Maskeblomstfamilien
av Lars Saabye Christensen (forfatter).
Cappelen Damm 2010 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Det er sommeren 1951. Lillian og Amund Wang får sitt første og eneste barn. En gutt. Eller er det en pike? Ute er det solformørkelse. Fuglene slutter å synge. Foreldrene nekter operasjonen som kunne gjort Adrian til et helt menneske. Leiligheten i Oscarsgate blir et drivhus der de forferdeligste blomstene gror. Her vokser den splittede Adrian opp med forstillelse, taushet, løgn og døende kjærlighet. Her lærer han sin skamløshet å kjenne. Sommeren 1966 overhører Adrian samtalen som oppsummerer og besegler hans skjebne. Han velger ikke offerets rolle, men angriperens: Han går til krig mot foreldrene og får en kraft til å handle som er forløsende, men også livsfarlig for alle som er i hans nærhet, fordi han til slutt ikke kan kontrollere den. En serie hendelser endrer Adrians liv dramatisk i løpet av noen korte høstmåneder. Er det tilfeldigheter, eller kan de knyttes til Adrian? Ingen stiller spørsmål. Gjennom hovedrollen som Ødipus i en skoleteateroppsetning og møtet med Heidi, opplever Adrian seg selv i en større sammenheng, og han kan ikke unngå å innse sin egen tragedie. Han møter sin skyldfølelse, sin skam, innser sitt ansvar, befriende og ødeleggende på samme tid, og tar sin straff.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788202335274
EAN 9788202335274
Omtalt tid 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 284
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
85 197 187 58 26 6Bokomtaler
Fineste boka jeg vet om. Så mørk, trist og dyp, men allikevel så uendelig vakker. Språket er ut av en annen verden, ofte måtte jeg lese samme setningene flere ganger bare for å ta innover meg hvor flott det er. Les den!
Dette er en vakker bok med et poetisk språk. En type bok hvor det står så mye mellom linjene, altså en bok som gir meg mye og som jeg tenker jeg kan lese flere ganger for å få med meg alt. Slutten er også åpen for tolkning og jeg er veldig nysgjerrig på hvordan andre tolker dette. Dyp og nydelig bok som gir mye rom for ettertanke.
Dette var en vakker bok, med unike karakterer det er lett å knytte bånd til, men umulig å forstå seg på. Karakterene bygger opp om en innholdsrik historie som finner sted på 60-tallet, slik et knippe av Saabye´s andre bøker også gjør. I likhet med Halvbroren har denne boken en dyster og mørk underliggende stemning som er vanskelig å forklare, men lett å kjenne på kroppen. Språket er billedrikt og uttrykksfullt, med mange bemerkelsesverdige setninger. Jeg syntes også at det er imponerende hvordan handlingen flyter og danner et helhetlig bilde, selv med de mange skiftende overgangene mellom fortid og fremtid. Dette er med på å danne et veldig velfungerende inntrykk av et ellers godt stykke skrivekunst!
En far dør, en mor blir syk av sorg, en tynn og streng tante flytter inn og en en ung gutt preges sterkt av livet som har tatt en uventet endring, eller, flere endringer kan en vel si. Vi følger hovedpersonen gjennom barne-og ungdomsårene.
Saabye leverer igjen. Denne gang sitter jeg imidlertid igjen med mange ubesvarte spørsmål etter å ha lagt den bort. Ting er ikke krystallklart her angående flere hendelser, hva hendte egentlig?? Er minnene hans uklare, dikter han ting opp med vilje, er enkelte ting for vanskelige å snakke om? Kanskje en kombinasjon?
At ting til tider må tolkes, eller forbli ubesvart, er ikke noe jeg anser som negativt. Av og til trenger man slike bøker også, bøker med åpne muligheter, bøker som lar leserens egen fantasi og tanker spille en rolle. Dette er en bok jeg kommer til å lese igjen senere, for jeg er nesten hundre prosent sikker på at jeg vil oppleve den annerledes ved en ny gjennomlesing. Med andre ord er det mange lag i denne boka.
Enn så lenge gleder jeg meg til å se filmatiseringen av denne ganske så snart!
Ei slags oppvekstskildring, men veldig skakkøyrd. Dysfunksjonelle familier på 60-talet i Oslo verkar å vere ein av Christensen sine spesialitetar, og han skuffar på ingen måte i denne boka. Forteljarstemma tilhøyrer ein var og søkande gut, som er einebarn i ein i utgangspunktet velståande heim. Ein fylgjer oppveksten i nokre få år i overgangen mellom barn og ungdom, og i gryande seksualitet. Dette er nok ein vanskeleg fase for dei aller fleste, men for hovudpersonen så er det forhold som gjer det ekstra vanskeleg.
Tonen i boka er ei blanding av nostalgi og tristesse, og den blir mørkare etter kvart som handlinga skrid framover. Kanskje det mørkaste eg har lest av denne forfattaren så langt. Miljøskildringane er som alltid overtydande, ein ER i Oslo på 60-talet når ein les denne boka. Det blir også klart at guten, som ein også ER i hovudet på, har lyter som ikkje berre er kroppslege. Det meste av dette er underforklart av forfattaren, noko eg likte veldig godt. God bok.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
RandiA
AlexanderSupertramp
Helge Magnus Opsahl
Rosa99Sitater fra dette verket
Anita siterer Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen
15:46, 15. februar 2010 27 har det som favoritt. Kommentarer: 17
Uvitenhet er drivhuset der de forferdeligste blomster gror.
Emilie Nilssen siterer Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen (side 261)
19:33, 19. februar 2011 3 har det som favoritt.
Verdens største depresjon er på 439 000 kvadratkilometer og heter Det Kaspiske Hav. Lenge visste jeg ikke at depresjon også betyr områder som ligger lavere enn havflaten, såkalt negativ høyde. Språket og menneskene er fulle av misforståelser.
Jenni siterer Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen
18:22, 28. august 2011 3 har det som favoritt.
Og noen sier at utseendet ikke spiller noen rolle, at skjønnheten kommer innenfra. Det er bare de pene som sier det. Og de pene lyver.
Silje siterer Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen
19:25, 1. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Er kanskje ikke overflaten dypest av alt, for det er der avgrunnen begynner?
Emiliesk siterer Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen (side 9)
19:57, 27. april 2011 3 har det som favoritt.
Uvitenhet er drivhuset der de forferdeligste blomster gror
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
2546 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
I dag var jeg på Fretex og fant 10 gode bøker - 100 kr samlet. Å, hvor jeg elsker følelsen i magen når jeg finner en bok jeg har lett etter!
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Mange finner lesergleden først på ungdomsskolen, og når de skal videre til videregående skole, får jeg ikke lenger fortalt dem om alle de fine bøkene der ute som de bør prøve å få lest i årene som kommer. Få av bøkene på denne listen vil overraske, men det bør være noe for en hver her. Det er litt tilfeldig hva som er lagt inn av norske og engelske utgaver, og bøkene er så pass ulike at de slettes ikke vil passe alle. Beskrivelser vil bli lagt til etter hvert, sammen med flere bøker. Rekkefølgen er nokså tilfeldig.
Bøker jeg ønsker å få lest i løpet av dette kommende året. Oppdateres.
Mål for 2013: fullføre 50 av disse bøkene.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
