Bokelskere.no

Jag vaknar i en vidsträckt tystnad. Värden väntar på att skapas.

Fra Koka björn av Mikael Niemi

Jeg har også lest den to ganger, og synes også den var minst like god andre gangen. Etter at jeg leste boken til Langeland, Fortellerkunst, der han analyserer boken til Petterson, fikk jeg lyst til å lese den om igjen. Det har jeg ikke gjort; ennå. Filmen gleder jeg meg til å se.

Så er søndag på hell, då er helga straks slutt
Med ein antiklimaks-handballkamp utan futt
Men om kveldane held eg i bokverda tritt
Med alt slitet til Falkberget sin An-Magritt

Takk :-)

Der skulle jeg gjerne ha vært! Høres svært interessant.
Tankevekkende det du sier om hvordan en oppleser kan farge bokens karakterer. Her virker det som oppleseren og forfatteren ikke er helt på bølgelengde.

Enger sa vel ikke noe om de "mystiske" pillene Olivia, ved Appleton House, tok i vitenskapens tjeneste (se innlegget mitt lenger oppe i tråden)?

Har lest de siste 5 bøkene hans to ganger, minus Menn I Min Situasjon. Den kommer den også. De foregående 5 har vært virkelig gode opplevelser og står side om side i bokhylla mi :-)

Jeg har hatt så mange gode leseopplevelser ved å lese bøkene til Per Petterson. Derfor forsøker jeg å skru ned forventningen til jeg skal lese romanen.. For det er ikke alle bøkene hans jeg har likt like godt. Jeg synes allikevel at det er fint å lese at andre skriver om sin leseopplevelse. Så får det bli som det blir når jeg skal lese den. Fint at du har delt din leseopplevelse,

Ja det tenkte jeg også!

Da har vi noe å se frem til!

Jeg er helt sikker på at "Søsterklokkene" er første bind i en trilogi; det leste jeg før jeg leste selve boken. Og for en forfatter som Mytting er det for mange løse ender lagt ut, selv om jeg altså har gitt noen bud på hvordan jeg mener det går, får vi oss også sikkert noen overraskelser.

Tusen takk for ditt svar og lenke til en interessant artikkel. Jeg er, som du sikkert skjønner, opptatt av medisinsk historie og skal lese artikkelen grundig.

I flere bøker om jordmødrenes/sykepleiernes historie er årstallet 1818 oppgitt som starten på jordmorutdannelsen i Norge. Blant annet i Kari Martiensens Freidige og uforsagte diakonisser. Jordmorutdanningen feiret sitt 200-årsjubileum i februar 2018.

Så viser det seg altså at det har blitt utdannet jordmødre i distriktene før Fødestiftelsen og utdannelsen ble etablert i hovedstaden. Det er vel ganske betegnende for historieskriving generelt sett.

Jeg tror som deg, kanskje hadde det vært bedre for Astrid Hekne å holde seg til den lokale fødekonen. Jeg har nå gitt «Søsterklokkene» terningkast 6, og håper at du har rett også når det gjelder en oppfølger. 

Hyggelig med svar på en bok som engasjerte meg mye! Når det gjelder jordmorutdannelsen og årstallet 1784, leste jeg det på nettet etter å ha lest "Søsterklokkene", men finner ikke akkurat den nettsiden igjen. Jeg tenkte "opplysningstid" da jeg så det, og det står noe av det samme på "Historisk tidsskrift av Aud Farstad: https://www.idunn.no/ht/2018/04/aud_farstad_paa_liv_og_doed_distriktsjordmoedrenes_historie. "I første kapitlet er framveksten av en formell jordmorutdanning et hovedtema. I 1787 ble det etablert en jordmorskole ved Fødselsstiftelsen i København, og her ble det også utdannet norske jordmødre, i alt 65 fram til 1814. Men allerede i 1784 tok amtmann Even Hammer i Romsdals amt initiativet til en formell jordmorutdanning i amtet. Dermed var den første norske jordmorutdanningen på landsbygda etablert. Jordmødrene fikk sin opplæring hos amtsleger og distriktsleger." Og det stemmer vel sånn noenlunde.

Jeg kjenner til Semmelweis, og tenkte at 20 år etter hans død måtte de vel ha kommet lenger. MIn egen (svært renslige!) mormor var født i 1886, så det er litt vanskelig å tenke seg hvordan forholdene har vært. Men du har nok rett i at Mytting har gjort leksen sin her.

Det hadde nok vært bedre for Astrid å holde seg til den kloke gamle jordmoren i Butangen, ja...
Et flott yrke er det, og tøffe er de og må de opp gjennom historien ha vært! Respekt!

MULIG SPOILER

Reidun, du skriver at jordmorutdannelsen i Norge kom i gang i 1784. Kan det stemme, og hvor har du det i så fall fra? Jeg mener at den første jordmorskolen ble etablert i Kristiania i 1818. Jordmorutdannelsen i Norge feiret 200-årsjubileum i februar 2018.

Også jeg stusset litt over den urene fødselstangen. På den annen side har Mytting rådført seg med en lege med kunnskap i medisinsk historie, så jeg går ut fra at han har sine ord i behold.

Når det gjelder den hygieniske standarden på denne tiden, kan jeg minne om den ungarsk-østerrikske fødselslegen Ignaz Semmelweis (1818-65). Semmelweis observerte at svært mange kvinner døde av barselfeber på den fødeavdelingen der leger og medisinerstudenter arbeidet, og nesten ingen på jordmødrenes avdeling. Den store forskjellen lå i at legene gikk direkte fra obduksjonssalen til fødestuen, fra å obdusere lik til å ta imot nyfødte, uten noen form for håndvask. Legene påførte derved kvinnene den dødelige smitten. Semmelweis møtte sterk motbør av sine kollegaer da han innførte desinfeksjon av hendene med klorkalk. Lengere var man altså ikke kommet rundt 1860 – på en anerkjent fødeanstalt i Wien. Hvordan sto det da til i Kristiania i 1880? Og det på en fødeklinikk for fattige jenter, hvorav mange ikke var gift? Interessant om du sjekker meg din jordmor-venninne.

Jeg merker meg at fødekonen i bygda i Gudbrandsdalen hadde større forståelse for vaskingens betydning enn legene i Kristiania. Dette harmonerer med Semmelweis' historie.

Jeg slutter meg til alle lovordene som er skrevet om «Søsterklokkene». En meg god bok. Men når den helt opp til 6-eren (må la den synke inn før jeg bestemmer meg).

Nei, hva skal jeg si? Dette er vridd, sykt, morsomt, samfunnskritisk, kvalmt og underholdende. Og i alle fall umulig å sette terningkast på!

Jeg synes ikke det var noe problem å lese denne frittstående, siden jeg ikke koblet den til tidligere bøker i det hele tatt. ( husket ikke at han hadde hovedpersoner med navnet før). Syntes boka var utrolig velskrevet. Tenker at en bok som jeg blir slukt inn i som egentlig har lite ytre handling, det betyr godt språk og høy grad av skrivekunst.

Jern & metall. Levi Henriksen.
Levi leverer. Levi leverer på et høyt nivå, som vanlig om de nære ofte vanskelige relasjonene hos helt vanlige folk. Eller kanskje rettere å si et troverdig utvalg av folk i en helt vanlig bygd i Norge.
Denne boka er ei novellesamling, hvor han fint, sårt, ofte morsomt og spennende, ruller ut noen skjebner og situasjoner.
Det er så fint med noen noveller inn i mellom romanene. Og, ja; her er også julenoveller. Løp og kjøp.

Jeg var på bokbad med Per Petterson og der fortalte han at Arvid Jansen ikke er én person. Hvem han er, hva slags familie han har, hvor gamle de er etc er tilpasset historien han vil fortelle (og antakelig hvor forfatteren er i sitt eget liv). Det burde derfor ikke være noe problem å lese bøkene i feil rekkefølge. Det er ikke en person man følger, mer en en generasjon med menn i forskjellige faser.
Jeg har ikke lest så mye av Petterson selv, så dette er ut i fra husk om hva som ble sagt og ikke erfart fra bøkene.

For ei perle! Sit framfor ein sprakande omn og kosar meg. Er nesten irritert på meg sjølv fordi eg les den no, den hadde vore ei perfekt julegåve til meg.
Mytting meistrar skrivekunsten, ja!
Eg såg han forresten på NRK i går i programmet som Brenner hadde.

Menn i min situasjon. Per Petterson.
Per Petterson har skrevet seg selv i en sånn situasjon at de av oss som liker gode skildringer, flotte stemningsbeskrivelser og god språkføring med lite fjas og mas har skyhøye forventninger når vi begynner på bøkene hans. Begynnelsen var god og jeg gledet meg til fortsettelsen, som jeg synes uteble helt til litt over halvlest bok, hvor den tok seg mesterlig opp med karakterutvikling som ga troverdige vendepunktet. Det kan være at det var et bevist grep fra forfatteren at de skulle gå tregt, med masse litt like handlinger for å beskrive et satt og tafatt liv, det er mulig det, men for meg ble første halvdel litt for kjedelig til å rose denne boka opp i skyene. For meg står Ut å stjele hester fortsatt som hans beste, og det jeg vil huske best fra denne boka er når han spiste frokost med nettopp en hest.

Jeg foreslår at vi leser Familen på Gilje av Jonas Lie.

Dette er en roman jeg har lest noen ganger før, særlig som julelektyre.
Det er noen år siden jeg leste den sist, så nå har jeg lyst til å lese den på nytt når det nærmer seg jul igjen. Jonas Lie skriver godt, og her er det både jule- og annen stemning. Og vi får innblikk i hvordan sosialt liv og tankegang var for ca. 180 år siden. Romanens undertittel er
"et interiør fra førtiårene".