Bokelskere.no

Åja, hvordan kunne jeg glemme; Mord per korrespondanse er også en favoritt - sammen med Mann i brun dress!

Ja, de radbrekker bøkene til Christie i disse nynnspillingene. Har lest noe om at det kan skyldes at rettighetene er solgt til USA, og at britiske filmer derfor ikke kan legge seg for tett opp til originalen. Men jeg får ikke denne teorien helt til å stemme, for jeg tror BBC fortsatt har eierandel i filmrettighetene. Jaja, åkkesom, man blir sittende og "men det var da ikke slik det foregikk i boken?!" og så må man grave frem bøkene igjen da ;) Min favoritt er forresten Endless Night (Some are born to sweet delight, some are born to endless night), samt Fem små griser.

Det er så interessant hvordan Skram skildrer de samme tankene og følelsene som man kjenner seg igjen i i vår tid. At følelsene er konstante selv om tiden og samfunnsnormer er i forandring. Hun skildrer sterkt følelsen av sjalusi, usikkerhet, fortvilelse, skam, skyld og redsel. For ikke å snakke om hva disse følelsene kan gjøre med en selv og andre. Hun forteller om ekteskapet (som en praktisk og "tidsriktig handling") mellom en ung uerfaren kvinne og en eldre erfaren mann. Hva ulike erfaringer og forventninger kan gjøre med relasjonen til en selv og andre. En spennende historie hvor man kan kjenne igjen følelser fra begge karakterer. Jeg liker veldig godt hvordan hun har skrevet historien. Ikke minst synes jeg denne boken har en briljant slutt.

Tredje (og siste?) bok i Barrøy-serien.

Bildet av andre verdenskrig i Norge blir mer og mer nyansert for hvert år. Heltefortellingene om folkelig motstand og gutta på skauen er tilbakelagt, og Rigels øyne er i så måte en tidstypisk bok. Alt er grader av skyld og tvil, fra bokens tittel ned til enkeltmenneskene som dukker opp. Rigel var et tysk skip som ble senket av våre allierte, britene, i krigens siste år. Den operasjonen blir mindre gloriøs når vi vet at skipet stort sett var lastet med krigsfanger fra Øst-Europa, og i mindre grad tyske soldater. Rigel-senkningen er en av historiens største skipskatastrofer, hvor mer enn 2500 mennesker omkom.

I Hvitt hav driver en av de overlevende, Alexander, i land på Barrøy, hvor han treffer Ingrid. Rigels øyne er Ingrids jakt på Alexander, som er far til barnet hennes, Kaja. Med denne tredje boka i Barrøy-serien åpnes verden enda mer opp enn i de to foregående bøkene.

Ingrid reiser sørover for å følge sporene etter Alexander, talende nok ofte på grensen mellom Norge og Sverige, inn i et dialog-landskap som Roy Jacobsen-lesere vil kjenne igjen: Tvetydigheter, unnvikelse og hemmeligheter blir gradvis avslørt for oss, uten at historien blir helt forløst i form av en storslagen finale.

Og Ingrid? Litt mattere i lakken, men hun fikser dette også. Om det er flere historier å skrive fra Barrøy, er jeg mer i tvil om, selv om Jacobsen selvsagt ville klart å turnere historien om 1950-tallets modernisering på den lille øya.

Ja noen bøker blir det selv om de har ligget mange år så kan en bli så overraska. Helt utrolig av og til. Hørtes ut som en god bok.

Håper du har fin helg :)

Denne helgen er allerede den beste på lenge! Jeg har endelig kunnet holde mitt 3 måneders barnebarn igjen, etter denne perioden med total lock-down. Jeg er lykkelig.

Jeg leser Full spredning av Nina Lykke, og Arkiv over bortkomne barn, av Valeria Luiselli. Førstnevnte er veldig fornøyelig, og den slukes raskt. Sistnevnte er jeg snart ferdig med, og jeg liker den veldig godt. Jeg har fire bøker til på planen i juni. Det blir spennende å se hvor mye jeg får lest.

Carson McCullers

she died of alcoholism
wrapped in a blanket
on a deck chair
on an ocean
steamer.

all her books of
terrified loneliness

all her books about
the cruelty
of loveless love

were all that was left
of her

as the strolling vacationer
discovered her body

notified the captain

and she was quickly dispatched
to somewhere else
on the ship

as everything
continued just

as

she had written it.

• Charles Bukowski

Denne boken ble utgitt et par år før det var kjent at forfatteren hadde et forhold til prinsessen. Fikk, så vidt jeg husker, gode kritikker.

Fabelaktig praktbok om allsidig kunstner.

Maleriet Seljeføyten er nok motivet de fleste av oss først og fremst forbinder med Skredsvig. Denne flott illustrerte boka viser likevel hvor stor bredde det var over kunsten hans. Boka åpner og slutter med å ta for seg to helt spesielle og svært så forskjellige verk. Det første er det naturalistiske, men likevel så symboltunge Menneskens søn som tilsynelatende viser Kristus' inntog på et vanlig norsk gårdstun. Et av de siste kapitlene tar for seg takmaleriene Døgnets tider Skredsvig utførte i rokokkostil for tilskuerfoyeren i Nationaltheatret 1899.

Resten av boka følger Skredsvig kronologisk med særlig vekt på tiden i Paris og forholdet til hans to ektefeller, Maggi og Berte. Selv om reproduksjonene er det viktigste ved boka, er det også verdt å få med seg teksten, som gir god bakgrunn for å forstå hva som inspirerte Skredsvig til enhver tid. Helt lettleste er disse kapitlene likevel ikke.

Menneskens Søn 1891

Ingen har vel sagt noe om å forkaste analyse og rasjonell kommunikasjon? Men skjønnlitteraturen har en litt annerledes oppgave, hvis den bare hadde som mål å beskrive en form for lovmessighet, ville det jo ikke vært noe behov for fiksjon.

Emanuelsen har jo pandemien som bakteppe, med mindre du eller noen andre kunne forutsi nøyaktig hva som nylig har skjedd og kommer til å skje videre, gir det absolutt mening å behandle det uventede(f.eks i form av en katastrofe) i skjønnlitteraturen. Poenget her, går jeg ut fra, er at det uventede er avhengig av å være minst like mye mentalt forberedt som å være i nødvendig beredskap for øvrig.

Hva er litteraturens viktigste funksjon for deg?

En ekstra himmel over tilværelsen synes jeg er en fin formulering.

Det uventede synes jeg ellers føyer seg fint inn blant litteraturens evne til å gi det skjulte, det glemte og det oversette oppmerksomhet.

Jenny. Sigrid Undset.
Sigrid ble frarådet å skrive en historisk roman, for det var ikke der hun hadde sitt talent. Vel, så skrev Sigrid om Kristin Lavransdatter, og resten er historie. Så godt skrevet at mange ligger sønderknust i tårer og tror det er faktisk historie. Sånn sett så har den jo blitt norgeshistorie

Men altså; seks år før "Kristin" slo hun gjennom med Jenny. Den kalles vel sosialrealisme, om jeg ikke tar feil.
Om hun hadde talent for det også? Ja, så definitivt.
Her tar hun for seg store eksensielle spørsmål. Handlinga foregår i Oslo og i Roma, og i disse byene er det mye hjerte og smerte, masse kunst, kunstnersjeler og arkitektur. Hun beskriver alt dette veldig billedlig og ekte, så det er ikke rart den vakte oppstyr når den kom ut.
Relevans i dag? Ja, så det svir. Mange invandrerjenter i Oslo øst, står nok i dag i det samme indre og ytre presset som jenter fra vestkanten for 100 år siden. Kortere enn det ogdå, forresten.
Flott bok, selv om det for meg, hvit mann 55 år, synes noen av disse hjerte og smerte passasjene ble litt lange, sett med 2020 briller.

Jeg har valgt meg ut "Hendelser ved vann" av Kerstin Ekman for påskedagene :)
Et tips fra en venninne - En krimroman som har fått plass i århundrets bibliotek.

For et avsindig vakkert språk, jeg måtte lese en del av den høyt, bare for å høre ordene uttalt for meg selv. og handlingen er ikke mindre nydelig, så tett på kjærligheten, sorgen, frykten, ensomheten, lykken, livet, døden.

I disse tider får sikkert de fleste her ekstra god tid til å lese. I den forbindelse er jeg nysgjerrig på hva dere mener er litteraturens nytte og funksjon, i forlengelse av dette også hva kunstens rolle er, spesielt nå når verden er i ferd med å endre seg, til det bedre eller verre.

Selv tenker jeg at litteratur og kunst har blitt noe vi gjør(adspredelse) i skyggen av det vi egentlig gjør(jobbe), den har blitt redusert til underholdningen og tidsfordrivet vi blir "belønnet" med når vi har unnagjort våre plikter. Noe av litteraturen og kunstens betydning synes å være tapt. I den grad den kan gå tapt ...

Heldigvis forandrer kunst og litteratur fremdeles liv. Det er min personlige mening, og mange er vel enig, antar jeg, at Corona-pandemien vil forandre verden for alltid. Det som skjer er så nytt for oss at det innebærer at vi også må tenke nytt om så og si alt, hva det vil si å være menneske og hva virkeligheten i det hele tatt er. Det krever en kreativ respons.

Mennesket er et politisk dyr, har det blitt sagt(et kvikt google-søk avslører at det var Aristoteles som sa det). Vi kunne like gjerne sagt at mennesket er et estetisk dyr. Forestillingen om at estetikk skal være underordnet alt det andre vi organiserer hverdagen vår etter, eller at den bare skal opptre som substitutt i form av underholdning, holder ikke mål, slik jeg ser det. Den er heller blant våre mest primære behov, hvilket sikkert er hvorfor den har vært så lett å utnytte.

Det er veldig vanskelig å være kortfattet om dette, men for å forsøke besvare mitt eget innledende spørsmål: for min egen del så er litteraturens evne til å utvide virkelighetsforståelsen og øke evnen til empati viktig. En virkelighetsforståelse og empati som jeg mener ikke lenger bare skal være forbeholdt mennesker og det menneskelige. Forestillingkraftens innflytelse på virkeligheten, innlevelsens ekspandering av virkeligheten.

Mye mer kunne blitt sagt, men uansett mest nysgjerrig på hva dere andre mener. Hva skjer med dere når dere setter dere ned med en virkelig god bok? Hvor viktig er litteratur for dere?

Takk for svaret - koselig å mimre litt over disse bøkene. Skal ta med "Barna på Lilleøya" på hytta og lese for de minste barnebarna, når bare de blir litt større :-)
De største har nok passert dette stadiet, selv om de synes det er veldig koselig at jeg leser barnebøker høyt foran utepeisen i sommerkveldene.

Så googlet jeg Gyldendals gode pikebøker - og fant at jeg har laget også denne listen!
Disse bøkene har lært mange av oss å bli glad i litteratur.

Men Bobsey-barna falt aldri helt i smak hos meg ...

Så morsomt og koselig! Ja, nå ser jeg at jeg har lagt inn «Dimsie på skolen igjen» og «Dimsie griper inn». Men disse ligger bare i min boksamling; jeg får dem ikke opp når jeg søker i Bokelskere.no’s database. Dette er et problem når man legger inn bøker her. Jeg har i hvert fall ikke funnet noen måte å gjøre det på, slik at de bøkene jeg legger inn, blir tilgjengelige for alle.

Min store heltinne var Frøken detektiv, Nancy Drew. Jeg kunne ikke få nok av henne! Senere slukte en av mine døtre bøkene om henne.

Hvilke er de to første i GGP-serien? Er det «Dimsie på pensjonatskole»? Jeg har fortsatt en del GGP-bøker, et par av Aimée Sommerfelts Trulte-bøker – og så klassikeren «Barna på lilleøya».

Fint å tenke på hva disse tidlige leseopplevelsene gjorde med oss.

Ellers så laget jeg for en tid siden listen Mine første bokskatter.

Der ble jeg påminnet at jeg burde huke av de fire jeg har lest av Peter May. Sjelden jeg leser krim, men May skriver fra et helt annet miljø enn de fleste andre. God litteratur!