Bokelskere.no

MULIG SPOILER

Reidun, du skriver at jordmorutdannelsen i Norge kom i gang i 1784. Kan det stemme, og hvor har du det i så fall fra? Jeg mener at den første jordmorskolen ble etablert i Kristiania i 1818. Jordmorutdannelsen i Norge feiret 200-årsjubileum i februar 2018.

Også jeg stusset litt over den urene fødselstangen. På den annen side har Mytting rådført seg med en lege med kunnskap i medisinsk historie, så jeg går ut fra at han har sine ord i behold.

Når det gjelder den hygieniske standarden på denne tiden, kan jeg minne om den ungarsk-østerrikske fødselslegen Ignaz Semmelweis (1818-65). Semmelweis observerte at svært mange kvinner døde av barselfeber på den fødeavdelingen der leger og medisinerstudenter arbeidet, og nesten ingen på jordmødrenes avdeling. Den store forskjellen lå i at legene gikk direkte fra obduksjonssalen til fødestuen, fra å obdusere lik til å ta imot nyfødte, uten noen form for håndvask. Legene påførte derved kvinnene den dødelige smitten. Semmelweis møtte sterk motbør av sine kollegaer da han innførte desinfeksjon av hendene med klorkalk. Lengere var man altså ikke kommet rundt 1860 – på en anerkjent fødeanstalt i Wien. Hvordan sto det da til i Kristiania i 1880? Og det på en fødeklinikk for fattige jenter, hvorav mange ikke var gift? Interessant om du sjekker meg din jordmor-venninne.

Jeg merker meg at fødekonen i bygda i Gudbrandsdalen hadde større forståelse for vaskingens betydning enn legene i Kristiania. Dette harmonerer med Semmelweis' historie.

Jeg slutter meg til alle lovordene som er skrevet om «Søsterklokkene». En meg god bok. Men når den helt opp til 6-eren (må la den synke inn før jeg bestemmer meg).

Nei, hva skal jeg si? Dette er vridd, sykt, morsomt, samfunnskritisk, kvalmt og underholdende. Og i alle fall umulig å sette terningkast på!

Jeg synes ikke det var noe problem å lese denne frittstående, siden jeg ikke koblet den til tidligere bøker i det hele tatt. ( husket ikke at han hadde hovedpersoner med navnet før). Syntes boka var utrolig velskrevet. Tenker at en bok som jeg blir slukt inn i som egentlig har lite ytre handling, det betyr godt språk og høy grad av skrivekunst.

Jern & metall. Levi Henriksen.
Levi leverer. Levi leverer på et høyt nivå, som vanlig om de nære ofte vanskelige relasjonene hos helt vanlige folk. Eller kanskje rettere å si et troverdig utvalg av folk i en helt vanlig bygd i Norge.
Denne boka er ei novellesamling, hvor han fint, sårt, ofte morsomt og spennende, ruller ut noen skjebner og situasjoner.
Det er så fint med noen noveller inn i mellom romanene. Og, ja; her er også julenoveller. Løp og kjøp.

Jeg var på bokbad med Per Petterson og der fortalte han at Arvid Jansen ikke er én person. Hvem han er, hva slags familie han har, hvor gamle de er etc er tilpasset historien han vil fortelle (og antakelig hvor forfatteren er i sitt eget liv). Det burde derfor ikke være noe problem å lese bøkene i feil rekkefølge. Det er ikke en person man følger, mer en en generasjon med menn i forskjellige faser.
Jeg har ikke lest så mye av Petterson selv, så dette er ut i fra husk om hva som ble sagt og ikke erfart fra bøkene.

For ei perle! Sit framfor ein sprakande omn og kosar meg. Er nesten irritert på meg sjølv fordi eg les den no, den hadde vore ei perfekt julegåve til meg.
Mytting meistrar skrivekunsten, ja!
Eg såg han forresten på NRK i går i programmet som Brenner hadde.

Menn i min situasjon. Per Petterson.
Per Petterson har skrevet seg selv i en sånn situasjon at de av oss som liker gode skildringer, flotte stemningsbeskrivelser og god språkføring med lite fjas og mas har skyhøye forventninger når vi begynner på bøkene hans. Begynnelsen var god og jeg gledet meg til fortsettelsen, som jeg synes uteble helt til litt over halvlest bok, hvor den tok seg mesterlig opp med karakterutvikling som ga troverdige vendepunktet. Det kan være at det var et bevist grep fra forfatteren at de skulle gå tregt, med masse litt like handlinger for å beskrive et satt og tafatt liv, det er mulig det, men for meg ble første halvdel litt for kjedelig til å rose denne boka opp i skyene. For meg står Ut å stjele hester fortsatt som hans beste, og det jeg vil huske best fra denne boka er når han spiste frokost med nettopp en hest.

Jeg foreslår at vi leser Familen på Gilje av Jonas Lie.

Dette er en roman jeg har lest noen ganger før, særlig som julelektyre.
Det er noen år siden jeg leste den sist, så nå har jeg lyst til å lese den på nytt når det nærmer seg jul igjen. Jonas Lie skriver godt, og her er det både jule- og annen stemning. Og vi får innblikk i hvordan sosialt liv og tankegang var for ca. 180 år siden. Romanens undertittel er
"et interiør fra førtiårene".

Jeg har kendt til døden længe, men nu kender døden også til mig.

Fra Ud af ensomheden av Benedict Wells

Fra tid til annen kommer man over bøker som treffer en. Åsta Holth skriver så forsiktig men samtidig så intenst om det hverdagslige livet på Finnskogen. Ingen observasjon er for liten og ingen følelse for uvesentlig. Hun skilderer dem presist og samtidig sårt på dagligmålet. Hun har åpnet denne ukjente delen av Norge for meg. Jeg er henne evig takknemlig for det.
Sitat om Vappo: "Bryst hadde ho så godt som ikkje. Men såpass vaksin var ho at ho ikkje torde sjå på Mattis. Så lita og fin og glad ho var. Nett ei slik som ein fekk hug til å vera snill imot".

Jeg leste en kortversjon på 104 sider av Den Siste Mohikaner, som er utgitt som bøker ørten ganger, og har tre stk, inkludert som tegneserei , selv....Så også filmen i 1992 med Daniel Day-Lewis i hovedrollen.

Det eneste som skuffa meg, var avslutningen. Hvorfor ble Olav Haraldsson helgengjort etter sin død? Uten det, ville han bare vært enda en middelalderkonge. Men boka slutter faktisk før selve slaget ved Stiklestad i 1030.

Ja, så sikker kan man ikke være. Jeg bare synes siamesiske tvillinger i litt drøyt å dikte opp, og det skjer jo. Gjett om det da vil bli fortalt i mange slektsledd. Og han bruker det jo så fint.

Ja, enig! Jeg har tillit til at Mytting har fakta i orden. En ting som sjokkerte meg var beskrivelsen av den blodige, slimete tangen som ikke ble gjort ren til neste fødsel. i 1880! Jeg trodde de var kommet lengre da. Semmelweis døde i 1860-årene så vidt jeg husker, og min egen mormor var født i 1888. Innenfor samme tematikk gjorde beskrivelsen av den kloke gamle jordmoren i Butangen inntrykk. Så barske, tøffe disse kvinnene har vært! Respekt!

Du er oppmerksom! Ja, det er nok forklaringen. Det var beskrivelsen av prestegårdens mange rom som gav meg den tanken. Forøvrig er jeg sikker på at to tvillingbrødre skal finne hverandre igjen, og at Kaj Schweigaard aldri kommer til å gifte seg. Venter på neste bind!

Jeg har lest mye serier i det siste; Britt Karin Larsens Tater-triologi, 7-boks serien fra Finnskogen, Lewis-bøkene til Peter May, 6 bøker i Jon Michelets ”En sjøens helt”. Det er nesten skummelt å begynne på serier, man blir jo aldri ferdig!

For å gjøre noe helt annet begynte jeg på et lite Macbeth-studium. Jeg leser en scene hver kveld, først på engelsk, så på nynorsk og til slutt på bokmål. Det er dagens høydepunkt. Jeg gleder meg utrolig over det elegante språket og må lese enkelte setninger og vendinger mange ganger. De norske oversettelsene har også høydepunkter på begge mål. Jeg er vel omlag halvveis og som premie til slutt venter NRKs radioteaterversjon. Og jeg er hekta. Hva blir det neste tro? Det heller mest mot Hamlet.

Ellers nærmer jeg meg slutten på Zorbas og også Pillebefinnende, som er en thriller for meg som bruker mye medisiner. På dagtid lytter jeg til I midtens rike, en fantastisk reise i Kinas historie. Lese -og lyttegleden er stor for tiden, håper det varer!

Bare hyggelig Ellen

Her er min omtale av Coffin Road. Linken fører til min bokblogg.

Hurra! Då fekk den Nordisk råds litteraturpris i dag! Lurer nesten på om eg må kjøpe mi eiga utgåve av boka! :-)

Hva med en tråd om bøker som kombinerer skjønnlitteratur og fakta? Skriv også hva dere synes om bøkene. Til slutt kan vi ha en kåring av den beste boka hvis det er mulig. Først ut er "Sofies verden". Mange på bokelskere.no synes den er kjedelig, men jeg synes den er interessant.

På forhånd takk