Profetene i Evighetsfjorden

av (forfatter).

Cappelen Damm 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.04 (173 terningkast.)

414 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Tor Fjeldstads eksemplar av Profetene i Evighetsfjorden

Lesetilstand

Ønsker meg denne.

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Den kongelige danske koloni Sukkertoppen, Grønland, 1793: En grønlandsk kvinne sparkes i døden fra en høy klippe. Den danske presten er i ferd med å gå av hengslene av hjemlengsel og skjørbuk og allmenn fortvilelse. Kolonibestyreren forfølger ham, han har et uoppgjort regnskap med ham. Kolonibestyrerens kone er på randen av sammenbrudd og ser presten som sin eneste venn og fortrolige. Pastorens grønlandske kateket fortæres av sinne og sorg. Kolonimannskapets lille gruppe menn går hverandre på nervene. Om vinteren ruger mørket og kulden over kolonien, om sommeren skyller lyset inn som en flodbølge, det er ikke lett å si hva som er verst. Hovedpersonene i denne bredt anlagte romanen fra kolonitidens Grønland, er pastor Morten Falck, hans kateket Bertel Jensen og kvinnen Arnarulunnguaq som faller fra klippen – et fall som strekker seg over tiden det tar å lese boken. Vi følger dem hver for seg. I København i 1780-årene og under den store bybrannen i 1795. På vandringer i Norge og på lange båtreiser. På hvalfangst med skonnerten Henrietta of Aberdeen og på besøk hos hedninger og kristne i den kongelige danske koloni. På den lille boplassen i Evighedsfjorden, noen dagsreiser fra Sukkertoppen, oppstår det et religiøst svermeri blant grønlenderne, anført av den rettskafne og sterke Maria Magdalene og hennes mann Habakuk. Det er Grønlands første løsrivelsesbevegelse, en moderne drøm om frihet, likhet og brorskap, 4000 kilometer nordvest for Bastillen. En drøm som det danske formynderskap hverken kan eller vil akseptere. Disse svermerier får avgjørende betydning for Morten Falcks og Bertel Jensens skjebner. Og fra den høye klippen faller kvinnen Arnarulunnguaq. Oppe på kanten står morderen og ser henne falle.

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788202380335

EAN 9788202380335

Serie Profetene i Evighetsfjorden (1)

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid 1700-tallet

Språk Bokmål

Sider 557

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 2013

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

54 81 31 5 2 0

Bokomtaler

Kim Leine har skrevet en historisk roman som kvalitetsmessig rager høyt over de fleste romaner i samme sjanger. Skjønt, å redusere Profeterne i Evighetsfjorden til en historisk roman er slemt, fordi den favner mye bredere enn det.

Romanens hovedperson, Morten Pedersen fra Lier i Drammen, går gjennom en dannelsesreise som fører ham til København skitne gater, hvor hans fascinasjon for opplysningstidens ånd og de nye vitenskapene kolliderer med farens ønske om å gjøre prest av sønnen. Videre går turen til Grønland, sivilisasjonens ytterkant, hvor danskene skal frelse, men går foran som sjeldent dårlige eksempler når det gjelder fromhet og gudfryktighet. Den nyutdannede presten slites mellom lojalitet til og avhengighet av den danske statsmakten, misjonens dogmer og grønlendernes ve og vel. Idet det begynner å murre langt inne i Evighetsfjorden, hvor en kvinne får beskjed av Gud om å bygge et samfunn for kristne grønlendere uten dansk tilstedeværelse, blir de splittende hensynene i Pedersens samvittighet uutholdelige.

Romanen er fiksjon, virkelige hendelser ligger til grunn for handlingsforløpet, og både den franske revolusjonen og bybrannen i København i 1795 bidrar til å forme Morten Pedersens skjebne. Den kan leses som en historisk roman, en dannelsesroman, men også som et bitende oppgjør med den danske framferden på Grønland, et tema som fremdeles er sårt og aktuelt i Danmark.

Profeterne i Evighetsfjorden er en slående og skitten fortellingen om Grønland, om synd, og om den nye tiden som er iferd med å forandre Europa.

Godt sagt! (16) Varsle Svar

Ho hui! Jammen tar det tid å komme gjennom denne boka! Ikke fordi den er tung å lese, men det er ikke direkte oppløftende å lese om livet på Grønland på 1800-tallet. Og den er på drøyt 500 sider. Her er det lus, mageproblemer og generelt kalde og kummerlige forhold. Innbyggerne dør som fluer - også de vi er blitt litt bedre kjent med.

Romanen starter i Danmark, der hovedpersonen Morten Falck tar sin teologiske utdannelse. Deretter tar vi sjøveien til Grønland, hvor presten Falck både observerer og deltar i "det syndige livet". Fokuset på synd understrekes ved at hvert av Grønlandskapitlene tar utgangspunkt i ett av de 10 bud. På originalt vis beskrives hvordan hvert av budene brytes.

Jeg ser visse paralleller til Hamsuns Norlandsromaner - med den allmektige kjøpmannen som definerer lov og rett, og er villig til å gå langt for å markere sin maktposisjon. Men Profetene i Evighetsfjorden er grellere og langt mer brutal. Man føler hvor skjørt nybyggersamfunnet er - hvor lite som skal til før det hele klapper sammen. Hvordan det lille samfunnets institusjoner bygges på enkeltpersoner. Hvordan den sterkeste rett råder når naturen gir magert utbytte, og det ikke er mat til alle.

Beskrivelsene av livet, relasjonene, dynamikken mellom menneskene, som veksler mellom omsorg og maktkamp, forholdet mellom innfødte og dansker - det hele er troverdig og interessant, og har nok krevet en solid dose research.

Jeg husker ikke hvem som var opphavsmann til i det fritt siterte: "Kose deg med en god bok? Enten kan du kose deg, eller du kan lese en god bok. Men du må velge." Men det passer godt her. En fantastisk god bok - men ikke en bok man koser seg med.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Om dansk koloniherre-dømme på Grønland på slutten av 1700-tallet

Kim Leine (f. 1961) ble for alvor kjent utenfor Danmarks grenser da han i fjor mottok Nordisk råds litteraturpris for sin roman "Profetene fra Evighetsfjorden". Ikke fullt så kjent var det da at han egentlig er norsk, født som han er i Seljord i Telemark. Han flyttet til Danmark som 17-åring og utdannet seg siden til sykepleier. Senere flyttet han til Grønland, hvor han bodde i 15 år, før han atter returnerte til Danmark i 2004 og debuterte som romanforfatter med "Kalak" tre år senere, i en alder av 46 år. Siden kom han ut med ytterligere to romaner ("Valdemarsdag" i 2008 og "Tonu" i 2009). "Profetene i Evighetsfjorden" er hans fjerde roman. (Kilde: Wikipedia)

Morten Pedersen, mannen som senere skal kalle seg Morten Falck fordi han erkjenner at man ikke kommer seg opp og frem her i verden med et sen-etternavn, ankommer København i juni 1782. I Kongens København skal han gjøre unna sine teologistudier, før han etter hvert setter kursen mot Grønland for å fullbyrde sitt prestekall. Men før han kommer så langt skal han medvirke til å forderve en ung kvinne som han siden kaster vrak på - angivelig av hensyn til henne selv, men i realiteten for at ingen skal stå i veien for ham. Hun er helt avsindig i sin kjærlighet til ham, mens han ønsker å beskytte henne mot "de ville", som grønlenderne ble kalt den gangen. Denne kvinnen - Abelone - gikk det siden riktig dårlig med, som med de fleste kvinner på den tiden som lot seg forføre av en mann som ikke hadde til hensikt å gifte seg med henne likevel.

Reisen til Grønland varsler på et vis i all sin gru om det som skal komme. For det holder på å gå riktig galt på overfarten, som tar vesentlig lenger tid enn forutsatt. Med rørende omsorg tar Morten Falck seg av kua Roselil, som til syvende og sist redder hele mannskapet fra den sikre død.

På Grønland starter et nytt kapittel i pastorens liv - på et sted hvor selveste Hans Egede hadde mislyktes i å kristne landet. Vi følger Morten Falck gjennom hans dagboknotater. "De ville" fremstilles paradoksalt nok som mer siviliserte enn danskene som var sendt for å kultivere dem. Prestene tar for seg av koloniens kvinner, og skalter og valter med menneskeskjebner "i guds navn". Slik holdes et helt folk nede av de danske kolonistene, som satt med nøkkelen til den evige frelsen. Kim Leine beskriver kulden, skitten og det yrende dyrelivet - fra lus til større dyr - med hele spekteret av metaforer og andre litterære virkemidler, slik at dette nærmest kunne kjennes på kroppen mens jeg leste. Men på tross av all dysterheten, leste jeg mye munterhet mellom linjene.

"Selve kolonien er skitten og uproduktiv, plaget av svir og lidderlighet, både blant det dansk-norske mannskapet og befolkningen. Det later til at de har satt seg fore å drikke og hore seg selv til døde. Egentlig har han belaget seg på at det sto ille til. Landets eldste koloni har hatt et dårlig rykte helt siden grunnleggelsen da to dusin tukthusfanger ble sendt opp i den hensikt å benytte dem som billig arbeidskraft. I løpet av de første ti årene døde ni tiendedel av de innfødte i distriktet, og gamle Egede reiste hjem som en desillusjonert mann uten konen som strøk med i en av epidemiene. Antakelig er stedet tross alt i en bedre forfatning nå enn det var den gangen. Ikke at det sier så mye." (side 111)

Morten Falcks intensjoner om å holde seg på den smale sti er ekte nok, men også han dras inn i umoral og drukkenskap etter som årene går. Kanskje stikker ikke kallet som prest så dypt, siden han tross alt drømte om å bli lege i sin tid? På Grønland skal han for øvrig tidsnok få anledning til å praktisere noe legekunst, blant annet gjennom en illegal abort.

Det er et brutalt samfunn som skildes, og det å bli dømt til gapestokk på Grønland var omtrent det samme som å bli dømt til døden. For kulden sørget for at man frøs ihjel lenge før straffen var fullbyrdet.

"De henter straff-fangen i spekkhuset der han sitter i skredderstilling og ser frem for seg. Da de tar tak under armene hans, reiser han seg villig opp og kjemper ikke i mot da de fører ham bort til gapestokken. Bjerg kjenner en kraftig dunst av alkohol. Det må være presten som har bedøvet ham. De binder ham til stokken og etterlater ham i regnværet. Litt senere har det samlet seg en del innfødte tilskuere på klippene bak kolonihuset. De ser på fangen med tomme ansikter. Han klager seg langtrukkent og stillferdig. Det høres ut som han gråter." (side 279)

De gir ikke ved dørene, de danske kolonistene, og lidelsene de påfører lokalbefolkningen gjennom sin misforståtte misjonering, har bare så altfor klare paralleller til mye av det samme som har skjedd i nær sagt alle kanter av verden, der Vesten mener å sitte med fasiten på hva som er rett og galt når store naturressurser skal forvaltes på vegne av ulike urbefolkninger.

Grønlenderne er naturlig nok ikke tilfredse med å være underlagt danske kolonimakter, og gjennom det grønlandske ekteparet Habakuk og Maria Magdalena blir vi vitne til grønnlendernes kamp for friheten. Ekteparet etablerer en menighet i Evighetsfjorden, som etter hvert blir koloniens største. Morten Falck involveres i denne kampen, og hans integritet settes for alvor på prøve: skal han støtte de danske kolonimaktene, eller grønlendernes frihetskamp? Valget blir på mange måter tatt for ham, for kjøpmannens ufine kamp for å beholde egen makt går så langt at han på mange måter blir nødt til å støtte grønlenderne. Å støtte kjøpmannen blir nemlig en umulighet. Samtidig er det en kamp han uansett ikke kan vinne. Og i Danmark regjerer på den tiden kong Christian VII - betegnet som "den gale kongen", den kongen bl.a. Per Olov Enquist har skrevet om i sin berømte roman "Livlegen", og som siden er filmatisert.

Det er ikke et pent portrett Kim Leine tegner av Danmarks koloniherredømme, som varte frem til 1953 (men virkelig selvstyre kom så sent som i 2009). Nå slutter riktignok denne romanen noen tid etter 1795 (men med en epilog fra 1815), idet København brenner ned, og Morten Falck nylig har kommet tilbake til hovedstaden, men det vi får innblikk i er tilstrekkelig til å danne seg et bilde av misjoneringens pris for inuittene/grønlenderne. Danskene fremsto ikke på noen måte som ledestjerner for lokalbefolkningen som de hadde i oppdrag å kristne, og de tok for seg av koloniens kvinner etter eget forgodtbefinnende. Historiene som fortelles gjør inntrykk!

Kim Leine skriver overbevisende og godt, men jeg understreker at dette ikke er en veldig lett tilgjengelig bok. Det er først og fremst tykkelsen av boka - 589 sider i papirutgaven og nesten 22 timer som lydbok - som medvirker til dette inntrykket. Selv valgte jeg i alle hovedsak å høre den som lydbok, men jeg hadde også en papirutgave tilgjengelig underveis i lesingen. Det er nok enklere å få kontroll på persongalleriet når man leser papirutgaven, enn når man lytter til lydboka. Samtidig er det faktisk bare noen få nokså sentrale skikkelser som går igjen, slik at det å få oversikten over dette er en helt overkommelig oppgave. For meg som elsker å lære noe nytt - også når jeg leser skjønnlitterære bøker - er denne boka en virkelig skatt! Kim Leine har nemlig ikke bare gjort grundig research, men han har også bodd på Grønland i en årrekke selv. Dermed har han inngående kjennskap til det grønlandske samfunnet, og dette skulle danne et godt grunnlag for å skrive en historisk roman slik at den oppleves autentisk. At han fikk Nordisk råds litteraturpris for denne boka burde ikke overraske noen!

Og helt til slutt: Den erfarne oppleseren Anders Ribu gjorde lesingen til en fest! Denne boka er blant de beste jeg har lest!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Hvilken fortellerkunst! Og som en skammer seg for å være en av de "siviliserte". Forstår godt at Leine fikk Nordisk Råds pris.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Morten Falck er teologistudent i København på slutten av 1700-tallet, selv om hans egentlige drøm er å studere medisin. Han er uhyre interessert i menneskets anatomi, og de detaljerte tegningene hans blir hengende på byens universitet.
Til slutt blir han ordinert, og flytter til Grønland for å virke der.
Året er 1793 og Morten lengter hjem. Hjelpepresten er full av sorg og sinne, og misnøyen fra grønlenderne vokser. Profeten Habakuk og hans kone leder et opprør blant de kristne grønlenderne. Drømmen deres er likhet, frihet og brorskap.
Morten slites mellom å håndheve loven, eller å la seg drive med av frihetsdrømmene til de innfødte.

En knallhard og tøff bok, som ikke lar mye overlates til fantasien. Uhyre interessant, og mesterlig bygd opp.

Boka er inspirert av historiske hendelser, og fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 2013.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ei mektig og god bok om livet til den unge Morten Pedersen, etter kvart Falck, frå han kjem frå Norge til København i 1782 for å studere teologi, via nokre år i teneste som prest på Grønland, ein sveip innom Norge att, før han reiser til København og får med seg den store bybrannen i 1795. Brorparten av historia handlar om tida på Grønland, og det trøysteslause livet i kulde og mørker i ei skrøpeleg kolonibosetjing hjå eit okkupert folk som han ikkje forstår.

Leine serverer mange truverdige og kraftfulle skildringar i denne boka, anten det er frå bylivet i København, den kummerlege seilasen til Grønland eller livet til grønlendarane. Han legg ikkje fingrane imellom for å male ut grisete detaljar angåande hygieniske forhold eller sjokkerande seksualmoral. Enkelte scener sklir over i det absurde, her kan ein nemne eit tjuveri på kjøpmannen sitt loft som ikkje ender så bra. Men stort sett har ein kjensla av at skildringane er tilforlatelege. Spesielt godt likte eg kanskje intermessoet på eit kvalfangstskip, og også bybrannen i København var mektig godt fortalt.

Unge Morten viser frå starten av at han er ein unnfallande tvilar. Han tvilar seg frå eit ekteskap i København, han er unnfallande for lagnaden til ein ung sjømann under overfarta til Grønland, han er tvilande til prestegjerninga og unnfallande for å gripe inn i sosiale tilhøve rundt seg. Men heilt tiltakslaus er han ikkje, påfunnet med å take med seg ei mjølkeku til Grønland stend det respekt av. Og sjølv om Morten aldri blir nokon helt, så stend det likevel respekt av alt han gjeng igjennom i løpet av boka.

Vi las denne boka i Lesesirkelen av 2014 i april/mai i år. Boka er god, men utfordrande, og den egna seg ypperleg til diskusjon undervegs.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

”Profetene i Evighetsfjorden”, Kim Leine.

Det fine med slike bokgrupper, er at man kan finne folk med stort sett samme boksmak. Så når Olaug anbefalte meg å lese denne boka, ble jeg først nysgjerrig, så skeptisk når jeg så sidetallet - for tykke bøker er jeg litt tilbakeholden med å lese. Bøker på 557 sider er sjelden etter min smak. De skal alt for ofte ha med alt for mye, og i sin iver etter det fullkomne miste det viktigste; nemlig særpreget. Dette vanskelige formatet favner lett for mye, slik at alt blir til en grå masse, så jeg var altså litt skeptisk helt til jeg så at boka skulle dreie seg rundt livet til en prest. Jeg elsker prester i bøker og på film. De kan lett fylle alle roller like troverdig. De kan være snille, slemme, stramme, fjollete, overgripere, hatske, maktsyke angrende misbrukere av det meste, kunnskapsrike, gode samtalepartnere - og det stikk motsatte. Ja, prester kan kort sagt ha alle farger innafor den mørke kjolen.

Hva boka handler om? Mye. Vi følger en prest, med aner fra Lier i Akershus, på en reise gjennom livet, med de universelle utfordringene livet gir – om du går i bukse eller kjole. Selv om han egentlig har lyst å leve et bohemliv i de store byene og studere og filosofere over det meste, må han bli prest fordi det er det som er forventet av ham – og det er ikke gratis å studere, så han må bare stå på. Vi følger dette presteemnet på en dannelsesreise på slutten av 1700-tallet, som tar for seg mange klassiske emner i litteraturen som naturvitenskap, filosofi, kjærlighet, nærhet, sex og samliv, tukt og utukt, og ikke minst livet på Grønland, hvor den hedenske urbefolkningen møter danske krav – og motsatt. Karakterene er overtydelige, nesten som i en farse, så når ganske grusomme saker skjer er det ikke frastøtende, men komisk, ikke latterlig, men komisk. Han skriver og forteller godt, med et rikt ordforråd og forskjellig fortellerstil i boka, og ble tildelt Nordisk råds litteraturpris 2013 for denne romanen.

Det er med romaner, som det er med modelleire. Først er det flere fine isolerte farger, men nå karakterene, hendelsene og stedene vikles sammen, sverter de på hverandre. Det blir nye mønstre, nye farger, og det kan gå lange både røde og mørkere tråder i klumpen. Hvis man jobber lenge nok med materien, som i en tykk bok, skal man ha sølet lite med vannfarger før man skjønner at alt lett kan bli gråbrunt og kjedelig - om man da ikke er påpasselig å tilføre noe nytt og friskt i prosessen. Eventuelt at man har klart å bevare en friskhet godt skjult inne i kreasjonen, som man blir glad for å treffe på når man vrenger den skikkelig. Dette er et svært møysommelig og vanskelig håndverk. Ikke alle klarer det. Heine klarer det godt ved å skrive inn en guidet reise gjennom avvikende handlinger rundt de ti bud - som ti nesten frittstående noveller i boka - men det ble litt for gråsprengt her og der. Han burde etter min smak stoppa litt før. Men det er sikkert fristende å holde på en stund når han først har gjort et så møysommelig forhånds arbeide for at denne oppdikta historia skal være troverdig ved stadig å flette inn fakta og hendelser som en gang var reelle og historisk riktige.
Vi er litt like sånn, Heine og jeg. Det ble litt langt dette også, og jeg skulle sikkert stoppa for noen setninger siden.
Gleder meg til å se Bokprogrammet på NRK2 klokka 20:55 i kveld 18.03.14. Der er forfatteren, norsk 17 åring som flyttet til Danmark, og har senere bodd 15 år på Grønland før han igjen er tilbake i Danmark, er gjest.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

[Med forlagets spennende omtale av boken ferskt i minne, satt jeg meg ned og leste, og jeg kan ikke si annet enn at det gikk en stund før jeg kom meg opp av godstolen igjen. Boken begynte i København, og tankene mine gikk både til turen vår for noen uker siden, og til teaterstykket Dyveke, som har litt av sin handling i København. De foretok til og med en dagstur nordover til Dyrehavegården, en perle som de færreste som besøker København får med seg. (Vi syklet hit på noen store svarte sykler en gang, og tilbrakte kvelden blant hjortene, og karusellene i parken.)
Denne parken var bygget allerede på 1700-tallet, og fra Fredrik V`s tid, har offentligheten hatt tilgang til den. Fantastisk! Jeg elsker sånne historiske romaner som får meg til å sette meg ned å google.

Det er et fantastisk språk i denne boken, helt i tidsånden og med mye både ettertanke og humor. De første 100 sidene forsvant, og jeg måtte presse meg til å ta en tissepause og smøre meg en skive, før jeg dukket inn i handlingen igjen. Kapitlene er lange, og har sin egen avgrensede handling. Først er vi i København, så på båten mot Grønland, og senere møter vi Morten igjen, når han har vært fem av sine ti år i tjeneste på Grønland.
Her skjer det noe med hele teksten, og jeg detter brutalt av lasset. Det hoppes i handlingen, og jeg blir en smule forvirret. Herfra er det viktig å følge med på overskriftene og årstallene, for å henge med.
Første del av boken er en klar sekser mens den delen som foregår på Grønland er en treer i mine øyne. Språket flater ut, og jeg bruker mye av energien på å forstå hva som skjer og lure på hva som har skjedd, og hva som skal skje.
Mot slutten reiser han tilbake til København via Bergen. Vi får oppleve den store bybrannen i København i 1795, hvor jeg opplevde et glimt av bokens kvalitet fra de første 100 sidene, men når vi så går over til epilogen skjønner jeg atter lite. Hva er det forfatteren vil oppnå med denne hoppingen i tid?

Med tanke på at forfatteren faktisk har levd 15 år på Grønland, hadde jeg håpet å få en følelse med landet. I denne boken ble det full score for de delene hvor handlingen var i Danmark eller Norge, men handlingen fra Grønland var så oppstykket og forvirrende at jeg ikke fikk noe vettugt ut av det.
]1

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Boka starta treigt for meg, men etterkvart hadde ho meg. Eg blei med til Grønland og det danske livet saman med inuittane. Gjennom presten Falck blir vi kjent med korleis dei dansknorske herrane koloniserte øya.
Undervegs gjekk det opp for meg at eg visst svært lite om historia til den største øya i verda. Eigentleg litt flaut.Undervegs har eg retta litt på det.
Boka er tjukk og det er mykje lukt, frost og vatn i ho. Kim Leine fortente Nordisk råds litteraturpris for Profetene i Evighetsfjorden.
I bloggen Leselukkehar eg skrive litt meir om tankane rundt boka.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En mørk og dyster bok. Kim Leine får virkelig frem noen av de utfordringene menneskene på slutten av 1700-tallet kunne møte.

Jeg likte først ikke at boka var skrevet i presens, men dette gikk seg til etter hvert. Det kan hende boka passer best i denne verbformen.

Boka er lang, men ikke tung. Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Jeg er nødt til å innprente deg ikke å svare på spørsmålene mine med dine egne ord som om det var en alminnelig samtale, men å følge tekstens eksakte ordlyd.

Men hvis man sier det med sine egne ord, viser man jo at man har forstått tekstens betydning?

Det er mulig. Men dette er Guds ord, de skal ikke forstås, de skal læres. Bøy deg for Ordet, kvinne, gjør deg ikke til Herrens likemann!

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Men hva gjør kvinnene med sitt begjær? tenker han. Jo, han vet godt hva de gjør. De går til kirken med det. Til presten. Til meg. Og derfor er det viktig at jeg er en av dem som ingenting i livet må være ukjent for. Det er derfor jeg er her. Denne tanken beroliger ham litt.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

En dårlig beslutning i riktig tid er en bedre beslutning enn en riktig beslutning for sent.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Han har vært bekymret for søsteren, en trillrund liten smerte under ribbeina, men bekymringen viser seg å være geografisk og sultmessig betinget.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Du vet jo det, magister, at synder hoper seg opp fortere enn skarn på et fjøsgulv. Det skal måkes ut hver morgen.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Han legger fra seg brevet. Det faller til gulvet. Min Mor er død, sier han.
Heldig for henne, sier enken. Det er ikke lett å dø.
Jo, det er lett. Bare se på meg.
Du er ikke død. Du lukter bare vondt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Hun skal absolutt diskutere med Herren, det vil si med hans lokale stedfortreder, altså misjonær Falck. Og hvis hun ser sitt snitt til å sette han til veggs, nøler hun ikke med å gjøre det. Han er et lett bytte. Noen ganger føler han seg som en mus som belærer en katt om gode kostvaner.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

"Enda en kvinne som forbarmer seg over ham. Hva er det med disse kvinnene? Hva er det som tiltrekker dem hos en mann som ligger på bunnen av sin egen fornedrelse?"

Godt sagt! (4) Varsle Svar

De levde i skitt, men skitten hadde liksom en funksjon, den var naturlig og ikke noe som en behøvde skamme seg for. Når man blir kristen, tenker hun, først da blir skitten skitt, noe fremmed, noe som skal unngås og fjernes, noe som lukter ufyselig og føles skamfullt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Han setter sin lit til tiden , den kloke tiden, til jordens ufortrødne rotasjon og til hvordan allting ubønnhørlig skrider frem. Intet fortsetter å være det samme. Tiden er et fall, man faller og faller, og hvis man faller lenge nok, treffer man et eller annet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Skjønnlitteratur der handlingen er lagt til Grønland.


Godt sagt! (5) Varsle Svar

Onsdag den 30. oktober vet vi hvem som får Nordisk råds litteraturpris 2013. Her er noen av de nominerte


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Målet er minst 30 bøker


Godt sagt! (1) Varsle Svar

avkok av seneste lesing


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Thomas prøver seg på 12


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Oppdateres løpende


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er en liste over alt jeg har lest i 2019


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bøker jeg ønsker å lese før 2026 det året jeg blir 40


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Etter åndemaneren" av Kim Leine
  • "Avgrunnen" av Kim Leine
  • "Rød mann/sort mann - roman" av Kim Leine
  • "De søvnløse - roman" av Kim Leine
  • "Kalak - erindringsroman" av Kim Leine
  • "Tritonus - en skjærgårdsfortelling" av Kjell Westö
  • "Jordmora" av Katja Kettu
  • "Reisen til livsvannet" av Bergsveinn Birgisson
  • "Lyset bak øynene" av Tommi Kinnunen
  • "Karthago" av Joyce Carol Oates
  • "Mitt liv som rotte" av Joyce Carol Oates
  • "Veien ved Boolavaun" av Anne Enright
Alle bokanbefalinger for dette verket