Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ei kvinne blir funnet skutt i et trikkespor i Oslo. K2 skjønner at drapet har forbindelse med en hyttetur som fant sted to år tidligere. Falko Reinhardt forsvant fra ei hytte i Valdres, og kvinnen som nå er drept var Falkos kjæreste. Dette er den tredje boka om Førstebetjent K2 og Patricia.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788202379674
EAN 9788202379674
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt tid 1970-1979 1960-1969
Omtalt sted Østlandet
Språk Bokmål
Sider 344
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg kjente faktisk en sjelden liten sorg da de siste setningene av denne lydboka tonet gjennom høyttaleren. Dette er riktignok den tredje av fire krimbøker fra Hans Olav Lahlum, men grunnet litt krøll med rekkefølgen var det for oss den fjerde og foreløpig siste. Vi har da lyttet (og kost oss) gjennom 40 timer med Nils Nordbergs eminente opplesning av Lahlums krimgåter fordelt på det siste trekvart året. Bilturene opp og ned til hytta blir litt stusseligere nå framover.
Det er flere ting som er litt trist her. Alle ofrene for kriminelle handlinger i boka har sympatiske trekk, og i alle fall jeg syns det var litt ille at de endt opp som ofre. Slik er det kanskje ofte, men desidert mer utpreget her enn i Lahlums øvrige bøker. Og når oppklaringen(e) kommer, viser det seg at det var svært lite som skulle gått annerledes underveis for at de faktisk hadde klart seg alle sammen.
K2s kjærlighetsliv spiller en viss rolle i boka, ikke minst i avslutningen. Lahlum lager noe av en cliffhanger-effekt i slutten av bøkene sine, og i alle bøkene er det rikelig med henvisninger til sakene fra tidligere bøker. Det er derfor et visst poeng å lese bøkene i kronologisk orden: Menneskefluene – Satelittmenneskene – Katalysatormordet – De fem fyrstikkene.
Som vanlig greide Lahlum å lage en oppklaring jeg var langt fra å forutse, selv om jeg altså er en dreven Lahlum-leser. Denne boka er såpass lik de øvrige i serien, at hvis man likte dem, så liker man denne. Samtidig er de såpass forskjellige at man slipper å tenke at man leser det samme om igjen.
Jeg liker slike erketypiske fyr-på-peisen- og-kakao-i-koppen-krim, som jo disse bøkene er. Men det irriterer meg at jeg alltid klarer å skjønne hvem morderen er ganske tidlig i bøkene til Lahlum. Det er alltid den det virker som om det absolutt ikke kan være. Og ett år klarte jeg ikke påskekrimmen på melkekartongen fra Tine, så jeg er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen heller.
god krim! herlig spennende. Liker veldig godt "gammeldags krim"
Kosekrim! Vet ikke helt om jeg likte plottet eller synes det ble i overkant rotete, men det gjør ingen ting med så gode persontegninger og herlige miljøskildringer. Med foreldre med "mappe" fra overvåkningspolitiet på 60-tallet, blir tematikken personlig aktuell også. Nils Nordberg har dessuten den perfekte stemmen til krimlydbøker.
Jeg rett og slett elsker disse krimbøkene til Hans Olav Lahlum. Det er krim litt utenom det vanlige. Og det er deilig å lese slike bøker, der du har et gitt antall personer som kan være morderen. Jeg går fram og tilbake mellom personene og har etter siste side vært igjennom alle personene som den potensielle morderen! Gleder meg til å kaste meg over neste bok om "K2".
Min stigende mistanke om at det dreide seg om en sinnsforvirret person økte fordi hun,tross farten,løp på en høyst original måte. To ganget hoppet hun i fart plutselig et steg til venstre, og en gang et steg til høyre.
Direktøren der hadde vært noe overspent frem til den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968, og var definitivt blitt småparanoid senere.
Jeg hadde få minutter tidligere avsluttet min kveldsvakt med et rutineoppdrag på et hotell ved Smestad. Direktøren der hadde vært noe overspent frem til den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968, og var definitivt blitt småparanoid senere. Han ringte om en ny potensiell terrortrussel på hotellet ca annenhver måned. Denne gangen gjaldt det en gjest som med et av direktørens favorittuttrykk hadde virket «hemmelighetsfull inntil det mistenkelige». Den aktuelle gjesten var en mann som trolig var under tretti år, men det var vanskelig å anslå sikkert på grunn av et stort skjegg og vissnok påfallende mørke solbriller.
Liker å kunne se, på enkel måte, hvilke og hvor mange bøker jeg har fått med meg i løpet av ett år. Synes ofte at jeg får lest alt for lite, men når jeg ser listene mine har det jo blitt noen bøker. Likevel - skulle gjerne rukket så mye mer!
Det kommer stadig nye bøker jeg bare må ha og ønskelista blir stadig lengre og lengre. Siden jeg fortsatt har mange bøker som ligger i lesekø, haster det jo ikke med å kjøpe flere bøker.... men.... må ha det, bare må ha det! Bøker kjøpt pr. 25/12 :)