Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En far og en datter blir brakt ombord på et seilskip. Jenta har feber, og bærer sår rundt halsen og i underlivet. Med dem er også et titalls andre syke. Året er 1775, og de skal til København, til Kong Fredriks hospital, for å bli helbredet for epidemien som har tatt så mange liv. Men overfarten er ikke uten farer, og jo lenger reisen drøyer, desto mer tiltar galskapen blant pasientene. Samtidig er faren vitne til at datteren, sakte, men sikkert, spises opp av sykdommen innenfra. Fra før har han mistet både sin kone og et annet barn. Han har bare henne igjen. Kommer hun til å overleve? Kongens hjerte er et tett og intenst menneskelig drama, basert på virkelige hendelser. Fram fra sidene stiger en bekmørk verden -- en helvetesberetning blant levende -- der døden truer overalt. Men samtidig er romanen også gjennomlyst av den sterkeste følelsen av dem alle: Kjærligheten til et barn. Det er mesterlig gjort, og beskrevet i et nær hypnotisk språk, som viser både døden og kjærlighetens nærvær i ett og det samme. Gaute Heivoll (f. 1978) debuterte i 2002. I 2010 fikk han sitt store gjennombrudd med romanen Før jeg brenner ned, som vant Brageprisen samme året. Romanen ble solgt til 17 land.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788210051616
EAN 9788210051616
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1700-tallet
Språk Bokmål
Sider 228
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
På midten av 1700-tallet ble Sørlandet herjet av en epidemi av radesyke. Sykdommen var helt forferdelig og artet seg ved at ofrene fikk svære væskende sår på hele kroppen, mens livskraften gradvis ebbet ut. Svært mange døde av denne sykdommen, som man antok var av venerisk karakter og en slags undergruppe av syfilis. Behandlingen som pasientene ble utsatt for, var imidlertid like fryktet som selve sykdommen. Den besto i at kvikksølv ble dryppet ned i sårsprekker, og førte etter hvert til at tungen hovnet opp og at man fikk smertefulle munnsår som til slutt førte til at tennene løsnet. Og man var selvsagt ikke sikret noen form for helbredelse, så bivirkningene kom gjerne i tillegg til den allerede grusomme og ikke minst skamfulle sykdommen.
I 1775 fikk legen Heinrich Deegen direktiver om å samle sammen pasienter med radesyke og bringe dem til Kong Fredriks hospital i København. Ombord kom et titalls pasienter, deriblant en ti år gammel jente og hennes far. Det er dette Gaute Heivoll har skrevet en roman om denne gangen. Som tidligere (bl.a. i "Før jeg brenner ned" og "Himmelarkivet" har han gravd i gamle arkiver og funnet en liten flik av en historie fra virkeligheten, og så har han spunnet videre på dette. Resultatet er en fantastisk roman! Som i følge forfatteren selv er blitt til "i den klare lufta mellom virkelighet og drøm ..."
Vi følger den navnløse jenta og hennes far på overfarten fra Norge til Danmark. Jenta er alvorlig syk og har store sår på kroppen, særlig i underlivet. Faren, som i utgangspunktet er frisk, er svært bekymret for datteren sin, som er den siste han har igjen av familien etter at hans kone og deres andre barn er døde av den samme sykdommen. Kjærligheten vi blir vitne til mellom far og datter er rørende, og dette blir helt avgjørende for viljen til å leve. Kommer datteren til overleve, og kan faren unngå å bli smittet når han lever så tett både på henne og de andre pasientene om bord? Kan de stole på at legen virkelig vil deres beste? Og vet egentlig kongen av Danmark at de er på vei?
"Vet du hvem jeg så?
Nei, sa han.
Jeg så kongen. Han kom til meg.
Kongen?
Han var der. Han kom til meg.
Han svarte ikke.
Han holdt rundt meg, sa hun lavt.
Han lå urørlig og fikk ikke fram et ord.
Jeg hørte det, hvisket hun. Jeg hørte hjertet hans." (side 222)
Jeg mener at Heivoll har klart det igjen. Atter en gang har han skrevet en vakker og vár bok om en hendelse som ellers ville gått i glemmeboken - eller knapt ville ha blitt ofret noen oppmerksomhet over hode. Med utgangspunkt i en virkelig hendelse har han diktet seg inn i hvordan det må ha vært å være pasient ombord på skipet som skulle frakte dem til Kong Fredriks hospital i 1775. Den stigende desperasjonen om bord etter hvert som sykdomsforløpet hos de enkelte pasientene svingte, er skrevet med en inderlig innlevelse som gjør det umulig å sitte uberørt tilbake. Legen Heinrich Deegen har for øvrig virkelig eksistert.
Ikke forvent en actionfylt roman! Dette er derimot en stillferdig historie om enkle mennesker (det var som regel de som pådro seg denne sykdommen), hvis eneste håp var å overleve. Dialogene dem i mellom bærer også preg av enkelhet. Heivoll beskriver pasientenes lidelser så intenst og nært at jeg omtrent kjente smerten i min egen kropp. Jeg trodde for øvrig at dette kom til å bli en lettlest bok, men erfarte etter hvert at den krevde å bli lest nokså langsomt. Forfatteren er tidligere blitt kritisert for sin bruk av metaforer, mens min påstand er at få behersker dette slik nettopp han gjør det. Romanen bærer i det hele tatt preg av å være svært gjennomarbeidet rent språklig. Her kan det ikke bli noe annet enn terningkast fem!
Jeg legger ved linken til bokomtalen på bloggen min: "Kongens hjerte"
Fra 1728 og en far som reiser med sin datter til København og Kong Fredriks hospital. Mye sykdom og fælt. Jenta overlever heimturen men faren døyr.
Dette er basert på faktiske hendeler, men det finnes lite fakta.
Om radesyka. En far og hans datter som reiser Oslo - Kristiansand tur/retur med båt.
Dette var mitt første møte med Gaute Heivoll. Boken var over gjennomsnitt bra , men han hadde det alt for travelt med slutten. Det blir nok flere bøker av han etter dette , skulle en tro , men verden er full av bøker.
Han så henne bøye seg fram og drikke av den speilsvarte kulpen, og han så at hun drakk sitt eget ansikt.
Små drypp av fuglekvitter ble ført med brisen fra et sted inne på land.
En gang utpå ettermiddagen brøt sola gjennom skyene. Flere tinnsøyler sto inn skipsgluggen og gnistret i halmrusket som drev gjennom rommet
Herren velsigne oss , sa styrmannen.
Herren velsigne oss alle.
Han så opp på herrens siste måltid , og disiplene rundt bordet , kledd i grå og røde skjorter , og han så Johannes malt som et barn , lent mot Herrens bryst.
Mørket lå hardnakket rundt ham.
Enda et døgn lå han og kjente på gleden .
Han så på de to søivfislene. De nærmet deg varsomt fra hver sin kant . De hadde ikke øyne , likevel så de ham. Han strakte hendene ut, og de vel ikke unna. Så var hun der. Han sank på kne og lente jo Det mot brystet hennes mens mudder og grums steg opp omkring dem og skygget for sola. Han lyttet lenge så sa han navnet hennes.
Oppdaget at det å lage liste her var en fin måte å holde oversikten over hvilke bøker jeg har lest. Lister er i grunnen sabla greit... Suksessen fra 2010 fortsetter, her kommer listen for 2011-bøkene
Her er ei liste over bøkene eg har planer om å lesa hausten 2011. Det kjem nok endringar på lista etterkvart som eg oppdagar nyheiter som må lesast. Ser heller ikkje vekk frå at eg er ein smule optimistisk når det gjeld antal bøker på lista.
**
**
Skjønnlitteratur satt i historiske omgivelser. Fra romaner satt til eldre historiske omgivelser (f.eks. Jan Guillous trilogi om Arn Magnusson satt til Middelalderen), til nyere historiske omgivelser (f.eks. Anne Karin Elstads slektskrønike "Folket på Innhaug" satt til 1800-tallet, og Erling Pedersens slektskrønike om Anna og Johan satt til 1900-tallet).