Bokelskere.no

På Ischia så har Rino og Stefano leigd seg kvar sin Lambretta til å køyre rundt med (side 231), og seinare tek dei med seg konene på køyretur. Kanskje var det denne modellen, frå tidleg 60-tal?

Køyrety frå boka.

Rino slit med å betale på ein Fiat 1100 (side 204). 1960- og 1961-modellen kunne sjå slik ut.

Jeg ville egentlig bare berømme deg for dette innlegget. Jeg tror mange, spesielt menn, har en del fordommer mot kvinnelige forfattere. Men få ønsker å innrømme det. Så takk for at du ønsker å utvide horisonten din!

Som feminist ser jeg nok dette som en del av det at mannen fremdeles sees som "standarden" i samfunnet, på en slik måte at historier om menn = historier om mennesker, universelle historier; mens historier om kvinner = historier om kvinner, ikke relevante for andre. Og slik er det jo ikke. For det første fordi både menn og kvinner utgjør vår felles menneskehet, og dermed er begge perspektiver interessante. Og for det andre fordi også historier om kvinneliv kan være relevante for alle, handle om ting som alle kan kjenne seg igjen i. Familie, kjærlighet, svik, vold, psykiske lidelser, politikk, historie - det er mye å velge mellom!

Mange er her nevnt, men om du liker science fiction er også Octavia Butler og Ursula le Guin å anbefale. Jeg syns sistnevntes Jordsjø/Earthsea-serie er overvurdert, men flere av de andre bøkene hennes er gode, og går dypere enn veldig mange andre sci-fi-serier.

OBS, tillegg: Jeg ser du har fått noen Margaret Atwood-forslag, men ikke to av de kanskje mest kjente. Det er jo hun som har skrevet "Tjenerinnens beretning", som HBO-serien er basert på, og det samme med "Alias Grace", som Netflix har laget en serie basert på.

Er du interessert i historie og krigshistorie anbefaler jeg blant annet Ida Jacksons "Morfar, Hitler og jeg" - som er en personlig bok om hvordan du forholder deg til at bestefaren din var nazist - og Marte Michelets "Den største forbrytelsen", som handler om jødeutryddelsen i Norge, om både overløpere og hjelpere, om desperate fluktforsøk og nordmenn som anga eller lot jødene gjemme seg hos dem. Boka forteller en mer nyansert historie enn det vi gjerne har lært, og tar opp en del ubehagelige sannheter, som at antisemittismen også var stor i Norge og at svært mange nordmenn samarbeida med myndighetene om å angi jødene, ofte mest fordi de frykta konsekvensene av å ikke gjøre det.

Det finnes gull i hverdagshistorier også. Disse nesten tidløse, realistiske novellene tar for seg tilsynelatende vanlige livskriser i oppveksten og voksenlivet: Pubertetskvaler, forelskelse og samlivsbrudd ved død og skilsmisse. Men de er svært godt fortalt. Usikkerhet og undring utgjør den psykologiske rammen.

Konteksten er ellers Danmark i mellomkrigstiden, men bare i sluttnovellen griper ytre begivenheter inn i handlingen: Utbruddet av 2. verdenskrig. Boka ble opprinnelig utgitt 1944. I min utgave fra 1964 har Jørn Vosmar skrevet et opplysende etterord.

Hei igjen Tanja,
Jeg ser at du har fått noen svar som ikke er spesielt oppløftende. Det jeg først og fremst vil si deg, er at jeg får inntrykk av at du har fått utilstrekkelig/dårlig veiledning fra ditt universitet, OsloMet.

Punkt 1; Hvordan utforme et spørreskjema
Min reaksjon på skjemaet er at spørsmålene er upresise og uklare. Jeg er enig i Marits kritikk av språket, men kan se gjennom fingrene med det. Jeg har ingen akademisk grad, men har lest bøker i mer enn seksti år og selv skrevet bøker – og jeg har vansker med å få tak i hva du egentlig spør om. Hvis spørsmålene dine ikke er intuitivt forståelige for dem du spør, mister du mange respondenter.

Punkt 2; Hvem spør du
Når du skal gjennomføre en spørreundersøkelse, er det viktig å vite hvem du skal spørre. Skal det være et representativt utvalg av befolkningen? I så fall tviler jeg på at www.bokelskere.no er det rette stedet. De fleste av de aktive blant oss, er ihuga lesere med sterke meninger om bøker og forfattere. Som Ellen er inne på (og som jeg kan slutte meg til) er utgangspunktet ditt uaktuelt for henne. Vi finner bøker uansett.

Jeg kan likevel akseptere ditt premiss og tror at undersøkelsen din kan være nyttig.

Jeg håper at vi gamle damer ikke har tatt motet fra deg og at dine veiledere kan hjelpe deg videre. Du må gjerne formidle våre synspunkter til dem. Masse lykke til Tanja!

Er det noko ein bokelskar likar, så er det å kunna bidra med lesetips og bokforslag!

Eg vil nytta høvet til å tipsa deg om Hendelser ved vann av Kerstin Ekman: Ein psykologisk thriller, stillferdig, mørk og med mange lag, - litt tunglest, men velskriven. Tildelt Nordisk Råds litteraturpris og Glassnøkkelen.

Så utrolig hyggelig å se hvor mange som har tatt seg tid til å komme med forslag! Ikke bare det, men jeg ser noen har både undersøkt boklisten min og forfattet innlegg om igjen flere ganger pga svikt i teknologien. Skulle gjerne svart hver enkelt, men jeg prøver meg på dette fellessvaret her i første omgang. Håper alle får med seg at jeg setter stor pris på innsatsen!

Nå har jeg nesten motsatt problem; jeg vet ikke hvilken bok jeg skal begynne med :D Jeg skal sette meg ned og lese meg opp på bøkene som er foreslått og velge ut noen.

Takk igjen!

Åja, åja - den metoden anbefaler jeg ofte og gjerne til andre, forstår du. Men selv er jeg altfor utålmodig til å gidde/orke å kladde i Word.... Og jeg lærer - a-l-d-r-i.

Sidan eg har gjort den same tabben du nemner ein del gangar, så skriv eg no laaange innlegg i Word, og kopierer og limer til bokelskere-tekstboksa. Det har spart meg for mange omgangar med såpevask av munnen.

Nå har jeg TO ganger slettet laaange epistler ved å trykke "Svar" over tekstfeltet, i stedet for "Lagre" under. =&!!@#!!?)@£$!!!!! - men jeg vil likevel gjerne gi deg i alle fall noen forfatternavn du BØR sjekke (og som såvidt jeg har sett, ikke har vært nevnt i svarene du allerede har fått), so here goes:

Sigrid Undset!
Sissel Lange-Nielsen
Marte Michelet (sakprosa)
Elisabeth Aasen (sakprosa)

Fra USA:

Toni Morrison (nok en nobelprisvinner)
Dorothy Parker
Lionel Shriver
Carson McCullers
Louise Erdrich
Leslie Marmon Silko

Fra/om Kina:

Pearl S. Buck (nobelprisvinner...)
Han Suyin
Anchee Min

Fra UK:

Muriel Spark (Anbefaler alt..., hun skrev sylskarpt, intelligent og underholdende)
Hilary Mantel ("Wolf Hall" og "Bring Up the Bodies" er prisbelønnede historiske romaner om Henrik VIII)

Fra Sverige:

Marianne Fredriksson (Anbefaler "Simon och ekarna")
Elin Boardy ("Mary Jones historia : nedtecknad av mej själv och alldeles uppriktig : om mitt liv samt om Dolores & John Silver, så som jag fått det berättat för mej av dom själva" - veldig morsomt "haleheng" til den klassiske sjørøverromanen...)
Bodil Malmsten (Start gjerne med "Priset på vatten i Finisterre")

Fra India:

Arundhati Roy ("Guden for små ting")

Fra Nigeria:

Buchi Emecheta

Nja. Der har du vel litt mer å forske i? ;)

Haha. Du får for den, Ellen! :D

Det tenkte jeg også - inntil jeg husket at man ikke vet hvem som skjuler seg bak det pseudonymet, og at det i disse tider (mars/april 2018) spekuleres på om det kanskje er en bestemt italiensk, mannlig forfatter...

Ja, Tove Nilsens Skyskraperengler leste jeg som tenåring. Det gjorde inntrykk, kanskje aller mest fordi hun skrev om faren min sin oppvekst. Han var født i 1952 og gikk på skolen med Tove Nilsen og bodde i samme blokk. Noen i blokka leste Skyskraperengler som en nøkkelroman husker jeg og var oppgitt over hvordan de ble fremstilt og episoder ble gjengitt. Jeg var allerede da uenig med de og mente det var en god roman. Det var kanskje foreldregenerasjonen (de som var barn under krigen) mest som ikke likte at ubehagelige hendelser ble beskrevet. Jeg vil takke Nilsen for at hun gjorde det! Jeg mista faren min i 2014 og har kjøpt inn boka og de som kom etterpå, med tanke på å lese de på nytt. Den gylne notatbok må jeg få lest. Har den i hylla i sammen med det som begynner å bli litt for mange bøker!

Tove Ditlevsen, Tove Jansson, Gerd Brantenberg, Doris Lessing, Nadine Gordimer...
Det er mange gode og spennende kvinnelige forfattere som ikke skriver "damelitteratur".

Kalde gufs fra fortiden ...

Dette er en bok som ble mye omtalt i fjor, og som vanlig ble skeptisismen min bare enda større. Derfor ville jeg ikke lese den mens "alle andre" leste den. Jeg blir mer nysgjerrig på bøker som ikke er likt, og som får mange delte meninger, enn de som kun får ros. Bøker som kun får ros venter jeg med å lese til hysteriet har lagt seg hvis interessen fremdeles er der. Av og til lønner det seg å vente og det gjorde det med denne.

Svarthuset er første bok i Lewis - trilogien. Jeg hadde hverken lest noe eller hørt om Peter May tidligere, men det er spennende å utforske ukjente forfatterskap for man vet aldri hva man kommer over. Trodde dette ville bli en tørr krimbok, men det var det heldigvis ikke. Svarthuset er en veldig lettlest thriller til tross for at den er bestialsk, mørk og dyster. Opplevde underveis at lesingen gikk nesten av seg selv.

Stemningsfull førstebok i en trilogi
Første bok i Lewis - trilogien er om Fin Macleod som plages av mareritt og forholdet til kona skranter. For en månedstid siden mistet de en sønn, og Fin føler seg ikke klar til å jobbe. Likevel blir han satt opp på et oppdrag. Han må dra tilbake til barndomsstedet Isle of Lewis i Ytre Hebdridene på grunn av et bestialsk drap. En mann som Fin husker fra barndommen er offeret, og det var en mann som ikke er spesielt godt likt. Han var en bølle som sjeldent lot andre være i fred. Til tross for offerets upopularitet, er det Fins jobb å finne morderen. Et lignende mord skjedde i Edinburgh for ikke lenge siden. Har det en sammenheng, er det en copycat som står bak, eller er det ren tilfeldighet? Det er Fins jobb å finne ut av, og under oppholdet på et sted hvor han ikke har vært på atten år, støtter han på mange spøkelser fra fortiden. Mye er forandret på de atten årene, men samtidig ikke. Klarer Fin å finne morderen eller blir det for mye for ham bare å være på øya som består av så mange minner?

Bedre sent enn aldri
Svarthuset ble opprinnelig utgitt i 2009, så det tok sin tid før den ble utgitt på norsk, og Svarthuset fortjener et stort publikum. Svarthuset er en veldig troverdig og stemningsfull start på en lovende trilogi. Den byr på noen overraskelser underveis (som riktignok ikke var overraskende for min del), og Peter May skiller seg ut fra mange av dagens krim og thriller forfattere, siden han fokuserer på en god historie istedet for de store overraskelsesene. Mange forfattere er ute etter å overraske eller sjokkere noe voldsomt mot slutten, men her byr Peter May istedet på små "overraskelser" underveis, og samtidig klarer han å skape realistisk og levende persongalleri, god historie og samtidig skape stemningsfull atmosfære. Av og til er det nesten som å være der og føle både vennligheten og fiendligheten Fin blir møtt med under etterforskningen. Det er nesten som å stå rett ved siden av ham. Mange forfattere ødelegger en god historie fordi de vil så gjerne sjokkere leseren at de glemmer å la oss bli kjent med persongallerie,t og historien blir bare sånn halvveis, men her har Peter May funnet en fin balanse mellom alle disse bindeleddene.

For oss som har lest mye krim og thrillere fra før av, så er nok dette en "vanlig" krim som ikke byr på så mye nytt.. Den er heller ikke så grotesk om man har lest mange morbide krimbøker fra før av. Så vi blir ikke så sjokkerte eller kvalme. De som ikke har lest så mange mørke bøker tidligere, skjønner jeg godt hvorfor de blir heftig og begeistret over denne boka.

Det som imponerte mest med boka var den fine overgangen mellom nåtid og fortid som forfatteren gjør på en ryddig og oversiktelig måte. Det ødelegger heller ikke flyten. Likte også en god del av sarkasmen som oppstår, spesielt mellom Fin og Artair. Det kommer noen replikker som man bare er nødt til å humre litt av. Man blir kjent med mange karakterer på godt og vondt.

Dette var ikke for meg en overraskende eller original krimbok, men den er stilfull og byr på en god og troverdig historie. Svarthuset er både småmørk, kald og stemningsfull bok om et sted hvor tiden står stille. Selv om en del var forutsgibart og dette ikke ble en av mine favoritter, var dette en oppslukende og fascinerene krimbok, og jeg vil svært gjerne lese resten av trilogien.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eg har bladd litt i boklista di, og ser at du les ei og anna krimboka av og til. Då har vi jo eit knippe gode norske kvinnelege krimforfattarar. Sjølv har eg lest eit par bøker av både Anne Holt og Monica Kristensen, og har likt dei godt. Andre som eg kjem på i farta som eg ikkje har lest men som eg likevel trur eg gode er Kim Småge, Anne B. Ragde og Karin Fossum.

Selma Lagerlöf trur eg ikkje nokon av dei andre har nevnt. Eg er veldig begeistra for forteljarstilen hennar (har lest berre tre av bøkene hennar enno, dog ...), spesielt Keiseren av Portugallien gjorde inntrykk, den handlar jo om en far sin kjærleik til dattera si, kanskje den vil slå an hjå deg også?

Så ser eg at du har lest Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad. Likte du den? Det gjorde i såfall eg, men eg tykte En av oss var mange hakk betre. Har handla inn To søstre på Mammut-sal, og håper denne også er leseverdig.

Lykke til med leseåret 2018

Britt Karin Larsen, Lena Andersson, Siri Hustvedt, Alice Hoffman, Alice Munroe, Patricia Highsmith og Margaret Atwood og Beate Grimsrud

Marina Stepnova, Sofi Oksanen, Chimamanda Adichie, Toni Morrison er noen jeg ville vurdert. Nina Lykke skriver morsomt fra Norge i Nei og atter nei. Helga Fatland skriver med alvor i triologien om de som dro i Afghanistan-krigen. Ruth Lillegraven og Agnes Ravatn er relativt unge norske jeg vil anbefale. Tåler du det litt sært er Sara Stridsberg er knallsterk svensk forfatter, også Linda Boström Knausgård. Cathrine Knudsen er en beslektet norsk variant. Brit Bildøen, sju dagar i august. Kerstin Ekman har et langt solid forfatterskap etter hva jeg har forstått, selv kun lest en roman. Av det du har på lista som er litt mer stor fortelling om en epoke/ oppvekstroman savner jeg en kvinnelig variant av Roy Jacobsen, Kjærstad, Christensen, Bjørnstad, Harstad, Renberg. Håper andre har gode eksempel her? Skulle gjerne lest dannelses/oppvekst/epoke-romaner (jeg fant på kategoriene, men håper dere forstår hva jeg mener) fra 1950-2000- tall som er skrevet av kvinner.

Det slo meg plutselig her en dag at jeg nesten utelukkende leser bøker av mannlige forfattere. Boklisten min her på siden inneholder alle bøkene jeg har lest siden 1999, og jeg kan telle på én hånd hvor mange som er skrevet av kvinner. Da jeg tenkte over dette innså jeg at jeg måtte være så ærlig å innrømme overfor meg selv at jeg rett og slett har fordommer mot kvinnelige forfattere. Ikke at jeg betviler deres talent, men mer at kvinnelige forfattere flest ikke skriver bøker som appellerer til meg.

Det kan jeg jo ikke ha noe av, at jeg, med to døtre, som for alt jeg vet ender opp som forfattere, skal gå rundt og tro slikt. Jeg ønsker å bli motbevist! Derfor har jeg satt meg det nyttårsforsett (det er vel ikke for sent i april?) å kun lese litteratur av kvinnelige forfattere resten av året. Men jeg trenger tips, og håper noen bokelskere her kan hjelpe meg.

Boklisten min ligger jo på profilen hvis noen skulle bli så ivrige at de vil ta et dypdykk, men jeg kan raskt og fra «toppen av hodet» nevne noen bøker og forfattere jeg liker godt: John Steinbeck, Erlend Loe, Sult, Catch 22, Life of Pi, Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet, Don Quijote, Kurt Vonnegut.

Håper noen vil hjelpe meg til å endre mine lesevaner! På forhånd takk

Jeg har bare lest De fortapte spillemenn (oversatt av Inger Hagerup, ja nettopp) og "Mor Syvstjerne". Og så har jeg funnet ytterligere tre bøker, på dansk - men dem har jeg altså ikke lest ennå. Bare sikret meg dem for en billig penge. ;) For det jeg har lest, har gitt mersmak!!!

Og apropos Færøyene så likte jeg veldig godt norske Johan Harstads roman fra Færøyene: Buzz Aldrin, hvor ble du av i alt mylderet?