Omtale fra forlaget
Byen er Oslo og datoen 4. april 1968. Den tidligere statsråden og motstandshelten Harald Olesen blir funnet skutt ned og drept – innelåst i sin egen leilighet på Torshov. Verken mordvåpen eller noen andre spor etter morderen er å finne i leiligheten. Den ambisiøse unge førstebetjenten Kolbjørn ”K2” Kristiansen forstår raskt at morderen må ha vært en av de sju andre beboerne i oppgangen. Han trenger imidlertid hjelp for å finne ut hvordan mordet ble begått – og deretter mer hjelp for å finne morderen og et motiv. Det er de skarpsindige resonnementene til en svært utradisjonell rådgiver, den 18 år gamle funksjonshemmede professordatteren Patricia Louise Borchmann, som bringer etterforskningen stadig tettere på en uvanlig utspekulert og kaldblodig morder. Da Harald Olesens dagbok med en rekke mystiske notater blir funnet, og deretter en av naboene blir funnet skutt i sin leilighet, blir K2s dyktighet virkelig satt på prøve. Gjennom ti dager med etterforskning avsløres det gradvis at livene til så godt som alle av oppgangens beboere preges av dystre hendelser i fortiden, og stadig flere spor peker tilbake mot okkupasjonsårene under 2. verdenskrig. Hans Olav Lahlums Menneskefluene er en klassisk kriminalroman, og samtidig en historisk og psykologisk roman fra en dramatisk periode i den moderne Norgeshistorien. En rekke menneskeskjebner preger en på flere plan spennende roman, hvor spørsmålet om hvem morderen er, til siste slutt forblir uløselig knyttet til spørsmålet om hvorfor mordet ble begått…
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788202346195
EAN 9788202346195
Serier Kaliber K2 og Patricia (1)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt tid 1939-1945 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 329
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var en underlig historie.
Jeg følte som om jeg hadde havnet i "Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe …" mens plottet var skrevet av Rex Stout.
Til å begynne med var jeg mer irritert enn forundret. Å lese en ny bok hvor alt fra dialogen, relasjoner og tsja... egentlig ALT annet var tatt fra sent 60-tallet virket litt kunstig. Særlig når man vet at forfatteren ikke var født før 1973.
Men det ble bedre.
Jeg ble vant til det.
Og til slutt glemte jeg alt dette 60-tall-tullet og konsentrerte meg om historien. Den er pottetett. Ikke noen tvil om det. Men det er sååååååå Agatha C. og dette med et geni som styrer trådene er såååååå Stout. Så kaster man inn Hardy-guttene-naivitet. Det hele blir en artig historie, jeg gledet meg virkelig, men en stor krimklassiker er det dessverre ikke.
Og en historisk roman er det i alle fall ikke.
Men leseverdig:: Klart!
Må bekjenne at denne boka synes jeg lite om. Mer om det her
Likte boka veldig godt, god krim fra Lahlum. Skal lese de neste bøkene så fort som mulig :-)
SPOILERS
Synes det var likt søkt at jenta som satt i rullestol på mange måter var en bedre etterforsker enn etterforskeren.
Har også ett spørsmål om noen kan svare:
Hvor fikk Cecilia pistolen fra? Den hun siktet mot Hjortefot med?
Det var det 30 timers lange intervjuet med Hans Olav Lahlum (som jeg har hørt to ganger) som fikk meg til å få lyst til å lese bøkene hans. Jeg angret ikke. Dette var en fantastisk spennende og interessant bok. Det var denne boken om åpnet krimverdenen for min del. Lahlum skriver godt!
Totalt usannsynlig, men likevel underholdende, på samme måte som et slag Ludo eller et parti sjakk.
Det finnes en del mennesker som en eller annen gang i livet har opplevd noe så vanskelig og smertefullt at de aldri kommer over det. De blir menneskefluer, og nesten hele deres tilværelse kommer senere til å kretse rundt det som skjedde. Lik fluer over en avfallshaug, for å bruke et enkelt bilde.
Det var et av mitt livs mest angstfylte øyeblikk da jeg sto og så ham komme seilende over kanten på stupet. Det så først ut som han skulle gå rett i steinene. Men han hadde åpenbart hoppet på ski før, og hang langt fremover skiene i luften. Skiene strøk så vidt over de siste store steinene. Han landet trygt i snøen, og sto bredt med jamsides bein videre nedover. Med en gang skiene mistet fart sto han oppreist igjen, og staket for å komme fortest mulig frem til meg. Jeg trodde det hadde rablet helt for ham. Men da jeg fikk se ansiktet i kikkerten var det liksom verken noen redsel eller noen panikk der – bare en manisk overbevisning om at han måtte komme seg helt ned og frem til meg så snart som mulig. De siste hundremeterne han fløy frem her i dalbunnen, gikk armene hans så raskt at man knapt kunne se dem.
Her er ei liste over krimseriar, som følger same hovuderpersonen gjennom fleire bøker. Lista inneheld bøker eg har lese eller held på å lese. Kvar serie er representert ved den første boka i serien.
Bøker kjøpt pr 24/11. Må bare få nok tid til å lese... Prioriteringer, prioriteringer.... ;)
Her er en oversikt over alt jeg har lest i 2011. Noen av bøkene har fått terningkast. Ikke alle bøker har falt i smak, og jeg ser at en overvekt av det jeg leser er krim... (raskt å lese, raskt å glemme :)