Chinua Achebe tar oss med til Umuofia, en landsby i Nigeria. Der blir vi kjent med menneskene som lever der med sine tradisjoner, sin tro og skikker. Vi blir spesielt kjent med Okonkwo, han blir på en måte en representant for folket sitt. Selv om han har en væremåte som er mer brutal enn mange av de andre stammemedlemmene . Men han representerer deres levemåte, det å sloss for sitt folk, og jobbe hardt for å brødfø familien. Livet går sin gang og vi opplever både sorger og gleder.
Okonkwo gjør en formidabel "tabbe" ,noe som medfører at han og familien må forlate landsbyen i 7 år. Da de vender tilbake igjen blir han møtt av de hvite menns inntok, og læren om en ny religion som er er helt uforståelig . Dette fører til at ting begynner å gå i oppløsning,"Mønsteret rakner!
Forfatteren er unik i sine skildringer, han skriver i en nøktern stil, meningen er nok at han ikke vil belære noen, men heller øke forståelsen og kunnskapen om denne kulturen.
En fantastisk bok, som jeg tar med meg videre i livet, og som jeg synes fortjener terningkast 6!

Forfattaren Chinua Achebe, som var av Igbo-folket i Nigeria, tek lesaren med til ein Igbo-landsby i tida rett før koloniherrane gjorde sitt inntog i distriket. Ein får kjennskap til ein del av dagliglivet, skikkane og tenkesettet, på godt og vondt, i landsbyen. Hovudpersonen er Okonkwo, ein dyktig jordbrukar og fryktlaus krigar, som strevar etter det ein undre andre omstende kunne ha kalla «den amerikanske draumen». Faren hans var nemlig lutfattig, i alle fall på materielle goder, og Okonkwo jobbar hardt for å løfte seg og familiens sin i landsbyen sin rangsstige, og han drøymer om å bli ein av leiarane i klanen.

Boka er delt i 3 delar, den første og lengste tek føre seg landsbylivetfør koloniherrane gjorde seg gjeldande. Dette er etter mitt syn den beste delen. I del to er Okonkwo og familien i eksil frå landsbyen, og i del 3 er dei attende i landsbyen der misjonærane sine aktivitetar er i ferd med å endre stammesamfunnet. Dei to siste delane blei litt for skjematiske, og dette er hovudgrunnen til at eg ikkje trilla høgaste terningkast på denne boka.

Eg nevner skikkar og tenkesett på godt og vondt i det første avsnittet. Achebe legg fram både tiltalande og sjokkerande grusome skikkar i landsbyen. Dette gjer han på ein nøytral og likefram måte, utan å ta stilling til om det var gode eller dårlege skikkar. Brilliant gjort. Men det åpnar også for eit moralsk dilemma. Er det rett å gripe inn for å endre eit slikt stammesamfunn, eller ville det vere rettast å halde seg unna og la stammefolket vere i fred. Uansett kva ein gjer eller ikkje gjer, er det vanskeleg å unngå at det blir feil på ein eller annan måte.

Dette er så langt eg kan hugse den første boka eg har lest av ein afrikansk forfattar. Det gav meirsmak. Eg las boka saman med deltakarane i kjell k sin lesesirkel, der det var mange og interessante diskusjonar undervegs.

Min omtale av denne boken blir lik mitt svar (oppsummering) til Kjell k gitt den 9.mars 2015 i anledning lesesirkel 14/15 EV 3.
Bare terningkastet mangler og det kan ikke bli annet enn 6 !

Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:

Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.

Fra www.bokklubben.no:

"Noen bøker er bedre enn andre

På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."

Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)

Yann Martel, forfatteren av Life of Pi, fant ut at den kanadiske statsministeren trengte kulturelt påfyll. Han har sendt ham én bok hver 14. dag i snart 4 år, med følgebrev.

What is Stephen Harper reading?

Følgebrevene er på ca 2 sider tekst, og har bakgrunnen for hvorfor de er med i lista. Jeg har følgelig ikke brukt mye tid på å skrive omtale her, men henviser til Martels omtale istedenfor.

Prosjektet er nå avsluttet, etter 100 bøker. De utgavene som Harper fikk tilsendt kan du finne på linken over. I denne listen har jeg brukt norske oversettelser så langt som jeg klarte. Der jeg ikke fant norske utgaver har jeg brukt engelske.

Lister her på bokelskere kan inneholde 100 bøker, som i utgangspunktet skulle være tilstrekkelig. Imidlertid består noen av bøkene på Martels liste av mer enn en bok, og iblant har jeg tatt med både norske og engelske utgaver. Jeg har derfor bare fått med tom. nr 93 på Martels liste. De resterende er:

• Book Number 94: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, by Sherman Alexie

• Book Number 95: Cakes and Ale, by W. Somerset Maugham

• Book Number 96: Six Characters in Search of an Author, by Luigi Pirandello

• Books Number 97: Paul à Québec, by Michel Rabagliati, Le géant de la gaffe, by André Franquin, and Le lotus bleu, by Hergé

• Book Number 98: Sir Gawain and the Green Knight

• Book Number 99: A History of Reading, by Alberto Manguel

• Book Number 100: Scorched, by Wajdi Mouawad, translated from the French by Linda Gaboriau

Kanskje jeg skal bruke lista som leseliste for meg selv også?