeviser han med språklig eleganse og lekenhet. Boka er oversatt nokså spesielt siden det opereres med en hel del franske ord og uttrykk, sannsynligvis for å gi teksten en ekstra fransk tøtsj. For meg fungerer det bra, siden jeg kan litt fransk, men det kan muligens være forstyrrende hvis du ikke er bevandret i språket.
Persongalleriet er nennsomt sammensatt, med en likandes hovedperson, en bedårende datter med en ikke fullt så bedårende kjæreste, en arrogant journalist, diverse utålelige maktpersoner helt opp på ministernivå, en yppig studine med en illsint far. Samt en mystisk og meget vakker femme fatale. Pluss en flokk med andunger og en gjenstridig metalldetektor.
Legg så til en underfundig, leken humor og en dæsj romantikk, så skulle vel alt ligge til rette for en god leseopplevelse?

Hei alle som skriver om denne gode boka. Kjempeglad for å se at dette ikke er slutten på historien, men at det kommer oppfølger(e). Ang om Astrid hadde overlevd om hun hadde født med jordmora på Butangen, er ikke godt å si. Hun døde av blødninger, og ser ikke helt for meg at lokale jordmødre kunne redde flere som blødde en på Fødselsstiftelsen der det var mange hender og leger også til hjelp. Jeg er jordmor, men ikke på noen måte ekspert på fødselshistorie. Gjennom 1800-tallet var spedbarnsdødeligheten på 10-40 % og gjennomsnittlig levealder på 40 år (fhi.no). Også i dag er store blødninger ved fødsler en fryktet komplikasjon, selv om det finnes både medikamenter og blodtransfusjoner (og i verste fall fjerne livmoren). Hva tenker dere om slutten? Presten ror ut på vannet etter at han ser at ringen han kjøpte til Astrid er borte fra skrinet? PS så en artig kommentar et sted her; ei som skrev at hun hadde sett Lars Mytting og angrer på at hun ikke sa til han at han skulle latt Astrid leve

Et tøvete innlegg som ikke gir mening.