Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Litteraturstudenten Anastasia Steele skal intervjue den kjente entreprenøren Christian Grey. Hun syns han er svært attraktiv, men samtidig ganske skremmende. Hun syns møtet deres gikk dårlig, men så tropper Grey opp på jobben hennes og inviterer henne med ut. Dette er begynnelsen på et forhold hvor den uskyldige Anastasia er sjokkert over hvor tiltrukket hun er av ham, samtidig som Grey er hjemsøkt av indre demoner og av behovet for å ha kontroll. Etter hvert som forholdet utvikler seg, oppdager Anastasia mer om sitt eget begjær og om Greys mørke hemmeligheter. Dette er den første boka i en trilogi.
Omtale fra forlaget
Da litteraturstudenten Anastasia Steele skal intervjue den unge industrimagnaten Christian Grey, møter hun en mann som er både vakker, intelligent og litt skremmende. Møtet går rett i vasken - tror hun. Men så dukker Grey uventet opp i butikken der Ana jobber deltid. Ana er uskylden selv, men innser at hun vil ha denne mannen. Grey på sin side blir voldsomt tiltrukket av Anas kjølige skjønnhet, kvikke hode og uavhengige sjel. Han vil ha henne også, men bare om de følger hans spilleregler. Ana blir både sjokkert og spent da hun oppdager Greys spesielle erotiske smak. Grey er en mann som blir drevet av behovet for absolutt og total kontroll. Ana og Grey innleder snart et dristig forhold. Da Ana oppdager Christian Greys hemmeligheter, leder det henne til å utforske sitt eget, mørke begjær.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2012
Format CD
ISBN13 9788242155276
EAN 9788242155276
Serie Fifty shades (1)
Genre Erotikk
Omtalt sted Washington
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Om jeg kunne fått en tier for hver gang en av hovedpersonene puster, hvisker eller mumler en setning?
"That's how you feel?" he whispers.
"No." I murmur.
"You hate it that much?" he breathes.
Jeg ble nok ekstra irritert hver gang ordet "breathes" ble brukt, og i og med at ordet brukes opptil flere ganger per side, var jeg irritert mesteparten av boken. En klisjéfylt, dårlig skrevet bok. Jeg anbefaler heller gamle utgaver av bladet Romantikk.
Liker du dumme litteraturstudiner som møter mr. "jeg ska fortelle alt jeg skal gjøre med deg før jeg gjør det, nå tar jeg av deg trusa og nå ullsokken"-Christian-"vil vel ikke ha en stygg jente som meg?!!"-Grey? En jente som har selvtillit på nivå som en femtenåring, ååå, en jente som meg! Han? Aldri i livet, selv om han hiver seg etter henne. En forfatter som skriver "hun rødmer" på hver jævla side, og om øynene hans som er så grå og intense som hos en med grå stær, og sex og blod på lakenet tihi slå meg slå meg, nå skal jeg slå deg, nå slår jeg deg og egentlig så har han en trist side og selvfølgelig kan han spille piano for han er den nye Robert Pattinson uten hoggtenner, men med pisk whip! Ikke ble jeg kåt av sexen heller, som er noe av det mest usexy jeg har lest. Denne boka duger i beste fall som en felles referansearena der man kan velge og vrake i latterlige fraser, og en uke etter går jeg fremdeles rundt og spør om folk vil være med meg å se på lekerommet mitt, og så vifter jeg fingeren foran ansiktet "biter meg i underleppa som en skitten liten skolepike" (ærlig talt, finnes det noen som faktisk gjør dette shameonyou!) og sier: og nei, det er ikke xboxen min jeg mener. Jeg rødmer.
Jeg står over de resterende tohundre sidene. Åja, og de to neste bøkene.
Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk.
Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka.
Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes.
Boka handler om den tjueto gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian.
Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som lar seg forføre av den veldig kjekke og veldig rike Christian. Christian er erfaren på mange områder og har hatt lange forhold der han har vært den dominante. Han tenner kun på forhold der han får hundre prosent underkastelse og disiplin, og han prøver å advare den blyge og uerfarne Anastasia mot seg selv. Men Anastasia skjønner ikke hva hun begir seg inn i når hun frivillig går med på betingelsene han stiller. Hun skriver under på en kontrakt der hun lar ham bestemme over seg, og hun gleder seg nesten til å bli dominert. Ikke bare i senga, men når det gjelder hva hun skal spise, hva hun skal snakke om og hvordan hun skal kle seg.
Jeg syns at forfatteren har klart å skape en virkelig god spenningskurve helt fram til sexscenene. Da ble det kleint og kjedelig, og veldig repeterende. Men fram til den store, ehh, utløsningen om du vil, var dette ganske hete saker med en god nerve og spenning.
Språket og ordforrådet til forfatteren er dårlig. Det er gjentakelser, platte setninger og klisjeer, og den indre gudinnen blir veldig forstyrrende etter hvert. Og hvorfor skjønner ikke Anastasia at hun må slutte å bite seg i leppa?
Jeg har alltid ment, og mener fortsatt at litteratur er viktig, og har kraft i seg til å endre liv. Likevel betyr ikke det at all litteratur må være så enormt viktig. Noe er ren underholdning, og hvis jeg mente og trodde at litteratur som dette var farlig, så er det ikke Fanget jeg ville vært mest bekymret over. Hva med den enorme bølgen av krimbøker som bokmarkedet oversvømmes av? Jeg har fremdeles til gode å se demonstrasjonstog mot Nesbø, Nygårdshaug og Fossum selv om de skriver om grusomme drap, bestialske mord og onde mennesker. I Fanget handler det tross alt to voksne mennesker som liker sex på litt spesielle premisser. Det virkelig problematiske her er jo at språket er dårlig.
Min konklusjon blir derfor at dette er helt grei underholdning. En moderne utgave av legeromanen. En strengere redigering og halvering av sidetallet hadde gjort boka mye bedre. Det var tross alt de første 120 sidene som var best!
Etter å ha pløyd meg gjennom første, som for meg også blir eneste og siste, del av Shades-trilogien trenger leselysten min Viagra!!!
Jeg skjemmes. Ikke over å ha lest husmorporno. Men over å ha lest ut en så dårlig bok...
Språket irriterte. Karakterene irriterte enda mer. Jeg trodde dette skulle være en kul bok som "tilfeldigvis" også hadde mye heftige sex-scener. Velskrevne sådan. Epic fail!
Ana og Grey!?! Inner føkkings goddess og Verdens Mest Perfekte Mann som - tross alt - er villig til å endre på ALT. Bare for helt vanlige, men naturligvis helt perfekte, "nerd next door".
Kom tilbake Twilight, alt er tilgitt!
PS - OK så var det en ting jeg likte; titteltullet i e-postkorrespondansen. Det var litt ekte og litt morsomt.
PS PS - jeg har full tro på at bøkene kan inspirere til å piffe opp et stagnert sexliv. Men jeg håper og tror at de fleste har heftigere og kulere fantasier enn dette!!!
Denne serien er det værste makkverket jeg noen gang har vært borti. Bøkene gikk fra dårlig til værre til værst.
Never trust a man who can dance.
Fifty shades of fucked up.
"Følg hjertet ditt, vennen, ikke analyser alt, vær så snill. Slapp av og kos des. Du er så ung, kjære. Du har så mye igjen å oppleve, bare la det skje. Du fortjener det beste av alt."
We've all been there, perhaps not quite as dramatically as you. It's about knowing your limits anastasia. I mean, Im all for pushing limits, but really this is beyond the pale. Do you make a habit of this kind of behaviour?
Han er ikke bare kjekk- han er selve symbolet på blendende maskulin skjønnhet.
Bøkene som blir referert til i OITNB! Minus et par fagbøker jeg ikke gadd å legge til (ikke var det plass heller!) ;)
En artikkel fra 2020 mente på at disse 10 bøkene er utfordrende.
Lista er knyttet sammen med denne posten.
Bøker (skjønnlitterære og sakprosa) som Sissel Gran henviser til i sin samlivsbok Det er slutt (2016). Dessuten henviser hun til disse filmene: Skal vi danse?, Fire bryllup og en gravferd, Før midnatt og Tatt av vinden.