Bokelskere.no

Mr. Darcy! Etter alle disse årene møtes vi altså. Jeg tror det var BBC-serien med Colin Firth, i kombinasjon med Bridget Jones-bøkene, som gjorde Mr. Darcy til en av klodens mest kjente romanskikkelser.

Stolthet og fordoms mest interessante person er likevel Elizabeth Bennet. Jeg innbiller meg at hun må ha vært en radikal romanfigur for 200 år siden; frekk, morsom og skarp, med klare meninger om det fastlåste samfunnet hun er en del av. Men siden dette er Jane Austen og handlingen foregår i den øvre britiske middelklassen, er ikke rommet hennes stort. Da Elizabeth helt mot slutten blåser ut mot henne som sperrer for veien til Mr. Darcys hånd, oppleves det som endelig å kunne puste. Stolthet og fordom knirker seg framover, med lite ytre handling og desto mer samtaler og relasjonsdynamikk.

Da jeg leste denne boka, kom jeg til å tenke på Elena Ferrantes romantittel Kvelande kjærleik. Ikke fordi kjærligheten i denne boka er kvelende, men vilkårene dens er det.

Ferielektyre i år - lest for andre gang. Jeg tok den med på hytta fordi jeg husket at jeg likte den da den kom ut, men husket ikke helt hvorfor. Nå husker jeg hvorfor!

Godt sagt! Det var romanformen som fikk piggene ut hos meg også. Å se Undset fra en ny synsvinkel var saktens interessant, men jeg ville nok ha foretrukket en biografi. Må visst se meg om etter en Undset-biografi, selv om det ikke er min favorittsjanger.

Årets beste leseopplevelse så langt.. Nydelig!

Nå har jeg nettopp lest siste side i Gulldronning, perledronning av Margaret Skjelbred, og sitter her med frysninger og nesten åndeløs. For en utrolig vakker bok, men en utrolig vond historie! Denne må dere lese, folkens, om overgrep, psykisk sykdom, omsorgssvikt, og en utrolig morfar som finner en vei gjennom og ut av det vonde. Jeg har fått en ny favorittforfatter!

Hva jeg skal ta meg til etter dette, det vet jeg ikke riktig. Jeg har Przewalskis hest og Noe tapt og noe vunnet liggende, begge er bøker jeg virkelig gleder meg til å lese. Men jeg lurer på om jeg trenger noe litt lettere nå, etter flere uker hvor jeg stort sett har lest om mord, slaveri, psykisk sykdom, og nå, til sist overgrep og omsorgssvikt mot barn...?

Jeg holder forresten fortsatt på med Aasmund Olavsson Vinje, kanskje jeg rett og slett bare skal lese litt videre i den. Den er faktisk ganske underholdende.

Ønsker dere alle en riktig god helg :-)

Ungdomsopprør i Brooklyn.

Enda en bok om oppvekst i Brooklyn, New York, men med den vrien at Asher Lev er hasidisk jøde med en sterk kunstnerisk legning, noe som gir opphav til problemer i hans tett sammensveisede familie og lokalmiljø. Med andre ord, dette er også en historie om et barn med spesielle evner som omgivelsene til tider oppfatter som maniske og selvsentrerte. Kronologisk følger romanen min egen tidlige barndom angående fødselsdato og fødested, men erfaringene som hovedpersonen gjør seg og mine egne kunne knapt vært mer forskjellige. Potok ser ut til å ha godt grep om hva det vil si å bli kunstner, og forholdet mellom Asher og hans mentor Jacob Kahn virker psykologisk sant. Dette er en seriøs bok hvor hovedpersonens stahet til tider også irriterer leseren.

Tematikken i boka, som kom ut på norsk 1973, er også behandlet i den ferske TV-serien Unorthodox. Se også lista mi med bøker lagt til Brooklyn. (Lest 2013).

Dette var den første boken jeg leste av Amalie Skram. Den likte jeg utrolig godt. Forholdene i boken, måten følelsene formidles. Hvordan det føles for Lucie som er en "underklasse-dame" som skal forsøke å passe inn i "overklassen", samtidig som hun ønsker å være seg selv. Beskrivelse av følelser som skam, skyld og usikkerhet kommer tydelig frem. De tankene Lucie har om at hun bare ønsker å bli akseptert for den hun er skildres godt. Likte denne veldig godt!

Denne boken var interessant. Denne beskriver kjærlighet og følelsene de forelskede menneskene har. Dette er veldig annerledes de andre ekteskapsromanene til Skram jeg har lest, da de pleier å ha hovedfokuset på det ulykkelige i et arrangert eller praktisk ekteskap. Det beskriver også forøvrig her, men likevel en del annerledes enn de andre. Skrevet på en noe "leken" måte. Likte denne godt.

Åja, hvordan kunne jeg glemme; Mord per korrespondanse er også en favoritt - sammen med Mann i brun dress!

Ja, de radbrekker bøkene til Christie i disse nynnspillingene. Har lest noe om at det kan skyldes at rettighetene er solgt til USA, og at britiske filmer derfor ikke kan legge seg for tett opp til originalen. Men jeg får ikke denne teorien helt til å stemme, for jeg tror BBC fortsatt har eierandel i filmrettighetene. Jaja, åkkesom, man blir sittende og "men det var da ikke slik det foregikk i boken?!" og så må man grave frem bøkene igjen da ;) Min favoritt er forresten Endless Night (Some are born to sweet delight, some are born to endless night), samt Fem små griser.

Det er så interessant hvordan Skram skildrer de samme tankene og følelsene som man kjenner seg igjen i i vår tid. At følelsene er konstante selv om tiden og samfunnsnormer er i forandring. Hun skildrer sterkt følelsen av sjalusi, usikkerhet, fortvilelse, skam, skyld og redsel. For ikke å snakke om hva disse følelsene kan gjøre med en selv og andre. Hun forteller om ekteskapet (som en praktisk og "tidsriktig handling") mellom en ung uerfaren kvinne og en eldre erfaren mann. Hva ulike erfaringer og forventninger kan gjøre med relasjonen til en selv og andre. En spennende historie hvor man kan kjenne igjen følelser fra begge karakterer. Jeg liker veldig godt hvordan hun har skrevet historien. Ikke minst synes jeg denne boken har en briljant slutt.

Tredje (og siste?) bok i Barrøy-serien.

Bildet av andre verdenskrig i Norge blir mer og mer nyansert for hvert år. Heltefortellingene om folkelig motstand og gutta på skauen er tilbakelagt, og Rigels øyne er i så måte en tidstypisk bok. Alt er grader av skyld og tvil, fra bokens tittel ned til enkeltmenneskene som dukker opp. Rigel var et tysk skip som ble senket av våre allierte, britene, i krigens siste år. Den operasjonen blir mindre gloriøs når vi vet at skipet stort sett var lastet med krigsfanger fra Øst-Europa, og i mindre grad tyske soldater. Rigel-senkningen er en av historiens største skipskatastrofer, hvor mer enn 2500 mennesker omkom.

I Hvitt hav driver en av de overlevende, Alexander, i land på Barrøy, hvor han treffer Ingrid. Rigels øyne er Ingrids jakt på Alexander, som er far til barnet hennes, Kaja. Med denne tredje boka i Barrøy-serien åpnes verden enda mer opp enn i de to foregående bøkene.

Ingrid reiser sørover for å følge sporene etter Alexander, talende nok ofte på grensen mellom Norge og Sverige, inn i et dialog-landskap som Roy Jacobsen-lesere vil kjenne igjen: Tvetydigheter, unnvikelse og hemmeligheter blir gradvis avslørt for oss, uten at historien blir helt forløst i form av en storslagen finale.

Og Ingrid? Litt mattere i lakken, men hun fikser dette også. Om det er flere historier å skrive fra Barrøy, er jeg mer i tvil om, selv om Jacobsen selvsagt ville klart å turnere historien om 1950-tallets modernisering på den lille øya.

Ja noen bøker blir det selv om de har ligget mange år så kan en bli så overraska. Helt utrolig av og til. Hørtes ut som en god bok.

Håper du har fin helg :)

Denne helgen er allerede den beste på lenge! Jeg har endelig kunnet holde mitt 3 måneders barnebarn igjen, etter denne perioden med total lock-down. Jeg er lykkelig.

Jeg leser Full spredning av Nina Lykke, og Arkiv over bortkomne barn, av Valeria Luiselli. Førstnevnte er veldig fornøyelig, og den slukes raskt. Sistnevnte er jeg snart ferdig med, og jeg liker den veldig godt. Jeg har fire bøker til på planen i juni. Det blir spennende å se hvor mye jeg får lest.

Carson McCullers

she died of alcoholism
wrapped in a blanket
on a deck chair
on an ocean
steamer.

all her books of
terrified loneliness

all her books about
the cruelty
of loveless love

were all that was left
of her

as the strolling vacationer
discovered her body

notified the captain

and she was quickly dispatched
to somewhere else
on the ship

as everything
continued just

as

she had written it.

• Charles Bukowski

Denne boken ble utgitt et par år før det var kjent at forfatteren hadde et forhold til prinsessen. Fikk, så vidt jeg husker, gode kritikker.

Fabelaktig praktbok om allsidig kunstner.

Maleriet Seljeføyten er nok motivet de fleste av oss først og fremst forbinder med Skredsvig. Denne flott illustrerte boka viser likevel hvor stor bredde det var over kunsten hans. Boka åpner og slutter med å ta for seg to helt spesielle og svært så forskjellige verk. Det første er det naturalistiske, men likevel så symboltunge Menneskens søn som tilsynelatende viser Kristus' inntog på et vanlig norsk gårdstun. Et av de siste kapitlene tar for seg takmaleriene Døgnets tider Skredsvig utførte i rokokkostil for tilskuerfoyeren i Nationaltheatret 1899.

Resten av boka følger Skredsvig kronologisk med særlig vekt på tiden i Paris og forholdet til hans to ektefeller, Maggi og Berte. Selv om reproduksjonene er det viktigste ved boka, er det også verdt å få med seg teksten, som gir god bakgrunn for å forstå hva som inspirerte Skredsvig til enhver tid. Helt lettleste er disse kapitlene likevel ikke.

Menneskens Søn 1891

Ingen har vel sagt noe om å forkaste analyse og rasjonell kommunikasjon? Men skjønnlitteraturen har en litt annerledes oppgave, hvis den bare hadde som mål å beskrive en form for lovmessighet, ville det jo ikke vært noe behov for fiksjon.

Emanuelsen har jo pandemien som bakteppe, med mindre du eller noen andre kunne forutsi nøyaktig hva som nylig har skjedd og kommer til å skje videre, gir det absolutt mening å behandle det uventede(f.eks i form av en katastrofe) i skjønnlitteraturen. Poenget her, går jeg ut fra, er at det uventede er avhengig av å være minst like mye mentalt forberedt som å være i nødvendig beredskap for øvrig.

Hva er litteraturens viktigste funksjon for deg?

En ekstra himmel over tilværelsen synes jeg er en fin formulering.

Det uventede synes jeg ellers føyer seg fint inn blant litteraturens evne til å gi det skjulte, det glemte og det oversette oppmerksomhet.