Omtale fra forlaget
En mørk og kald vinterkveld kommer Veronika, en ung forfatter, til et avstedsliggende hus i en liten by i Sverige. Hun er på jakt etter ensomheten og stillheten for å skrive ferdig en bok og for å komme over en stor sorg. Hennes ankomst registreres i stillhet fra nabohuset over veien. Der bor Astrid, en gammel kvinne som på folkemunne kalles Heksen. Astrid lever stort sett bak husets beskyttende vegger. Ingen vet at hun ruger på mørke familiehemmeligheter og en personlig tragedie. I løpet av våren nærmer de to kvinnene seg hverandre. Et uventet og uvanlig vennskap vokser frem . et vennskap som kommer til å forandre de to kvinnenes liv. La meg synge deg stille sanger er en vakker bok som gjør et sterkt inntrykk på sine lesere. Boken er oversatt til en rekke språk og er på kort tid blitt en internasjonal bestselger. Dette er en av de mest solgte romanene i Norge i 2009, og boken har vært på bestselgerlistene i over ett år.
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788241906435
EAN 9788241906435
Språk Bokmål
Sider 284
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Av og til finne man bøker man blir utrolig glad i. Dette er for meg en sånn bok! En langsom god historie som snegler seg frem og du vil at den skal vare lenge, ikke ta slutt. Den appellerer til noe langt inni deg om dagene som har gått, om å være tilstede i nuet og dagene vi håper kommer. Gleden ved å finne et annet menneske på tvers av generasjoner, med en annen livshistorie. Å dele noen uker med en person som har drømmene sine bak seg og en som har de foran seg. Men kanskje er de ikke så ulike allikevel da de møtes på midten og utforsker dagene.
Denne kommer jeg til å lese flere ganger!
En vakker stemning, en dyp sorg og et intenst vemod som kommer frem i møtet mellom to ensomme sjeler. To sjeler av forskjellig alder som har lengtet etter å ha en tilhører til sin egen sorgfulle beretning. De er av forskjellig alder, den ene så gammel at hun knapt kan gjøre annet enn å stå sitt løp ut. Den andre så ung at ennå bør livet ha mye å by på. Om hun bare snart kan innse det. Hennes sorg er for ung. Og konsentrert om én stor kjærlighet som en ulykke brått gjorde ende på. Den andre med et livsløp så langt at det må innebære langt flere opplevelser av sorg. Hvilket det og gjør. Mye i et menneskes livsbane kan ikke forklares, heller ikke bortforklares. Hva kunne vært gjort annerledes? Uansett blir en stående med den gamle klisjé om at gjort er gjort. Boken er mesterlig skrevet, det er en debut. Den er mer enn lovende. Og en kommer i et stille vemodig sorgmodus ved å lese den. Dette er et forsøk på å fram min oppfatning. Og det mangler noe for at jeg skal fullrose den. Men, kanskje det har noe med alder på leseren å gjøre? Selv ser jeg et litt haltende forhold mellom hvordan de to kvinneskjebnene belyses. Den unge forfatteren får den gamles skjebne til å bli merkbart mer sorgfull , hennes liv mer "bortkastet" enn den unges. Og kanskje det også er perfekt? For det er liksom det som holder igjen, dette blir for perfekt utlevert til oss. Jeg "hørte" straks at der kom en sart musikk ut av boken, til og med den ble avslørt: Brahms sonate for fiolin og klaver. Jeg må si jeg kun hørte"hørte" fiolinen. Uten at det skulle ha den minste betydning for annet enn meg og min mangel på gehør? Overført i et litterært grep.
Uansett angrer jeg ikke til at jeg tok meg tid til å lese denne boken. God tid. Den fortjener det. Synes jeg. Om den fortjener å bli omtalt på denne måten, av meg, er en annen sak. En bok jeg vil huske og som jeg kan anbefale.
En rørende bok om en kvinne med navn Veronika som har flyttet. Der vil hun skrive. Hun blir kjent med en gammel kvinne som holder seg for seg selv. Boken bærer preg av sorg og personlig tragedie. I løpe av boken lærer vi å kjenne kvinnene og jeg sitter igjen med en like stor glede som sorg. Les boken!!
En bok som handler om livet selv: Sorg, ensomhet men mest av alt kjærlighet. Det er lenge siden sist jeg ble så rørt av en bok. Vakkert.
Vakker bok!
Lev, Veronika! Ta sjanser! Det er egentlig det livet dreier seg om. Vi må søke vår egen lykke. Ingen har noensinne levd våre liv, så det finnes ingen bruksanvisning. Stol på instinktene dine. Aksepter bare det beste. Men så må du holde nøye utkikk etter det. Ikke la det gli bort mellom fingrene på deg. Noen ganger kommer de gode tingene til oss så stillferdig. Og ingenting kommer fullt ferdig. Det er det vi gjør ut av det vi støter på, som avgjør resultatet. Hva vi velger å se, hva vi velger å spare på. Og hva vi velger å huske. Glem aldri at all kjærligheten i livet ditt er der, inni deg, alltid. Den kan aldri bli tatt fra deg.
Kjærligheten kommer til oss uten noe forvarsel, og når den først er gitt oss, kan den aldri tas fra oss. Det må vi huske. Den kan aldri gå tapt. Kjærligheten kan ikke måles. Den kan ikke bli telt i år, minutter eller sekunder, veid i gram eller kilo. Den kan ikke kvantifiseres på noen måte. Den kan heller ikke sammenlignes, den ene med den andre. Den bare er. Det korteste streif av ekte kjærlighet kan gi næring til et helt liv. Det må vi alltid huske.
Hvis det ikke er mulig å finne trøst, har ikke tårer noen hensikt.
Jeg tror at om vi kan finne ordene, og om vi kan finne noen å fortelle dem til, kan vi kanskje se ting på en annen måte.
"Du må bare se med hjertet så kan du se skjønnheten over alt." Dette sitatet i La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson synes jeg har en positiv og vakker mening, i hvert fall slik jeg tolker det: å se noe positivt i sine omgivelser, å se etter det vakre, gode, positive i livet, i stedet for å lete etter det negative...
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Bokomslag har vært omtalt her inne før. Muligens har det også vært laget lister over "trendy" bokomslag fra de siste ti- tolv åra. Hvordan skapes slike trender, montro? Denne lista inneholder et flertall oversatte bøker, mange svært populære, som alle har omslag som viser en eller flere personer i kontrast mot en bakgrunn; ofte er de på veg ut av bildet. Har noen pønsket ut at slike omslag fremmer salget?
Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse:
Noen bøker setter spor, noen blir man forelsket i og noen grubler man litt på. Disse tenker jeg å lese en gang til. Ikke nå i de nærmeste dager eller måneder men èn gang.