Bokelskere.no

Kilden er fantastisk god, ja!

Hehehe. Men filmen er jo så morsom så da må jo boka være det og? Fikk lyst å lese den selv nå. (Visste forresten ikke at det var Scott som skrev Tante Pose!).

Godt sagt! Jeg har også trillet femmer etter en del grublerier, og mine innvendinger er stort sett de samme som dine. Helheten demrer jo etter hvert som man leser, men jeg stilte meg stadig spørsmålet: "Hvor gammel er Ásta når dette skjer?" Jeg undrer meg dessuten over noen av "digresjonene" - hvordan henger f.eks. historien om Kristíns søster sammen med resten av innholdet? Og hvem er fortelleren, som sitter i skipperhuset sitt og minnes (eller dikter?)?

Heldigvis ble det i sum en god leseopplevelse, trass i en del innvendinger. Historien om Ásta er rå, vakker og oppslukende.

Jeg var og veldig skeptisk til at dette skulle være noe for meg, men fant ut at den ligger som lydbok på Storytel og tenkte jeg kunne lytte litt og gi den en sjanse. Det tok ikke lang tid før jeg var overbevist. Nå koser jeg meg veldig. Veldig interessant å høre hans tanker om livet.
Kan anbefale dere å gi det en sjanse til tross for skepsis :)

«-Menn fødes som diktere. De er i konfirmasjonsalderen når de må forsone seg med den uunngåelige skjebnen; at de er genier. Det spiller ingen rolle om de skriver bøker eller ikke. Kvinner blir kjønnsmodne og får barn som kommer i veien for at de kan skrive.»

Auður Ava Ólafsdóttir, for en forfatter hun er. Nå har jeg lest Frøken Island, en roman utgitt i 2018 og på norsk i 2019. Og før det har jeg lest romanene Arr og Stiklingen. Jeg er så glad for at det er forfattere som skriver slike bøker og norske forlag som utgir bøkene på norsk. 200 sider, men den rommer så mye. En av kritikerne forlaget siterer kan jeg istemme etter å ha lest Frøken Island:

«Det er fascinerende hvor mye som kan leses mellom linjene. Det handler om Island, men er også allmenngyldig. Det handler om 60-tallet, men er også tidløst. Ikke minst i kjølvannet av metoo. Det er symboltungt, om en er på det sporet. Men kanskje er det bare en historie om at slik var/er det bare. En historie som fenger.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen

Jón Kalman Stefánsson skriver godt. Men jeg liker bøkene til Auður Ava Ólafsdóttir bedre. Håper virkelig at hun skriver flere bøker. Spesielt godt liker jeg dialogene i boken Frøken Island. Det gjør historien levende. En bok jeg er glad jeg har i bokhylla – den tåler å leses flere ganger.

Omtalen er kopiert fra dette blogginnlegget

I dag er vinneren av den internasjonale Booker-prisen for 2020 kåret (altså den for bøker oversatt til engelsk) – og den går til Marieke Lucas Rijneveld og oversetter Michele Hutchison for The Discomfort of Evening (originaltittel: De avond is ongemak). Dette er den nederlandske poetens debutroman, men håper det blir flere.

Jeg leste romanen i våres og ga den en sterk firer. En god bok, selv om den ikke var blant mine favoritter blant de nominerte.

Edit: Jeg glemte jo å linke til The Booker Prizes nettsider med bla intervjuer og opplesning av utdrag av romanen.

Siden dette er Jane Austen, kretser også denne boka rundt ekteskap, kjærlighet, relasjoner og samfunnets forventninger til individet i tidlig 1800-tall i England.

Hovedpersonen Fanny Price blir sendt til sine rikere slektninger for å bo der, og Mansfield Park blir hennes hjem. Herfra brer historien seg utover, og en større krets unge voksne (og noen av foreldrene deres) danner nettet som utgjør romanen. Fanny er godheten og karakterstyrken selv, og forblir tro mot sine solide prinsipper selv når alle rundt henne ikke er det. Det hadde ikke gjort noe om forfatteren hadde rufset til glansbildet av Fanny litt.

Mansfield Park er en møysommelig gransking av personenes følelser og reaksjoner på hverandres oppførsel. Og som de skriver brev! Og venter på brev! Etter Fornuft og følelse og Stolthet og fordom, opplevdes Mansfield Park som et pusterom. Romanen er mer åpen, og trekker inn omverden i større grad enn de to første bøkene. En far drar til Antigua (i Karibia). En bror drar til sjøs. Klasseperspektivet bringes inn når Fanny får flytte ut av fattigdommen og til Mansfield Park. At det finnes usympatiske og grunne folk i samfunnets toppsjikt, er ingen overraskelse, men Austen nyanserer dette og gjør mot slutten av romanen en finurlig vri når hun sender Fanny hjem til familien i Portsmouth. Skildringen derfra kommer neppe i noen turistbrosjyrer for byen.

Selv om Jane Austen vever intrikate nett av personer og handling, skjønner du fort hvordan dette skal ende: De to gode menneskene som er ment for hverandre, får hverandre til slutt. De løgnaktige og falske får svi for sine manipulasjoner. Mansfield Park har en allvitende forteller som her og der bryter inn som ekspertkommentator, og mot slutten bikker det over i en moralpreken som en redaktør burde strøket.

Mansfield Park er for tjukk, men å lese den er som å grave gull: Plutselig dukker det opp gullkorn som er verd tiden din.

Fin bok om bier og økologi. Den historiske og lærerike delen om bier er egentlig lite fremtredende, men pakket inn i tre gode skjønnlitterære historier. Det gjør at boka er lettlest og passer for alle, samtidig som den gir innsikt i noe mange ikke har et så nært forhold til. Anbefales.

Mr. Darcy! Etter alle disse årene møtes vi altså. Jeg tror det var BBC-serien med Colin Firth, i kombinasjon med Bridget Jones-bøkene, som gjorde Mr. Darcy til en av klodens mest kjente romanskikkelser.

Stolthet og fordoms mest interessante person er likevel Elizabeth Bennet. Jeg innbiller meg at hun må ha vært en radikal romanfigur for 200 år siden; frekk, morsom og skarp, med klare meninger om det fastlåste samfunnet hun er en del av. Men siden dette er Jane Austen og handlingen foregår i den øvre britiske middelklassen, er ikke rommet hennes stort. Da Elizabeth helt mot slutten blåser ut mot henne som sperrer for veien til Mr. Darcys hånd, oppleves det som endelig å kunne puste. Stolthet og fordom knirker seg framover, med lite ytre handling og desto mer samtaler og relasjonsdynamikk.

Da jeg leste denne boka, kom jeg til å tenke på Elena Ferrantes romantittel Kvelande kjærleik. Ikke fordi kjærligheten i denne boka er kvelende, men vilkårene dens er det.

Ferielektyre i år - lest for andre gang. Jeg tok den med på hytta fordi jeg husket at jeg likte den da den kom ut, men husket ikke helt hvorfor. Nå husker jeg hvorfor!

Godt sagt! Det var romanformen som fikk piggene ut hos meg også. Å se Undset fra en ny synsvinkel var saktens interessant, men jeg ville nok ha foretrukket en biografi. Må visst se meg om etter en Undset-biografi, selv om det ikke er min favorittsjanger.

Årets beste leseopplevelse så langt.. Nydelig!

Nå har jeg nettopp lest siste side i Gulldronning, perledronning av Margaret Skjelbred, og sitter her med frysninger og nesten åndeløs. For en utrolig vakker bok, men en utrolig vond historie! Denne må dere lese, folkens, om overgrep, psykisk sykdom, omsorgssvikt, og en utrolig morfar som finner en vei gjennom og ut av det vonde. Jeg har fått en ny favorittforfatter!

Hva jeg skal ta meg til etter dette, det vet jeg ikke riktig. Jeg har Przewalskis hest og Noe tapt og noe vunnet liggende, begge er bøker jeg virkelig gleder meg til å lese. Men jeg lurer på om jeg trenger noe litt lettere nå, etter flere uker hvor jeg stort sett har lest om mord, slaveri, psykisk sykdom, og nå, til sist overgrep og omsorgssvikt mot barn...?

Jeg holder forresten fortsatt på med Aasmund Olavsson Vinje, kanskje jeg rett og slett bare skal lese litt videre i den. Den er faktisk ganske underholdende.

Ønsker dere alle en riktig god helg :-)

Ungdomsopprør i Brooklyn.

Enda en bok om oppvekst i Brooklyn, New York, men med den vrien at Asher Lev er hasidisk jøde med en sterk kunstnerisk legning, noe som gir opphav til problemer i hans tett sammensveisede familie og lokalmiljø. Med andre ord, dette er også en historie om et barn med spesielle evner som omgivelsene til tider oppfatter som maniske og selvsentrerte. Kronologisk følger romanen min egen tidlige barndom angående fødselsdato og fødested, men erfaringene som hovedpersonen gjør seg og mine egne kunne knapt vært mer forskjellige. Potok ser ut til å ha godt grep om hva det vil si å bli kunstner, og forholdet mellom Asher og hans mentor Jacob Kahn virker psykologisk sant. Dette er en seriøs bok hvor hovedpersonens stahet til tider også irriterer leseren.

Tematikken i boka, som kom ut på norsk 1973, er også behandlet i den ferske TV-serien Unorthodox. Se også lista mi med bøker lagt til Brooklyn. (Lest 2013).

Dette var den første boken jeg leste av Amalie Skram. Den likte jeg utrolig godt. Forholdene i boken, måten følelsene formidles. Hvordan det føles for Lucie som er en "underklasse-dame" som skal forsøke å passe inn i "overklassen", samtidig som hun ønsker å være seg selv. Beskrivelse av følelser som skam, skyld og usikkerhet kommer tydelig frem. De tankene Lucie har om at hun bare ønsker å bli akseptert for den hun er skildres godt. Likte denne veldig godt!

Denne boken var interessant. Denne beskriver kjærlighet og følelsene de forelskede menneskene har. Dette er veldig annerledes de andre ekteskapsromanene til Skram jeg har lest, da de pleier å ha hovedfokuset på det ulykkelige i et arrangert eller praktisk ekteskap. Det beskriver også forøvrig her, men likevel en del annerledes enn de andre. Skrevet på en noe "leken" måte. Likte denne godt.