Omtale fra forlaget
Når pensjonisten Harold Fry går ut av huset en morgen for å poste et brev mens kona gjør rent, har han ingen anelse om at han er i ferd med å legge ut på en reise fra Sør- til Nord-England. Til fots. Han har ikke skikkelige sko, ikke kart, slett ikke kompass, han har verken regntøy eller mobiltelefon. Han vet bare at han må gå. For å redde livet til en kvinne han kjente for lenge siden. Queenie, som har skrevet til ham og fortalt at hun skal dø. «En sjarmerende, vittig og magisk roman om å være menneske - om å holde fast ved håpet.» Tom Egeland, forfatter «(...) sabla godt skrevet, spennende, og uforutsigbar!» Anne B. Ragde, forfatter
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788203218934
EAN 9788203218934
Språk Bokmål
Sider 292
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en nydelig liten bok om tro, håp og kjærlighet. Boken grep meg fra første side og Harold vil leve en god stund i hjertet mitt. Anbefales på det varmeste ;=)
Jeg likte denne boken veldig godt. Denne begynte humoristisk, og jeg fikk en sånn feel-goodfølelse, men den overrasket med alvor og dype temaer etterhvert. Den er skrevet med varme, humor og et vakkert språk. Harold er en mann jeg sikkert vil huske på, lenge..
Vidunderlig vakker og langsom bok.
Denne er en av mine favoritter. Begynner med et stillferdig pensjonert ektepar - og utvikler seg til noe mye mer. Alle dere som liker En mann ved navn Ove - forsøk denne! Fortjener mange flere lesere enn den har fått.
Godt å lese en bok uten side opp og side ned om det fantastiske og problemfrie kjærlighetslivet. Denne boka inneholder en god porsjon kjærlighet likevel, men viser at det koster å oppdage den. Boka har også fantastiske naturskildringer og en kan virkelig se for seg det engelske landskapet. Denne boka går ikke fort i glemmeboka for meg.
Han snakket lavt og omhyggelig, som om han balanserte på ordene, redd for å miste fotfestet og falle ned i den avgrunnen av følelser som lå under.
Han hadde funnet ut at det å være et lite menneske, slik alle menneske var, samt å føle ensomheten som lå i dette, var det som fylte han med undring og ømhet. Verden var full av mennesker som satte den ene foten foran den andre, og et liv kunne virke ordinært bare fordi vedkommende som levde det, hadde levd det i lang tid. Harold kunne ikke lenger gå forbi en fremmed uten å erkjenne sannheten i at alle var like og samtidig unike; og at det var selve dilemmaet ved å være menneske.
Hun hadde elsket noen få ganger, og hun hadde mistet, og alt var som det skulle være. Hun hadde rørt ved livet, lekt med det så vidt, men livet er en slu fyr, og en dag må vi lukke døren og legge der bak oss.
Han visste at han ville nå fram til Berwick, og at alt han trengte å gjøre, var å sette den ene foten foran den andre. Det var så enkelt at det var en fryd.
[....].."Og likevel tror han at han kan helbrede henne ved å gå ?. Jeg forstår ikke? Er han religiøs?" . "Harold? De eneste gangene han uttaler Guds navn, er når motoren ryker på gressklipperen".
I biblioteket har vi bokkafé minimum én onsdag i måneden. Det er gjerne én av oss bibliotekarer som presenterer en bok, evt. et forfatterskap eller noen av forfatterens bøker. Hvilken forfatter/ bok er ikke annonsert på forhånd.