Tekst som har fått en stjerne av Ellen E. Martol:
Viser 781 til 800 av 3981:
Lillevi som svar til Ellen E. Martol :
19:34, 28. oktober 2018* Diskusjon: Ellen E. Martol om Kammerpiken roman av Cecilie Enger av Cecilie Enger
Takk for en fin omtale, Ellen! Jeg også likte boken godt, er enig i det meste du skriver, og trillet en 5-er på terningen.
Du skriver: «… Gisken Armand leste. Hun ga Hilda en litt hard og «firkantet» stemme, og jeg lurer på om Hilda hadde fremstått litt annerledes for meg hvis jeg hadde lest den selv, - hadde hun virket mer forsiktig?»
Jeg leste selv, og for meg blir det feil at Hilda skulle ha hatt en hard og «firkantet» stemme. Det er en stund siden, men jeg erindrer Hilda som en sammensatt kvinne; ydmyk, lojal - og reflektert og viljesterk. Og var egentlig Hildas liv "traurig"? Hilda står for meg om en kvinne som tok et selvstendig livsvalg.
Dette er hva jeg skrev om boken:
Denne boken likte jeg! Jeg har hatt «Kammerpiken» liggende lenge,
blant annet på grunn av flere kritiske omtaler her. Forfatteren gir
oss et interessant innblikk i en ellers lukket verden, et rørende
portrett av en prinsippfast og pliktoppfyllende kvinne, et tidsbilde
og et inntrykk av hvordan britene så på nordmenn. Jeg kan skjønne at
du synes det blir for mye «kjoler og staffasje». Skal jeg være riktig
kritisk hadde jeg gjerne sett at forfatteren valgte ut enkelte av
dronning Maud nydelige plagg og beskrevet dem enda mer detaljert, så
jeg kunne se dem for meg.En biting; i et avsnitt på side 126 står følgende: « (… ) Olivia (ved
Appleton House, England) i hemmelighet hadde stilt sin egen
arbeidsomme og butte kropp til disposisjon til forskningen. Pengene
hun månedlig fikk for å spise noen små tabletter hun ikke riktig
visste hva gjorde med henne, men som kanskje kunne vise seg å være
nyttige for mennesker som hadde noe forskerne kalt løpsk celledeling,
ga hun til svigerdatteren. Kvalme og tynnere hår trakk hun på
skuldrene av.»For meg høres dette ut som et forsøk med å prøve tabletter med
cellegift for kreftbehandling på en frisk kvinne. I så fall et
forkastelig forsøk jeg gjerne skulle ha visst mer om.
Intervju med forfatteren i NRK-programmet Torp 10. oktober 2018, programmet kan sees her: https://tv.nrk.no/serie/torp/NNFA52101018/10-10-2018
(Jeg har ikke lest Leksikon om lys og mørke ennå, men nå kan jeg jo starte med å se intervjuet...)
Tone H siterer Sommerlys, og så kommer natten av Jón Kalman Stefánsson
21:20, 19. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Livet derimot, er alltid i bevegelse, det samler ikke støv – en dag har alt forvandlet seg til et minne, og du er død.
Kjenner meg privilegert som har fått i hus eit eksemplar av "Snøsøsteren"!
Den er sår, velskriven, god!
Berre illustrasjonane er grunn god nok til å kjøpe boka!
Men, kan vel også sei at innhaldet og illustrasjonane står fram i godt samspel!
Ei vakker, trist og kjenslevar bok!
All honnør til dei to som er ansvarlege for innhaldet!
Søsterklokkene ble en stor lese-opplevelse fra begynnelse til slutt - en roman man ikke glemmer. Og her er det bare å glede seg til fortsettelsen.
Mer om denne i Reading Randi
Etter at strikkedilla grep meg her på vårparten har det blitt mindre og mindre lesing. Ja, jeg hører det unisone ropet fra dere mine medbokelskere: LYDBØKER. Nå er det bare det at jeg aldri er blitt fortrolig med lydbøker. Jeg opplever at oppleseren kommer mellom meg og bokens innhold, om dere forstår hva jeg mener. Teksten er allerede tolket når den når meg, og legger føringer for mine egne tolkninger. Jeg vil møte boken slik den er fra forfatterens hånd.
Enda en motforestilling er at jeg synes oppleserne har en tendens til å lese for fort for en sakteleser som meg.
Det finnes selvfølgelig unntak. Som Arne Garborgs «Haugtussa» lest av Rut Tellefsen, Pia Tellefsen og Hallvard Lydvo – et kunstverk, en teateroppsetning.
Denne helgen kjemper Ellisef Wessel, Himmelstormeren (som jeg leser for annen gang etter et besøk i Finnmark tidligere i år; en god bok forøvrig) om plassen/min tid med babytepper og pledd. Og høstoppstarten av Kjells lesesirkel nærmer seg med stormskritt. Jeg er som dere skjønner havnet i et dilemma. Papir eller lyd?
Var det noen som ymtet om luksusproblemer ...
Fantastisk bok fra bygdemiljø i Trønderlag på tidlig 1800-tall. Boka er utgitt i 1976 og har et språk og en flyt som man ofte kan savne i nyere tid. Elstad var en stor forfatter og alle hennes bøker tåles å leses igjen og igjen. Her følger vi familien på Innhaug og spesielt yngstejenta Oline. Gleder meg til neste bok!
kjell k siterer Sommerlys, og så kommer natten av Jón Kalman Stefánsson (side 181)
17:43, 7. august 2018 2 har det som favoritt.
Spøkelser, sier han, hvorfor skal vi ikke gå ut fra at de finnes, det er mye som er mer vanvittig enn spøkelser, og jeg kan nevne ett slående eksempel for dere: Millioner, mange titalls millioner mennesker, tror at hvite, middelaldrende menn fra Amerika er et lykketreff for verdens nasjoner - konservative, trangsynte og aggressive menn som er blinde for universallivets spinkle tråder, livsfarlige når det gjelder jordens skjøre fremtid.
kjell k siterer Sommerlys, og så kommer natten av Jón Kalman Stefánsson (side 56)
10:59, 6. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Det er nesten ti år siden Hannes ble senket ned i den mørke jorden, ti år er ikke lang tid, det er én tanke, én bevegelse, men likevel kan verden ta et kjempesprang på kortere tid, klima kan endre seg, nye fuglearter kan ha lagt under seg land, imperier kan ha gått i grus. Ja, verden rister, men vi holder oss fast i kjøkkenbordet,
Marit Håverstad som svar til Ellen E. Martol :
19:47, 5. august 2018 Diskusjon: Ellen E. Martol om Venner til sist av Jane Gardam av Jane Gardam
Jeg syntes de to første bøkene utfylte hverandre når det gjaldt livsløpet til de to hovedpersonene, men har ikke gitt dem toppkarakter. Denne siste var den svakeste av de tre etter min mening, men jeg har ikke vært riktig så streng som du.
Jeg er "allergisk" mot såkalte selvhjelpsbøker og har ikke lest noen av de nevnte.
Likevel vil jeg anbefale èn Å leve et liv, ikke vinne en krig av Anna Kåver
Jeg siterer hva jeg selv har skrevet om boken:
"Å kunne forsone seg med livet, akseptere det som det er, og gjøre det beste ut av det - er det en evne vi er i ferd med å miste? En viktig årsak til psykososiale problemer som så mange strever med? I dag finnes det knapt grenser for hva vi skal/kan gjøre eller kjøpe for å bli vellykkede og lykkelige. Satt på spissen er livet for mange et jag for å tilfredsstille alle sine behov - til enhver tid.
Anna Kåver skriver varmt og innsiktsfullt om å godta seg selv og sitt eget liv. En bok til ettertanke og visdom."
Et godt motstykke til alle disse bøkene som vil ha oss til å bli flinkere til et eller annet.
Prisverdig at Bergen bibliotek prøver å rydde opp.
annelingua som svar til Hilde H Helseth :
21:55, 3. august 2018* Diskusjon: Lesehelgen 3.-5. August 2018
Denne helgen er jeg usikker
på valget av lektyre,
sikker er jeg kun på at jeg skal
la lommeboken styre.
Jeg har bøker nok (det har jeg kanskje
kommet inn på før?),
derfor satser jeg på selvplukk
innfor egen stuedør.
For en tid siden begynte jeg på
Kjærstads Slekters gang;
det blir enten mer av den, eller
kanskje Harpesang?
On the other hand, I reckon
More Fool Me will be a hoot;
there'll be grim parts too, of course, and
drugs and drunkmanship to boot.
Nonetheless I always liked a bit of Fry
(- and Laurie too!)
Making History was marvellous
- yes, that's what I will do!
- Yes, but then again - there's also
Jane Gardam's Old Filth - I guess
I'll just close my eyes and pick one,
just to minimize the stress!
Det er overskyet i dag, med andre ord, godt arbeidsvær for den som beskikker sitt bo. Jeg er fortsatt på biblioteket, rydder og hiver.
På Kindelen er jeg godt i gang med Minette Walters siste bok «The Last Hours». Walter har vissnok sluttet å skrive krim, den siste krimboka kom for ti år siden. Jeg har ikke fulgt med i timen, så jeg oppdaget litt sent at boken jeg hadde kjøpt var en historisk roman. Men romanen er ikke fri for letthet og spenning - så den passer godt som lesestoff når konsentrasjonen ikke er helt på topp.
Dagens dikt er også av det lette slaget:
De gammeldagse piker.
De gammeldagse piker
de hadde ikke ben.
De hadde bare kjoleskjørt
Og elsket bare en.
De gammeldagse piker
de var så full av blu.
De var forkuet, stakkars små,
ler unge piker nu.
De gammeldagse piker
de kom som hvite lam
til den som hadde kåret dem
og gav sin dyd til ham.
De gammeldagse piker
de tenkte vel som så,
at når jeg bare har en dyd,
kan bare en den få.
Nu tenker mangen brudelill:
Hvor skal jeg få den fra, -
hos ham jeg sist ga dyden til
er ingen dyd å ta.
- Gunnar Reiss-Andersen (1896-1964)
God lesehelg!
PerSpelemann siterer Sommerlys, og så kommer natten av Jón Kalman Stefánsson (side 232)
17:22, 31. juli 2018 2 har det som favoritt.
Mennesket er merkelig, det er kanskje ensomt og lengter etter fellesskap, men når noen kommer, er det som om alt snus opp ned, og det ønsker mest av alt å forsvinne inn i seg selv og være i fred - ...
annelingua som svar til Ellen E. Martol :
00:21, 1. juli 2018* Diskusjon: Ellen E. Martol om Billedhuggerens datter av Tove Jansson av Tove Jansson
På nrk.no nå ligger et program om Tove Janssons sommerbolig på Åland - tilgjengelig til 3. juli 2018 kl. 11.15. Har ikke sett det ennå, men ville skynde meg å dele lenken - her er det ikke mange dagene igjen!
Ser jeg har noe til gode da - ikke fått lest de enda. (Har ikke funnet de i lyd)
Hermed melder jeg meg inn i klubben: «Vi som har sluttet å lese krim, men som har falt for Peter Mays kvalitetskrim fra ytre Hebridene».
Så mange habile bokelskere kan ikke ta feil, tenkte jeg, og det hadde jeg sannelig rett i! Svarthuset er lest, og jeg slutter meg til alle lovordene som allerede er sagt. Lewismannen og Lewisbrikkene står for tur. Hjertens takk til alle dere som har gjort meg oppmerksom på Peter May.
Sist sett
