Bokelskere.no

Jeg var overbegeistret da jeg leste "Tollak til Ingeborg" av Tore Renberg og er ikke akkurat mindre begeistret over "Søsterklokkene"!!! De 443 sidene kunne godt vært dobbelt så mangge! Dette er ren fortellerkunst som smyger seg inn i alle celler i kroppen og hadde jeg kunnet hadde jeg lest boka i ett jafs!

Jeg har latt denne ligge, den kom ut i 2018 og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har lest den, den har bare ikke vært på lista mi. Så kom jeg over en artikkel om "Hekneveven", som er oppfølgeren til denne, i siste nummer av "Norsk husflid" og ble nysgjerrig og fant ut at jeg måtte lese "Søsterklokkene" først og jeg var solgt fra første side... Det er alltid like fantastisk når man finner en bok som denne, som gjør at man på en og samme tid vil lese den ferdig NÅ, men også legge den litt til side, drøye litt, vente litt med å fortsette, slik at man kan kose seg med den og nyte den lenge. Jeg kjøper svært, svært sjeldent romaner, men denne kan jeg tenke meg å ha i bokhylla mi.

Oh yes! Dette er bra greier. Kjærlighet, svik, sjalusi, mytologi, død og ambisjoner plassert i nær norsk historie, og mikset sammen med Lars Myttings stødige hånd, og med hans lett gjenkjennelige bildespråk.

Takk for tipset om Herman Bangs Ved Vejen, både som bok og som film. Å få se danske og svenske filmer i Norge kan - som du nevner et godt eksempel på - være krevende. Når det gjelder bøker, er det noe enklere. I Universitetsgata i Oslo har Norli etterhvert tatt inn et bredt utvalg av både svenske og danske titler.

Selv kom jeg til Herman Bangs Tine (1889) via en omvei. Jeg leste først Dorrit Willumsens gode biografi om ham i norsk oversettelse uten å ha lest noe av Bang fra tidligere. Biografien kom nok ut her hjemme fordi Den norske bokklubben hadde utgitt Tine året i forveien. Selv om han må regnes som en dansk forfatter, virket Bang i mange år som teatermenneske i Norge.

Min utgave av Tine inngår i dansk Gyldendals Bibliotek som bind 19, utgitt 1964. En virkelig fin versjon med nyttig etterord av Jacob Paludan. Boka fikk jeg kjøpt svært billig hos Norlis antikvariat. Din bok Excentriske novelller kom i følge Wikipedia alt ut i 1885, altså noen år før Tine.

Ja, hva skal man gjøre med alle bøkene? Selv leser jeg sjelden bøker om igjen. Likevel vil jeg gjerne beholde en kjerne av favorittbøker. Andre prøver jeg å gi bort til familie- og venner (risikabelt!), til veldedige bokmarkeder, og i sjeldne tilfeller lykkes jeg også å få solgt noen. Likevel hoper det seg opp både leste og uleste bøker her i heimen.

Takk for hyggelig hilsen og betraktning!

Interessant.
Ser at den boka du har skrevet om her, er fra 1997.
Jeg fant for noen år sida ei lita bok i en papircontainer, av Herman Bang, tittelen er Excentriske noveller, er på dansk, og er fra 1914.
Har ikke klart å finne den her inne på bokelskere. Ikke mange andre steder heller.
Den er antagelig ikke førsteutgaven, siden Herman Bang levde fra 20.april 1857 – 29.januar 1912.
Jeg syns alltid det er moro å finne slike gamle bøker, noe jeg har gjort flere ganger i løpet av de siste åra. Ser ut som mange bare kaster gamle - og nyere - bøker i papircontaineren, særlig etter dødsfall i familien.
Litt synd at ikke bøker blir bedre tatt vare på i dag, men desto mer interessant for meg som en uforbederlig boksamler å finne ...
Det blir selvsagt for mange bøker i huset, men jeg klarer ikke la være å plukke med meg.

Ensomhet

Jeg planter et skrik
på de nordlige høgder
der himmelen står mørk som jern.
Jeg planter et skrik,
og ser min innestengte smerte
briste ut i
blomst – en rød villvalmue
på nordlysets kalde åkrer.

Djupt i mørket mellom stjernene,
midt i den ytterste ensomhet,
er menneskehjertene alltid sammen,
slik trerøttene i jorda
rører ved hverandre og skjelver
når stormtakene griper i skogen.

Ja – ensomheten er
menneskehjertenes eneste
ubrytelige fellesskap.

Forfatter: Hans Børli, Samlede dikt

Jeg har lest lite tysk litteratur selv, men siden du ikke har fått noen respons, får du mine anbefalinger.

Den tyske forfatteren Siegfrid Lenz (1926–2014) har skrevet flere svært gode bøker. Min favoritt er Tysktime, som vi har diskutert i flere omganger her på Bokelskere.no. Jeg liker også godt Ett minutts stillhet, en helt annen type bok, stillferdig, kort og lettere. (Dermed ikke sagt at «Tysktime» er tung.)

En eldre og glitrende forfatter er Erich Maria Remarque (1898–1970). Hans Intet nytt fra vestfronten er en nesten uutholdelig rystende skildring fra frontlinjen under 1. verdenskrig.
I Tre kamerater møter vi igjen noen av mennene fra «Intet nytt fra vestfronten». Boken forteller om hvordan denne mellomkrigsgenerasjonen sliter – skrevet med presisjon, varme og humor. Også en av mine favoritter.
Disse to bøkene kan fint leses uavhengig av hverandre. Jeg leste «Tre kamerater» (som jeg tilfeldig fant i en feriebolig) først.

Håper du finner noe du liker, Vannflaske – og håper på flere tips!

Nuet

Du dag i går, som var en fremtidsdag,
en Herrens gang for ikke lenge siden.
Jeg ser dig nu: du er i tidens jag
tilbakelagt av både mig og tiden!
Du dag idag, kan du i farten ta
på stedet hvil og holde tiden stanset?
Nei nuet nu – er jo om litt et da –
et nedlagt stoppested, som bakut danset!
Imorgen heter vårt idag – igår,
og all vår fremtid heter fortid siden.
Men det forklarer, at hvert nu vi når,
er selve evigheten midt i tiden.
Og alt tilbake og alt frem er skuet
fra denne evighetens tinde, nuet.

Herman Wildenvey

Nå

Nå.

Et meget lite ord.

Nå.

Likevel rommer det

hele evigheten.

Hans Børli

Kan du vise til forskningsresultater som motbeviser for eksempel eksistensen av enhjørningen? Det er umulig for vitenskapen å bevise eller motbevise produkter av menneskets fantasi. Gud er et slikt «produkt», sant og nyttig for noen, usant og unyttig for andre. Vitenskapen beskjeftiger seg ikke med slikt.

Ifølge min barnelærdom dreier det seg om nettopp tro. Ernst Orvil gir svaret; Gud eksisterer for dem som tror på ham, og eksisterer ikke for dem som ikke tror på ham (se diktet fra Ava). Det er hele poenget, så enkelt er det - med mindre du ikke aksepterer at andre tror noe annet enn deg.

Noen bøker avslutter jeg for de blir for kompliserte for meg, eks: " Mitt navn er Karmosin" av Pamuk andre fordi jeg mister interessen, slik som " Vi, de druknede" av Karsten Jensen eller at jeg simpelthen ikke liker dem. "Markens grøde" av Hamsun er en slik uten at jeg begriper hvorfor jeg som er så glad i hans forfatterskap.
I dag var jeg på biblioteket og lånte to nye bøker, én etter tittel "Arthur Peppers makeløse reise" av Phaedra Patrick og boka:"Å forlate en katt" av Haruki Murakami. Så skal biblioteket ha ny leseutfordring i år: Norge rundt. Oslo-forfatter er først ut og for meg blir det Johan Borgens "Far, mor og oss" En herlig liten bok av ham.
God helg fra meg.

En hyllest til naturen og det enkle livet på Agderkysten.

Scotts begeistring og detaljerte beskrivelser av landskapet, sjøen og ikke minst fisket utenfor Lillesand preger hele boka. Riktignok er det meningen at vi som lesere skal se alt gjennom øynene til fiskeren Markus. Men det er nok forfatterens blikk som har størst gjennomslagskraft, akkurat som det må være Scott selv som uttrykker skepsis til hva vi idag vil kalle «the Big Bang Theory» - at verden er skapt ved en tilfeldighet uten inngripen av en høyere makt.

Min utgave er den opprinnelige førsteutgaven fra 1918. Språket er bokmål iblandet mange sørlandske dialektord. Det kan være lurt å ha en ordbok eller sørlending for hånden under lesningen. Boka var en gave fra min far og hans søster til min farfar på fødselsdagen hans 1919. Med blyant har han rettet korrekturfeil der hele linjer har forskjøvet seg i teksten.

Jeg har gitt opp denne forfatteren. Friskt pust i norsk bokverden med Salme ved reisens slutt og Falketårnet. Og Beretninger om beskyttelse 1 ble jeg trollbundet av for mange år siden! Jeg så spent fram til oppfølgeren, som Fosnes Hansen hadde lagt opp til. Etter noen år og flere bøker begynte det å ane meg at Beretninger om beskyttelse 2 aldri ville se dagens lys. Omtalen din her minnet meg på det: Fascinerende opptakter fører ikke alltid til vellykka (om i det hele tatt noen!) fortsettelser hos denne forfatteren.

Helsing til fjella

Vil du ta med deg helsing til fjella
Du som ennå er lett på tå
Vil du helse til reinlav og røslyng
Der min fot ikkje lenger kan gå

Vil du sende meg bud når du er der
Vil du nøre din eld ved mi tjønn
Vil du sovne på steinen -eg sov der
Vil du gje dei mi siste bøn

At dei kanskje kan hugse eg var der
At eg levde mitt liv der ein gong
Takke for alt eg fekk der
Syng dei min siste song

Vil du ta med deg helsing til fjella
Vil du helse og takke for meg
Vil du be dei å slette gjelda
For den rikdom eg stal steg for steg

– Vil du ta med deg helsing til fjella?

Finn Sandum

Upernavik, Grønland, midt på 60-tallet:
Abelone er alenemor for tre barn, faren har nettopp dødd, og moren har mistet livsgnisten. Den enslige moren, er husholderske hos den danske handelsmannen og hans kone, Eva. Yngstesønnen, Vitus, ble født på badet deres, og Eva har vært forgapt i ham fra første stund.
Året etter, blir Vitus og storesøsteren, Tabita, adoptert av det danske ekteparet, og de må flytte til Danmark. Vitus er for liten til å huske moren, men Tabita husker. Hun er i tillegg stri av natur, og hun raser over skjebnen sin. Adoptivmoren blir nemlig rasende når Tabita nevner Abelone. Raseriet dabber ikke av, men øker for hvert år som går.

Sterk og rystende lesning. Boka trekker paralleller til "det danske eksperimentet" fra 1951. 22 grønlandske barn ble tvangsflyttet til Danmark med statens velsignelse. De ble nektet å snakke morsmålet, som Tabita og Vitus, og det hele ble så fint kalt et "dannelsesopphold".

Tusen takk, Ellen! Jeg også har vært inne på å ta fatt på Falkberget igjen. Enig med deg, dette er bøker som kan leses mange ganger, og med stadig nytt utbytte.

Synes sånne lenker som tar en ut av bokelskere.no er kjedelige. Legg heller bokbeskrivelsen din inn her, takk.

For et års tid siden la jeg ut dette innlegget:

"Da vi lette etter hunden fant vi den ikke hverken ute eller inne. Da
vi lette etter lykken fant vi hunden under trappen."

Jeg har lest gjennom noen dager gamle aviser og fant dødsannonsen, med
diktet, til forfatter og oversetter Annie Riis (1927–2020). Jeg
kjenner henne ikke, men ser at hun blant annet har skrevet boken med
den fascinerende og tankevekkende tittelen En som het En. En forfatter
jeg fikk lyst til å se nærmere på. Noen som har lest henne?

Jeg fikk svar fra blant andre Ellen, som kunne fortelle at diktet er fra samlingen «Mellom høye trær», og anbefalte Annie Riis varmt. Se litt nede i denne tråden.

Jeg tror jeg trygt kan si at denne lille diktsamlingen kan du bare bestille på biblioteket (når du nå ikke kan rusle mellom hylleradene). Den gikk rett til hjertet på meg (jeg kjøpte den på antikvariat.net), og vil bli overrasket om ikke det samme skjer med deg 😊