Populærmusikk fra Vittula
av Mikael Niemi (forfatter) og Erik Krogstad (oversetter).
Oktober 2023 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2023
Format Heftet
ISBN13 9788249526055
EAN 9788249526055
Omtalt tid 1970-1979 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Augustprisen. Skjønnlitteratur 2000
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
104 290 155 46 15 4Bokomtaler
En klassiker fra tidlig i dette århundre. Den har stått lenge i bokhylla mi. Anskaffet noen år tilbake på ett av loppisene jeg og fruen pleide å besøke. Altså nok en brukt bok fra et loppemarked. Bøker på loppis er meget billig og du finner mye bra!
Populærmusikk... har fått mye skryt. Og det er fortjent. Jeg koste meg med denne boken. En oppvekstroman eller... snarere, du får en rekke glimt fra en særpreget, stedegen oppvekst på 60-70 tallet helt nord i Sverige. På grensen mot Finland.
Ofte tar handlingen av over i det fantasifulle. Surrealistiske! Men det er bare kledelig. Ikke la deg skremme. Populærmusikk... er lesning verdt bokas vekt og vel så det i purt gull. Anbefales!
Jeg leste ut boka lørdag 16. mai covidvåren, 2021. Denne kalde våren hvor jeg, takk Gud!!!! -relativt raskt kom til hektene igjen etter gjennomlevet covidsykdom på tampen av april, 2021. Jeg var heldig og jeg takker min Herre for at det hele gikk bra.
Fantastisk morsom bok
Etter å først ha lest oppfølgeren "Koke bjørn" hadde jeg store forventninger til denne boken. Da denne var av et helt annet slag, ble jeg dessverre noe skuffet. Boken består av en jeg-person som forteller enkeltstående historier om sin oppvekst, med historier som av og til får en til å trekke på smilebåndet, men ikke mye mer enn det. Livlige fortellinger om livet i Pajala, men får nok ikke veldig høy score hos meg.
Matti vokser opp i Vittula i Pajala, en svensk bygd "in the middle of nowhere" på grensen mot Finland. Nokså tidlig i oppveksten møter han tause Niila, en av fem søsken i en læstadianerfamilie.
Boka består av en samling enkeltstående episoder, hvor vi følger guttene gjennom oppveksten. Sammen opplever de rockens innmarsj, drømmen om å spille i band (som de etter hvert realiserer), Mattis sommerjobb som rottefanger, gjengoppgjør, gryende interesse for jenter, badstu- og drikkekulturen. Vi kommer tett inn på den typiske finske folkesjelen, hvor de fleste er fåmælte slitere.
Historiene er tidvis av litt vekslende kvalitet, men mest med virkelig gode historier. Som da faren etter en tur i badstua skal innføre Matti i mannsverdenen. Matti er overbevist om at faren nå skal gi ham en leksjon i seksuallivets gleder og farer. Istedet blir han innviet i hvem slekta har vært på kant med gjennom de siste generasjonene, og som han derfor bør holde seg unna. Det er ikke mange i bygda som går klar etter farens utlegninger.
Jeg storkoste meg med denne boka, som er både morsom og litt trist. Ofte ble jeg sittende og skratte høyt. Ikke minst pga. selvironien som gjennomsyret boka.
Denne boken ble rett og slett for merkelig for meg, fortellerstilen virket rar, og jeg følte at jeg aldri ble særlig "kjent med" hverken hovedpersonene eller de andre. Jeg leste ca 1/3 del og skumleste resten, og det var det. Og etterhvert følte jeg at jeg kaset bort tid som jeg kunne brukt på langt bedre bøker.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Anne Lunde
Geir Smith-Solevåg
Berty
Kjersti JohnsenSitater fra dette verket
Iris Linnea siterer Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi (side 83)
01:59, 25. mars 2010 2 har det som favoritt.
Jeg kommer altså til å dø om noen flyktige årtier. Mitt legeme vil utslettes for tid og evighet. Det samme vil skje med jenta, vi skal alle snart vandre heden og forsvinne. Om tusen år er livene våre, alle våre vakreste drømmer og verste redsler, oppløst i jord og aske. Hvilken rolle spiller det da om hun er hoven og sier nei og ler deg rett opp i ansiktet? Takket være denne tøffe innstillingen har jeg fra tid til annen utrettet små mirakler på kjærlighetens område, våget å møte livsfarlige kvinner, for eksempel, og iblant også faktisk fått leke med dem.
Iris Linnea siterer Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi (side 220)
19:08, 29. april 2010 1 har det som favoritt. Kommentarer: 2
De fleste var nå tause og innadvente mens leveren strevde for å få bukt med giftstoffene og hjernecellene døde som fluesvermer.
Iris Linnea siterer Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi (side 223)
19:05, 29. april 2010 1 har det som favoritt.
Jeg støtter hendene mot det kalde brurekkverket og lurer på hvor det ble av dere alle sammen. Mennesker jeg en gang kjente, mennesker som delte min verden.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi
23:25, 20. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Det farligaste, det han mest av allt ville varna för, den faktor som sänt hela kompanier av unga stackare in i dårskapens dimmor, var dock bokläsningen.
Denna ovana hade ökat, och farsan var outsägligt tacksam
för att jag själv inte hittills visat sådana tendenser.
Sinnessjukhusen var överfyllda av folk som läst för mycket.
En gång hade de varit som du och jag, kroppsligt starka,
frimodiga, nöjda och balanserade. Sedan hade de börjat
läsa.
Oftast av tillfälligheter. En förkylning, ett par dagars
sängliggande. Ett vackert bokomslag som väckt nyfikenhet.
Plötsligt var ovanan född. Den första boken ledde till
nästa. Och nästa, och nästa, länkar i en kedja som ledde
rakt ner i mentalsjukdomens eviga natt. Man kunde helt
enkelt inte sluta. Det var värre än narkotika.(...)
Det farliga var skönlitteraturen, det var där som grubblerierna grundlades och uppmuntrades. Så vanebildande och riskabla produkter borde bara säljas i statligt kontrollerade butiker mot legitimation, ransonerade, till enbart folk i mogen ålder.
PerSpelemann siterer Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi
10:40, 21. mai 2013 Ingen har det som favoritt.
I kartboka kom Skåne først, trykt i en ekstra stor skala, fullstendig nedkludret med røde streker som betydde veier, og svarte prikker som betydde steder. Etterpå kom de andre landsdelene i normal skala, lenger og lenger mot nord jo mer du bladde. Og helt til slutt kom nordre Norrland, trykt i ekstra liten skala for å få plass, og enda var det nesten ikke streker og prikker der i det hele tatt. Nesten helt på toppen av kartet lå Pajala omgitt av brunfarget tundra, og der var det vi bodde.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
2493 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Bøker som har gitt meg uforutsigbare, høylydte latterutbrudd, enten humoren var intendert eller ikke. Tegneserier er ikke med her, for de ler jeg så ofte av. Med ett unntak: Jan Stenmark, fordi han er så utypisk. Ellers er det stort sett skjønnlitteratur, med et par unntak: Kon-Tiki (Heyerdahl viser seg å være veldig vittig, spesielt når han underdriver), og Knakk (hva er det for slags sjanger egentlig?). OBS: Tilfeldig rekkefølge. Knakk er nok aller morsomst.
Kvener en finskætted nasjonal minoritet som i Norge har samme status som skogsfinner og jøder, romanifolket (tatere) og roma (sigøynere). De kom til Norge fra 1500-tallet til slutten av 1800-tallet, og har som andre minoriteter vært utsatt for hard fornorskning og ordet kven var lenge brukt som skjellsord. Til tross for det lever enda språket. Det er vanskelig å gi nøyaktige tall på hvor mange som kan snakke språket i dag, men det er stort sett den eldre generasjonen. Det kvenske kjerneområdet strekker seg fra Nord-Troms til Finnmark.
Det som går igjen i det vi har av kvensk litteratur er at det ofte er nordmenn og finlendere som har skrevet om kvener, mens det først er i nyere tid at kvener selv har begynt å skrive om seg selv. De fleste kvenske fordattere skriver på norsk med unntak av Alf Nilsen-Børsskog som er den første som har skrevet hele romaner og diktsamlinger på kvensk.
I denne listen har jeg samlet noen verker som kan kategoriseres som kvensk litteratur, som er et veldig vidt begrepp foreløpig. Det er litteratur som enten er skrevet av kvener, om kvener eller med kvensk tema.
Jeg skal komme med mer utfyllende kommentarer etterhvert.
Bøker jeg har lest gjennom nærmere 50 år som har satt sitt preg på meg og gitt meg sterke leseropplevelser. kommentarene reflekterer min subjektive opplevelse av den enkelte boka.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
