Omtale fra forlaget
En aktuell debutroman om forventninger, identitet, manndomsidealer og relasjoner mellom mennesker. Boken tar utgangspunkt i tre unge barndomsvenner og deres beslutning om å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem kommer tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre veivalg - bli eller reise? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg. Rammen er lokalsamfunnet guttene kommer fra. Kapitlene gir stemme til to av guttene, og to av dem som står dem nær.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788203195914
EAN 9788203195914
Serie Bli hvis du kan-trilogien (1)
Språk Bokmål Nynorsk
Sider 170
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Ungdommens kritikerpris 2011 Tarjei Vesaas' debutantpris 2010
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Har lenge tenkt å lese denne, på grunn av den forlokkende tittelen. Men så ventet jeg helt til nå, for en tabbe! Dette er nemlig en perle av en bok! kjempeinteressant med fire stemmer innenfor samme ramme. Så utrolige gode beskrivelser av menneskene, særlig siden de er så pass forskjellige. Forferdelig å lese om konsekvensene av både store og små valg vi tar i livet. Veldig vart og godt beskrevet. Jeg begynner å lese den på nytt igjen nå, dagen etter at jeg avsluttet boka. Dette universet må jeg bare inn igjen på nytt, nå med en gang!
Fantastisk bok, som det virkelig var en stor fornøyelse å høre på. Fire forskjellige innlesere, på både bokmål og nynorsk, bidro til at dette ble en stor opplevelse!
Flatland klarer virkelig å skildre følelsene til alle impliserte på en så god måte, at en føler en er midt blant personene som beskrives.
Fortellermåten til Flatland er utrolig bra, og det griper meg veldig. Var veldig spent på denne boka som vi hadde i lesesirkelen på biblioteket, og dette overgikk alle forventingene. Er nå i gang med bok nr 2, og den virker minst like bra!
Flatland er så ung enda, så her er det store muligheter for at det kan komme mange gode litterære perler enda. Gleder meg!
"Bli hvis du kan. Reis om du må", Helga Flatland.
I vinter. Ei natt. Noen timer. Noen hektiske timer, var jeg med på en FB-aksjon. Jeg er med i ei gruppe for veteraner, og en veteran takket for seg og soldatsamholdet, sa at vi på den gruppa var det beste i livet hans nå - takk for alt.
Flere fikk sporet adressa på navn, mobilnummer og andre veteraner i den byen han bodde. Ingen av oss kjente ham, men etter en stund var det en som skreiv på gruppeveggen at nå går det bedre med NN - han fikk snakke med noen.
Det er over hundre tusen NN-er i Norge. Alle har forskjellige opplevelser og forskjellige opplevelser av de samme opplevelsene. Mennesker er sånn - en soldat er et menneske.
Vi hadde god driv og var effektive den natta, vi veteranene. Helga Flatland har også det i denne boka. Imponerende faktisk. Veldig god driv i handlinga, med forskjellige perspektiv, historier og målformer om krig. Krig er ikke bare kuler og krutt - det er like mye angst og politikk. Veldig bra bok - gleder meg til de neste i trilogien. For ordens skyld vil jeg legge til at jeg hadde en tjeneste som ikke har satt sånne spor. Det er heldigvis mange solskinnssoldathistorier blant veteranene også.
flott bok, godt skrevet. Er egentlig tom for ord, gjorde sterkt inntrykk
Denne boka var på "skal leses"-lista mi svært lenge, før jeg omsider (etter innkjøp av Kindle og boka på e-bok) kom i gang med lesinga. For en bok. Den er fantastisk. Den beskriver følelser så godt, sorgen, skammen over å ikke elske sitt eget barn nok, sinne, forvirring. Ting antydes i enkelte kapitler og bekreftes i andre, som en slags påminning om at våre opplevelser kun eies av oss selv, og at andre ikke nødvendigvis oppfatter dem som vi gjør.
Beskrivelsene av selve dødsscenen i kapitlene til Tarjei og Trygve er fantastiske, og her har hun også skapt en kontrast (mellom Tarjei som syns det er så varmt og Trygve som syns det er så kaldt). Deres kapitler starter og slutter med denne beskrivelsen, et utrolig sterkt grep.
Det eneste jeg ikke likte så godt var at avgjørelsen om å dra til Afghanistan virka lite gjennomtenkt hos alle guttene, men kanskje er det noe av poenget - at selv slike avgjørelser kan tas ganske spontant og av helt feil grunner.
Forholdet mellom Sigurd og Trygve er vart og flott beskrevet. Det er gjenkjennelig for alle, uavhengig av legning, og samtidig får du det ekstra elementet ved at kjærligheten deres er "forbudt", noe de må skjule, noe de begge skammer seg over, samtidig som den er så ren og ekte når de er sammen.
Denne boka var en av de beste jeg har lest på en god stund. Det er en oppvekstskildring, en skildring av bygde-Norge, en skildring av livet, døden, sorgen, det utenkelige, av søskenkjærlighet, av kjærlighet generelt, av skam og sinne og vennskap. Det er en skildring av å høre til og å ikke passe inn samtidig. Anbefales på det sterkeste!
Men ingen kan høre ham rope når det bare er tankene som skriker om hjelp.
Dialekten hans var den vakreste jeg hadde hørt i hele mitt liv, et helt nytt språk, et eget språk; han sang når han snakket. Og når han av og til ble ivrig og gestikulerte, så det ut som om han dirigerte seg selv.
Nå var jeg her igjen. Det var som om jeg aldri hadde dratt, som om følelsene jeg hadde før jeg dro hadde blitt igjen i rommet og ventet på meg.
Jeg snakket mer enn jeg hadde gjort siden pappa døde, fortalte hele historien, om meg. Jeg tenkte at der går historien min, rett inn i ørene hans og blir i kroppen hans så lenge han vil. Og om han slipper den, har den i alle fall vært der.
Da dei byrja på ungdomsskulen blei eg plutseleg så mykje mindre, eller så blei dei så mykje større. Eg gler meg til å byrje på ungdomsskulen, til at dei to åra mellom oss igjen bare skal vere år, ikkje avstand.
Har etterhvert blitt stadig mer glad i å lese bøker skrevet på nynorsk. Noen ganger fordi nynorsk kan føles nærmere min dialekt (trøndersk) enn bokmål, men aller oftest på grunn av at jeg rett og slett synes nynorsk er et nydelig og rikt skriftspråk. Setter også pris på mulighetene til dialektuttrykk nynorsken gir. Her er mine favoritter (i tilfeldig rekkefølge) så langt:
Det er sikkert flere enn meg som har lagt merke til den voksende tendensen mot lengre titler i moderne samtidslitteratur. I denne listen har jeg samlet sammen de mest poetiske, nye som eldre. Og i tråd med temaet er listen også ganske lang.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)