Jeg har prøvd. Jeg prøvde virkelig å finne lyspunkter i denne filmen :-)
Og ja, jeg humret innimellom. Men det holdt ikke mer enn til terningkast 2 på det jeg orket å se - på din og Harald K's anbefaling.
Morsomt hvor forskjellig vi opplever tingene.
Handling om livet som verdi i seg selv, blottet for materialisme og selvopptatthet. Nydelig!
I likhet med flere, tok jeg også vaksine nr 2 denne uken, og har vekslet mellom sofaen og sengen i to dager. Men, jeg fikk lest ferdig Oryx og Crake at Margaret Atwood. Jeg likte ikke denne så godt, den engasjerte meg ikke like mye som A Handmaid's Tale. Så da gikk jeg rett over til å fortsette på New York triologien av Paul Auster som har ligget i jobbsekken. I tillegg fikk jeg kjøpt fem bøker på Røde Kors butikken (en jeg hadde lest før, kom jeg på).
Jeg synes det er spennende å kunne lese bøker omigjen, spesielt hvis det er en god stund siden jeg leste dem sist. Da oppdager man gjerne noe nytt- nye detaljer, referanser eller ser historien på en annen måte. Noen bøker er jo også ment å leses flere ganger, Kristin Lavransdatter,og Trolldomsfjellet, feks. Dog, det er sjeldent jeg leser bøker jeg ikke har likt flere ganger, men det er kanskje noe man burde gjøre- i tilfellet man liker dem bedre andre gangen. Men, så mye tid tror jeg ikke at jeg har :)
Spenningen fortsetter i bok nr 3, og jeg synes Peter May fletter sammen trådene i historien om Fin Mcloud på en mesterlig vis i denne siste boken. Knallbra triologi!!
Mangt har du bruk for.
Mykje må røynast
før dagen er all.
Mangt kan du greie deg utan.
Men utan menneskevarme
blir verdi for kald.
Jan-Magnus Bruheim
Hei igjen André og tusen takk for ditt utfyllende svar.
Jeg har full forståelse for at dette nettstedet ikke driver seg selv, og at dere trenger inntekter.
Det er da også et kvalitetstegn at vi er så attraktive at Norli ønsker et samarbeid, og at vi når mange utenfor oss registrerte deltakere. Jeg ser poenget med at nettstedet får noe tilbake i kroner og øre for den verdiskapningen som foregår her inne.
Jeg har likevel to ting å si angående avtalen med Norli.
For det første, du skriver at en av inntektskildene er: «utleie av anonyme terningkast til Norli». Men når Norli lenker tilbake til våre boksider, forsvinner denne anonymiteten. Lesere av Norlis reklame ser med en gang at det er meg som har skrevet om for eksempel «Reisen til Cadillac», og hvilket terningkast jeg har gitt boken. Mange her inne skriver under fullt navn, andre under fiktive. Uten å gjøre et stort nummer ut av min person, er det enkelt å finne ut hvem jeg er. Folk vil sikkert reagere ulikt på dette. Selv er jeg ukomfortabel med ubedt (og uvitende) å figurere som reklame for en av Norges største bokhandelkjeder.
Og dette leder meg over til det andre. Som jeg forstår har denne avtalen pågått siden i fjor. (At Norli også lenker til eldre bokomtaler, er en annen sak). Hadde det ikke vært på sin plass å informere oss deltakerne av bokelskere.no om avtalen. Da kunne hver enkelt ha tatt et valg om hun/han ønsket å være en del av Norlis markedsføring eller ikke. Personlig ville jeg satt pris på det. Nå oppdaget jeg det hele tilfeldig og med påfølgende frustrasjon.
Bokomtalene er en viktig del av del av dette nettstedet. Jeg skal ikke trekke noen bastant konklusjon, men denne runden fikk meg i hvert fall til å tenke over hva jeg ev. vil skrive i fremtiden.
Jeg må si jeg er fristet til å slutte å skrive bokomtaler, i hvert fall positive, her på bokelskere. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at Norli i sine reklamer ofte lenker til bokelskere.no
Jeg fant flere lenker til meg, bokomtaler jeg har skrevet, og terningkast jeg har gitt.
Se for eksempel her: Reisen til Cadillac / Innbundet / Norli.no
Nederst i denne annonsen er det lenket til nettopp meg og min omtale av boken her på bokelskere. Dette er bare ett av flere tilfeller.
Så kan man kanskje synes det er smigrende og flott at en stor bokhandlerkjede som Norli bruker oss.
Men jeg har aldri hatt til hensikt eller noe ønske om å drive gratisreklame for Norli.
Jeg er fullt klar over at alt jeg skriver her, ligger åpnet på nettet. Men er det lov å bruke mitt navn og stoff i kommersielt øyemed?
Jeg har heller aldri fått noen forespørsel fra Norli i sakens anledning.
Noen bokbloggere har avtaler med forlag. I sine bokomtaler gjør de oppmerksom på at de har mottatt den aktuelle boken fra forlaget. Det er ryddig og redelig.
Norli gir ingen opplysninger om den personen de henter sin omtale fra, er forespurt eller ikke.
Admin – kjenner du til denne praksisen? I så fall, er dette noe dere som driver dette nettstedet har godkjent?
PS: Det kunne ha vært interessant og tatt denne saken til forbrukermyndighetene. Det er nettopp det at Norli bruker bokelskere.no og dets enkeltmedlemmer kommersielt, i sin egen markedsføring som er det springende punkt. Det dreier seg ikke om sitater, men om hele anmeldelser.
TANKELØS -
Inne i alle dager er det et lite hjerte
og en åpen hånd.
Kanskje hver dag er et liv for seg.
Morgenen har sin lov og aftenen har sin
og om natten er det en krone av ild over vårt hus
ingen kan nå.
Sommerbekkens lille hvite panne
er full av tanker den ikke kan holde fast på
og hører til i en annen verden, krystallren
men flyktigere, alltid musikk.
Grankonglen faller ned som et gonggongslag
og noen netter er fulle av et bronceaktig lys.
Ørreten vandrer i sin elv som et spor
av fruktbarhet dypt i hjertet, den har
en munn som svelger og gaper uten å drikke.
Til denne verdenen hører også de aldrendes små lykker:
en katt i fanget, lave ord til barn
og alt som vokser, trådene i en vev,
tre fingerspor på vinduene om aftenen,
det er for smått til å nevne men det er
kanskje det lave gresset i vårt liv,
den grønne bølgen som skyller om strandens sten
og bekken med den hvite pannen,
tankeløs, full av musikk.
Rolf Jacobsen (1907-1994) Diktet er hentet fra diktsamlingen Alle mine dikt, utgitt på Gyldendal i 1990.
En av de to følgerne er meg.😊 Det ser ikke ut som at du følger de bøkene som har omslagsbilde. Prøver å legge inn lenker til bøkene her.
Pålitelig ung dame får post
En time med rutebil
Av en eller annen grunn kommer ikke omslagsbildet på En time med rutebil automatisk opp, men det kommer opp hvis man trykker på Se omslagsbilder. Fryktelig tungvindt.
I boka skriver Paasilinna humoristisk om et dypt tragisk tema: Selvmord. Det gjør han på en slik måte at vi får respekt og empati for alle menneskene som går rundt og lurer på om de skal ta livet sitt. Samtidig blir handlingen mer og mer burlesk og usannsynlig. Etter hvert som du kommer utover i boka forstår du at problemet selvmord løses best når likesinnede kan komme sammen og snakke om det. Kommunikasjon. I denne boka harselerer Paasilinna mye med mytene omkring den tungsindige finnen, slik vi i sin tid møtte det i finsk fjernsynsteater. Utrolig mye humor - jeg humret meg gjennom boka. 5
tjener som bindemiddel i denne ytterst fiktive dokumentarromanen. Riktignok tar Enquist for seg personer som faktisk har levd som boktittelens Marie «Blanche» Wittman og Marie Skłovdoska Curie. Men kildematerialet har kan hende vært tynt, og forfatteren har valgt en eksperimentell form som jeg synes blir strevsom. Det gjelder særlig i begynnelsen; etterhvert blir romanen lettere tilgjengelig.
Mest interessant er historien om Blanches rolle som pasient ved Paris-institusjonen La Salpêtrière. Her blir hun brukt av en dr. Charcot som et offentlig case-studium i hysteri. Seinere blir hun assistent på et røntgenlaboratorium og skal da ha møtt og arbeidet for Marie Curie. Blanche ble da vitne til hennes kjærlighetsaffære med en gift mann. Så skandaløs at det i følge Enquist gjorde slutt på Curies vitenskapelige karriere. Ikke riktig, ifølge SNL og Wikipedia.
Dagens biografier omtales gjerne som «rekonstruerte» med sterke innslag av fiksjon. I Boken om Blanche og Marie er fiksjonen blitt det altdominerende. Enquist skriver interessant nok om sine egne forfedre at han knapt vet mer om en del av dem enn det man kan lese ut av gamle fotografier.
Bare hyggelig!
De forklarer det du spør om på den samme siden hvor man kan legge til bøker:
" Utgaven du legger til vil ikke dukke opp i søk etter bøker, men vil være synlige andre steder. Andre vil kunne legge boka til i sin boksamling. Hvis vi på et senere tidspunkt får autorative bokdata om utgivelsen du legger til, vil vi av praktiske årsaker skrive over dine bokdata. "
Det siste tolker jeg dithen at de får sine data fra et eller annet sted, og ikke fra info som brukere av bokelskere legger til.
I «Kunsten å gå» tar Thoreau først leseren med på sine daglige ettermiddagsvandringer i landskapet og skogen utenfor småbyen Concord. Men raskt går turbeskrivelsene over til betraktninger om forholdet mellom kultur og natur. For at bylivet skal bli godt, må byen være omgitt av vill natur. Her har jo Amerika på 1850-tallet svært så gode forutsetninger i forhold til det oversiviliserte Europa. Thoreaus argumenter har god forankring i datidens naturvitenskap, inkludert den unge Charles Darwin.
Mer tvilsomt blir det når Thoreau kritiserer engelske lyrikere bosatt i det vakre «Lakes»-distriktet for å mangle en frisk, vill melodi. De ånder av naturkjærlighet, men mangler sansen for det ville mennesket. For ham er det ville mennesket den innfødte indianeren, men også tømmerhoggeren, fiskeren og andre som lever av og i villmarka.
Det andre essayet i Til naturen er en vakker beskrivelse av hvordan landskapet endrer seg ved snøfall og frost. Fra forlagets side er dette ei pent utstyrt bok med naturalistiske illustrasjoner av Einar Sigstad.
Etter å ha lest en glitrende omtale av denne gledet jeg meg stort og ble skikkelig skuffet. Den fenget meg på ingen måte, språket var for lett og klarte ikke å gi meg noe som helst så etter ca. 60 sider klappet jeg bare boken sammen. Når det er ingenting i en bok som gjør meg nysgjerrig på hva som vil skje utover i boken så gidder jeg ikke bruke tid på den rett og slett.
https://bokelskere.no/bok/ny/
En stjerne for din presise omtale!
Og likevel kom vi ut med så forskjellige opplevelse av boken. Jeg lot meg rive med og moret meg. Tror du ikke Jane Austen ironiserer over nettopp dette livet du beskriver? Lest fra en slik innfallsvinkel gir jeg terningkast 5. Et fornøyelig og (sannsynlig) realistisk innblikk i en verden fjern fra vår egen.
Nå henter jeg fram Seierherrene fra bokhylla. Det er mange år(tier?) siden jeg leste den, men etter å ha avslutta Bare en mor føler jeg at Jacobsen er i ferd med å etablere sin litterære forbindelse mellom Helgeland og Oslo.
Jeg er selv oppvokst på ei øy og har hatt sjøen som arbeidsplass i adskillige år. Boken til Jensen syns jeg var fantastisk! Frodige fortellinger, om skjebner, misunnelse, relasjoner på godt og ikke fullt så godt. Gjenkjennelig en god del av det. Samtid er fortellergleden formidabel. Og innimellom måtte jeg humre, der er humor.
Særlig fornøyelig også at jeg har besøkt Søfartsmuseet i nettopp Marstal, det utgjorde en fin bakgrunn under lesningen.
Knallbra bok, en krimbok utenom det vanlige. Historien veksler mellom nåtid og fortid der vi får følge en guttegjeng fra Ytre Hebridene. Fantastiske skildringer og god psykologisk innsikt gjør boken til en sjelden perle. Boken bygger seg opp utover og spenningen holder seg til siste side.